Hjernesvulst

Hva er hjernesvulst?

Hjernesvulst (kreft i hjernen) er en ondartet svulst som oppstår inne i hjernen. Hjernesvulst kan også være spredning av metastaser (dattersvulster) fra andre kreftsykdommer, f.eks. lungekreft eller brystkreft. Dette avsnittet beskriver kun de kreftsykdommer som oppstår fra hjernevevet (primære hjernetumorer). Les mer om kreft.

Hvordan forløper sykdommen?

Svulster kan oppstå et hvilket som helst sted i hjernen. Når svulsten vokser, ødelegges omkringliggende hjernevev, og trykket i hjernen kan stige. Det finnes mange forskjellige slags svulster, noen er godartede og langsomt voksende, andre er ondartede og vokser hurtig, og sprer seg til andre steder i hjernen. Overgangen fra en godartet til en ondartet svulst er glidende. Noen svulster er godartede på tidspunktet hvor diagnosen stilles, men endrer seg etter hvert (årevis) til å bli ondartede.

Hovedparten av svulstene kommer igjen etter operasjon, og ofte i en mer ondartet form. Andre forblir godartede, men kan likevel vokse så mye at man dør av det. Forløpet av sykdommen er svært varierende, og avhenger av krefttypen og hvor i hjernen svulsten sitter. Svulsten kan spre seg til resten av hjernen og til ryggmargen, men den sprer seg sjelden videre. Uten behandling kan en kreftsykdom i hjernen medføre døden i løpet av kort tid.

Hvem får sykdommen?

Alle kan få hjernesvulst. Det finnes spesielle svulster som spesielt oppstår hos barn, og andre typer som spesielt oppstår hos voksne.

Hva er årsaken til hjernesvulst?

Man kjenner ikke årsaken til hjernesvulst. Det finnes spesielle typer (f.eks. retinoblastom) som er arvelige.

Symptomer

Symptomene på sykdommen kan i begynnelsen være hodepine, svimmelhet, kvalme og brekninger. Sykdommen kan også medføre dobbeltsyn, lammelser, sanseforstyrrelser, vansker med å styre armer og ben, usikker gangfunksjon eller krampeanfall. Hos noen sees endret personlighet og hukommelsesvansker. Hvis svulsten fortsetter å vokse, vil symptomene forverres og til sist medføre bevisstløshet og død.

Undersøkelser

Du vil få en CT- eller MR-skanning av hjernen. I noen tilfeller vil det også foretas en undersøkelse av ryggmargsvæsken ved en lumbalpunktur. Hvis skanningene bekrefter mistanken om kreft, må du få tatt en vevsprøve (biopsi) fra svulsten. Diagnosen stilles ved å undersøke vevsprøven i mikroskop.

Behandling

  • Operasjon: Hos en del pasienter kan svulsten fjernes helt eller delvis ved operasjon. Noen svulster har en uheldig plassering dypt inne i hjernevevet og kan ikke fjernes ved operasjon, fordi en slik operasjonen vil medføre at man skjærer gjennom deler av hjernen som ikke tåler skader.

  • Strålebehandling: Ved svulster som ikke kan opereres, eller svulster som kommer tilbake etter operasjon, kan man gi strålebehandling. Behandlingen gis 25-30 ganger, med 1 behandling hver hverdag.

  • Kjemoterapi: Ved noen kreftformer gis celledrepende behandling (cellegift), enten samtidig med strålebehandlingen, eller hvis svulsten kommer tilbake, etter strålebehandling. Det anvendes primært alkylerende midler, og formålet med behandlingen vil da være å lindre symptomene, da helbredelse ikke er mulig. Spesielle typer av kreft i hjernen kan behandles med en enzymhemmer (everolimus), hvis operasjon ikke er mulig.

Kjemoterapi og strålebehandling kan gi kvalme - derfor vil du få kvalmestillende medisin umiddelbart før kjemoterapien og i de påfølgende dagene.

Spesielle forhold hos barn

Behandlingen er den samme hos barn og voksne, men det går generelt bedre for barn.

Sist revidert: 08.03.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.