Kreft

Hva er kreft?

Kreft (cancer) er en sykdom som oppstår når noen celler et sted i kroppen mister selvkontroll. Cellene begynner å dele seg og vokser uten hemning. Det skjer fordi arvematerialet (DNA), som styrer cellenes aktivitet, blir skadet. Endringer i arvematerialet, som står bak kreftens utvikling, kalles mutasjoner. De voksende cellene med skadet arvemateriale kan enten danne en svulst, f.eks. ved brystkreftlungekreft eller tarmkreft, eller spre seg i kroppen uten å danne en svulst, f.eks. ved leukemi.

Hvordan forløper sykdommen?

En kreftsvulst kan ødelegge et livsviktig organ i kroppen, f.eks. leveren, hjernen eller lungen. Kreft kan også skade hele kroppen, da den kan påvirke immunforsvar, ernæring og kroppens aktivitet. Derfor er kreft en livstruende sykdom.

Kreft kalles en ondartet (malign) sykdom og kreftsvulst kalles en ondartet svulst. Når kreftcellene vokser, blir de normale cellene omkring kreftsvulsten ødelagt. Kreftcellene kan også flytte seg fra det organet hvor kreften er oppstått, til andre organer, og det kan oppstå metastaser (dattersvulster). Tykktarmskreft kan f.eks. spre seg til lymfeknuter, leveren og lungene. Kreftcellene kan vandre via lymfe- og blodbaner.

Hvem får sykdommen?

Over 30 099 nordmenn fikk kreft i 2012. Kreft er like vanlig hos kvinner som hos menn, men det er litt flere menn enn kvinner som får stilt en kreftdiagnose.

Hva er årsaken til kreft?

Kreft kan oppstå i stort sett hvert eneste organ i menneskets kropp. Det fins over 200 forskjellige kreftformer. Årsaken til kreft er ofte et samspill mellom livsstil, arv og miljø.

Symptomer

Symptomer på kreft er veldig forskjellige og avhenger av hvilket organ som er angrepet. Mer om årsak og symptomer finnes i beskrivelsen av de forskjellige kreftformene.

 

Prognosen

Overlevelse er meget forskjellig ved forskjellige kreftformer. Kreft i bukspyttkjertelen (pankreascancer) dreper dessverre nesten alle pasienter innen det er gått 5 år siden diagnosen ble stilt. Til gjengjeld er prognosen ved testikkelkreft meget bedre, og over 90 prosent av pasientene kan helbredes.

Undersøkelser

De undersøkelser som blir foretatt kan være forskjellige. Det kommer an på hvilken kreftform som er mistenkt.

 

Vanligvis kan følgende undersøkelser være aktuelle:

  1. blodprøver

  2. kikkhullsundersøkelser, f.eks. gastroskopi

  3. skanninger og bildeundersøkelser.

 

Kreftdiagnosen kan først stilles når en vevsprøve (biopsi) tatt fra svulsten viser at det er snakk om kreftceller. 

 

Det går som regel 7-10 dager innen du kan få svar på hva vevsprøven viser. Vevsprøven undersøkes i mikroskop. I mikroskopet kan legen se om det er kreftceller til stede, og hvilken type kreftceller det dreier seg om. Vevsprøven kan også vise hvor aggressive kreftcellene er. Alle disse opplysningene er nødvendige for at legen skal kunne stille diagnosen og velge best mulig behandling til deg.

 

Stadieinndeling

Forskjellige kreftformer behandles forskjellig. Valg av beste behandling avhenger også av kreftstadium. Man vurderer bl.a. hvor mye kreften har spredt seg i kroppen. Denne prosedyren kalles stadieinndeling (staging). Når det er mulig å fjerne kreften ved operasjon, blir stadieinndelingen supplert med informasjon fra undersøkelse av svulsten som ble fjernet. 

 

Det er tre ting som bedømmes:

  1. selve svulstens størrelse, som kalles T (fra latinsk tumor, som betyr svulst)

  2. tilstedeværelse av kreftceller i lymfeknuter som fjernes sammen med kreftsvulsten, som kalles N (fra latinsk nodi, som betyr lymfeknuter)

  3. tilstedeværelse av metastaser i andre organer, som kalles M (fra latinsk metastases, som betyr metastaser).

 

Ved bokstavene T, N og M settes forskjellige tall. Ved T kan det stå enten 1, 2, 3 eller 4. Tallet er høyere jo større svulsten er. Ved N kan det stå enten 0, 1, 2 eller 3. Jo høyere tallet er, jo flere lymfekjertler inneholder kreftceller, mens 0 betyr at det ikke finnes kreftceller i lymfekjertlene. Ved M kan det stå enten 0 eller 1. Når det ikke finnes metastaser, settes det 0, mens 1 betyr at kreften har spredt seg til andre organer og har dannet metastaser.

 

Når både T, N og M er bedømt, tildeles det et romersk tall fra I til IV, som står for klinisk stadium:

  • I eller II betyr at det ikke finnes kreftceller utenfor svulsten (I betyr en mindre svulst og II betyr en større svulst)

  • III betyr at det finnes kreftceller i lymfekjertler omkring svulsten

  • IV betyr at det finnes metastaser i andre organer.

