Bukspyttkjertelkreft

Hva er bukspyttkjertelkreft?

Bukspyttkjertelkreft er en ondartet svulst som oppstår i bestemte celler i bukspyttkjertelen. Les mer om kreft.

Hvordan forløper sykdommen?

Bukspyttkjertelkreft er en svært alvorlig sykdom. Utfallet er avhengig av om svulsten har spredt seg. Både galleganger og tolvfingertarm ligger nære bukspyttkjertelen, så hvis svulsten vokser, kan begge disse trykkes sammen. Hvis tolvfingertarmen klemmes sammen, vil man få brekninger kort tid etter måltidene, og hvis gallegangen trykkes sammen, får man gulsott med kvalme og hudkløe.

Hvem får sykdommen?

I 2010 fikk 650 personer kreft i bukspyttkjertelen (pankreas) i Norge. Sykdommen oppstår like ofte hos menn og kvinner. De fleste pasientene er eldre enn 50 år.

Hva er årsaken til bukspyttkjertelkreft?

Man kjenner ikke årsaken til bukspyttkjertelkreft, men det later til at alkohol, fettrik kost og røyking øker risikoen.

Symptomer

Symptomene på bukspyttkjertelkreft er i starten ikke særlig karakteristiske. Hyppige symptomer er vekttap, smerter i magen og diaré. En svulst i bukspyttkjertelen kan i noen tilfeller trykke på gallegangen som fører fra leveren til tarmen. Dermed opphopes gallefargestoffer (bilirubin), og man utvikler gulsott. Opphopningen av gallefargestoffer i huden kan gi kraftig hudkløe.

Undersøkelser

Sykdommen er i tidlige stadier vanskelig å diagnostisere, fordi symptomene er ukarakteristiske, og fordi svulsten ligger skjult i bukspyttkjertelen. Svulsten kan derfor ikke umiddelbart finnes ved alminnelige undersøkelser.

Når det er mistanke om kreft i bukspyttkjertelen, anvendes det forskjellige slags skanninger. Ved hjelp av ultralydsskanning kan det tas vevsprøve fra svulsten. Diagnosen stilles ved å undersøke vevsprøvene fra svulsten i mikroskop. Ved andre skanninger, CT-skanning eller MR-skanning, tas en lang rekke bilder av kroppens indre, bl.a. bukspyttkjertelen og dens omgivelser. Man kan så bedømme svulstens størrelse, plassering og eventuelle dattersvulster (metastaser).

Hvis du har utviklet gulsott, foretas det en røntgenundersøkelse av galleganger og bukspyttkjertelgang. Ved hjelp av en kikkert (endoskop), innføres røntgenkontrastvæsken til gallegang og bukspyttkjertelgang.

Behandling

Behandlingen avhenger av hvor fremskreden sykdommen er når diagnosen stilles:

  • Hvis svulsten er funnet tilstrekkelig tidlig og ikke har spredt seg (ikke dannet metastaser), kan den fjernes ved operasjon. Etter operasjonen anvendes vanligvis forebyggende (adjuverende) cellegift, som reduserer risikoen for å få tilbakefall. Det anvendes gemcitabin, som i alt gis 18 ganger, og behandlingen strekker seg over 6 måneder.

  • Hvis kreften ikke kan fjernes ved operasjon, er det mulighet for behandling med stråler eller medisin (cellegift). Hvis det finnes metastaser i andre organer (vanligvis i leveren), er det mulighet for behandling med livsforlengende cellegift.

  • Hvis svulsten ikke kan fjernes helt, foretas en operasjon (såkalt shunt- eller bypassoperasjon), hvor mat og ev. også gallen ledes utenom kreftsvulsten. Hvis kreftsvulsten trykker på gallegangen og gir alvorlig gulsott, kan det legges inn et tynt plastikkrør i den sammentrykte gallegangen. Gallen kan heretter renne ned i tarmen.

Behandling med medisin (kjemoterapi)

Valg av kjemoterapi avhenger av:

  • din alder

  • din fysiske form og eventuelle andre sykdommer

  • dine symptomer fra kreftsykdommen.

Kjemoterapi kan ikke helbrede bukspyttkjertelkreft, men gemcitabin kan lette symptomene og forlenge livet. De siste 3 årene er det skjedd et stort fremskritt i medisinsk behandling av fremskreden kreft i bukspyttkjertelen. Det er kommet nye behandlingsmuligheter, som er mer effektive enn de gamle, men de har dessverre flere bivirkninger, og tolereres som regel kun av pasienter i god fysisk form.


1. linjebehandling 

Hvis du er i riktig god fysisk form og ikke har andre belastende sykdommer, kan du behandles med en kombinasjon av cellegift, kalt FOLFIRINOX. I denne behandlingen får du fire forskjellige stoffer (fluorouracil, folininsyre, irinotekan og oksaliplatin). Behandlingen gis annenhver uke og foregår ambulant.

 

Hvis du er svekket av kreft, men stadig er i tilstrekkelig god fysisk form, kan du behandles med 2 forskjellige stoffer: gemcitabin og paclitaksel.

Hvis du ikke tåler kombinasjonsbehandling, kan du behandles med gemcitabin alene.

Ovennevnte behandlinger kalles 1. linjebehandling. Som minimum vil man under kjemoterapi oppnå at kreftsvulsten hverken vokser eller angriper andre organer, og symptomene fra kreften blir mindre enn før behandlingen. Som regel vurderes effekten av behandlingen ved hjelp av CT-skanning. Der finnes også en blodprøve (tumormarkør), som kalles Ca. 19-9, som er meget forhøyet før kjemoterapi, men faller betydelig hvis behandlingen virker.

 

2. linjebehandling

Hvis 1. linjebehandling ikke lenger kan kontrollere kreften, kan behandling med andre stoffer være aktuelt (2. linjebehandling). Hvis det er gått lang tid (vanligvis over 1 år) så vil man bli tilbudt behandling med de samme stoffene som første gang.


 

Kjemoterapi kan gi kvalme - derfor vil du få kvalmestillende medisin umiddelbart før kjemoterapien og i de påfølgende dagene.

Sist revidert: 08.03.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.