 

Denne fordelingen i fire kliniske stadier har meget stor betydning for valg av best mulig behandling. De fleste pasientene med kreft i stadium IV kan ikke helbredes. Til gjengjeld er fremtidsutsiktene ved stadium I eller II mye bedre, og de fleste pasientene er helbredet for kreft 5 år etter at diagnosen ble stilt.

Behandling

Når legen skal velge behandling for en pasient som er rammet av kreft, må det tas hensyn til følgende faktorer:

  1. kreftform

  2. kliniske stadium - hvor fremskredet (avansert) er kreften

  3. symptomer pga. kreftsykdommen

  4. pasientens fysiske form og eventuelt andre sykdommer

  5. pasientens medisinering

  6. pasientens ønsker.

 

Legen velger mellom følgende behandlingsformer:

  1. operasjon

  2. strålebehandling

  3. medisinsk behandling, herunder cellegift, hvor det brukes celledrepende midler (antineoplastika). 

 

Når kreften kan fjernes fra kroppen, og pasienten kan helbredes, er det snakk om helbredende (kurativ) behandling. Når kreften er meget fremskreden og ikke kan fjernes, er det snakk om livsforlengende (palliativ) behandling.


 

Operasjon

Operasjon anvendes som regel ved klinisk stadium I eller II. Operasjon kan også gjennomføres ved stadium III, men det krever ofte enten medisinsk behandling eller strålebehandling før operasjon. Flere pasienter tilbys også medisinsk behandling og strålebehandling etter operasjon. Denne behandlingen kalles forebyggende behandling, da den reduserer risiko for tilbakefall (residiv) av kreftsykdommen. Ved noen kreftformer (f.eks. tykktarmskreft) er det mulig å fjerne metastaser.


 

Strålebehandling

Strålebehandling kan anvendes som forbehandling før operasjon. Denne formen for behandling kan også brukes som forebyggende behandling etter operasjon. Strålebehandling brukes også mot kreft som ikke kan fjernes ved operasjon.


 

Medisinsk behandling

Medisinsk behandling omfatter både cellegift, antistoffer, hormoner og antihormoner og biologisk medisin. Denne behandlingen kan brukes både før og etter operasjon. Medisinsk behandling anvendes også som livsforlengende (palliativ) behandling, når det ikke er mulig å fjerne kreften. 

 

Cellegift er den eldste formen for medisinsk kreftbehandling. Den rammer både kreftceller og normale celler, og gir derfor flere bivirkninger. Antistoffer, som er rettet mod bestemte proteiner produsert av kreftcellene, forsterker virkningen av cellegift. 

 

Hormoner og antihormoner anvendes mest mot brystkreft og prostatakreft, da begge kreftformene kan være avhengige av hormoner, hhv. østrogener og testosteron. 

 

Biologiske legemidler bremser bestemte mekanismer i kreftcellene. Det betyr at kreftcellene får mindre sjanse for å overleve. Herunder hører f.eks. proteinkinasehemmere, biologiske cytoregulatorer m.m. Biologiske legemidler anvendes vanligvis i form av piller, og har relativt færre bivirkninger enn cellegift.  

 

Hovedproblemet ved medisinsk kreftbehandling er kreftcellenes forsvar mot virkning av medisinen. Denne mekanisme kalles resistens. I begynnelsen av behandlingen er det ofte god effekt, dvs. kreftcellene blir drept, og kreftsvulstens vekst går i stå, eller den skrumper. Ettersom tiden går lærer kreftcellene seg dessverre hvordan de kan unngå å bli drept av medisinen. Når kreft ikke lenger reagerer på behandlingen, må det brukes annen medisin eller andre behandlingsformer.


 

Standard og eksperimentell behandling

I Norge er kreftbehandlingen godt strukturert. Det betyr at det finnes nasjonale retningslinjer for behandling av forskjellige kreftformer. Hver avdeling som behandler kreft, har også detaljerte instrukser og retningslinjer for behandling. Disse retningslinjene og instruksene omfatter de former for kreftbehandling som anses for å være vitenskapelig begrunnet og akseptert internasjonalt. De behandlinger som anvendes i henhold til retningslinjer kalles standardbehandlinger.

 

Når standardbehandling ikke lenger kan anvendes, kan kreftpasienten bli tilbudt å delta i en vitenskapelig forsøksprotokoll, hvor det undersøkes ny medisin, som kan være aktiv mot kreft. Denne behandlingsformen kalles eksperimentell kreftbehandling. Kreftpasienten kan også bli tilbudt å delta i en vitenskapelig forsøksprotokoll, hvor man sammenligner en ny behandling som kan være mer aktiv mot kreft, med en standard behandling.

 

Det er gjennom slik vitenskapelig innsats at kreftbehandlingen gjennom årene er blitt bedre og bedre.

Sist revidert: 08.03.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.