Kols

Hva er kols?

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en sykdom der lungefunksjonen er varig nedsatt på grunn av forsnevring av luftveiene og ødeleggelse av lungevevet. Kols er en annen sykdom enn astma. På grunn av den sterke relasjonen til røyking kalles sykdommen noen ganger for røykelunger, men denne betegnelsen er misvisende, da man godt kan få sykdommen selv om man ikke har røyket.

Hvordan forløper sykdommen?

kols utvikler seg over mange år. De fleste som får sykdommen, får først stilt diagnosen omkring 60-årsalderen, men enkelte røykere kan få symptomene allerede i 40-årsalderen. Da kols utvikler seg gradvis, blir de første symptomene som regel oppfattet som «røykhoste», mens det er snakk om en begynnende kronisk lungesykdom. Senere kan det komme mer konstant hoste og oppspytt, og etterhvert åndenød, som i starten kun kjennes ved større fysiske anstrengelser.

Hvis sykdommen skrider frem, tiltar åndenøden og kan være til stede ved ganske lette anstrengelser, f.eks. korte gåturer. Det lumske ved kols er at man kan utvikle sykdommen selv om man ikke har hatt kronisk hoste eller oppspytt. Karakteristisk for sykdommen er hyppige lungeinfeksjoner som akutt bronkitt eller lungebetennelse. Etter hvert som sykdommen skrider frem, kan åndenøden bli invalidiserende og gi lungesvikt, slik at lungene ikke kan forsyne kroppen med tilstrekkelig oksygen. Hvis sykdommer fortsetter å utvikle seg, kan den føre til mange innleggelser, og ha dødelig utgang.

Hvem får sykdommen?

Kols opptrer mest hos middelaldrende og eldre. Alvorlig sykdom sees svært sjelden hos personer som aldri har røykt.

Hva er årsaken til kols?

Røyking er langt den viktigste årsaken, men sterk luftforurensning på arbeidsplassen kan også føre til at du utvikler kols. Alminnelig byforurensning og passiv røyking spiller her en mindre rolle, men kan forverre symptomene hvis du allerede har kols.

Symptomer

De viktigste symptomene er åndenød, tilbakevendende lungeinfeksjoner, hoste og oppspytt. Når sykdommen skrider frem, kan uttalt åndenød føre til at du blir bevegelseshemmet og får meget dårlig kondisjon. Det forverrer åndenøden ytterligere. Lungeinfeksjonene kan kreve hyppige sykehusinnleggelser. Ofte opptrer en rekke andre tilstander sammen med kols (vekttap, hjertesykdom, depresjon og benskjørhet), og det kan også være med på å nedsette livskvaliteten.

Undersøkelser

Hvis du røyker og har varig hoste og oppspytt og eventuelt også åndenød (f.eks. ved gange i jevnt terreng), kan legen lett få mistanke om at du har kols. Legen kan benytte noen enkle undersøkelser til å vurdere sykdommen:

  • En lungefunksjonsundersøkelse (pusteprøve) viser om lungekapasiteten er nedsatt

  • En røntgenundersøkelse av brystkassen for å se om det er lungebetennelse eller en annen lungesykdom

  • Undersøkelse av oppspytt for å påvise eventuelle bakterier

  • Undersøkelse av oksygenmengde i blodet.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Den beste forebyggelse av kols er å la være å røyke. Hvis du allerede har fått kols, så er det av aller største viktighet å slutte å røyke. Røykestopp gjør at hoste og oppspytt avtar i løpet av noen måneder, og at tendensen til lungeinfeksjon nedsettes. Røykestopp fører også til at lungekapasiteten bevares fremover, men dessverre kan du ikke gjenvinne den allerede tapte delen av lungefunksjonen. For å unngå utvikling av dårlig kondisjon, som kan belaste lungene ytterligere, er det viktig at du mosjonerer så mye som mulig. Det gjelder også pasienter med alvorlig kols, som trenger permanent oksygenbehandling. Det finnes spesielle behandlingsprogrammer med individuelt tilrettelagt fysisk trening og undervisning. Da store måltider kan forverre åndenød, bør du innta små hyppige måltider og ev. supplere med ernæringstilskudd i form av næringsholdig drikke. Det er viktig at du unngår å bli undervektig.


Medisinsk behandling:

Den medisinske behandlingen har til formål å lindre åndenød og å forebygge og behandle akutte forverringer. Forverringene kalles ofte eksaserbasjoner, og skyldes som regel lungeinfeksjoner på grunn av virus eller bakterier. Ved behandling av åndenød anvendes legemidler som utvider luftveiene. Disse midlene tas best som inhalasjoner, men finnes også i tablettform. Det finnes flere typer, som virker fra ca. 3 til 24 timer, og i noen preparater har man kombinert to forskjellige legemidler i samme inhalator. For at legemidlene kan virke etter hensikten, er det viktig at du utfører inhalasjonen korrekt. Under fanen «Pasienter» finner du lenken «Bruk av inhalatorer» til oversikten over filmer om korrekt bruk av inhalatorer.

Til forebyggelse av akutte forverringer anvendes også legemidler til inhalasjon; langtidsvirkende luftveisutvidende midler og/eller inhalerte binyrebarkhormoner. I tilfeller av akutt forverring, hvor bakterier er involvert, anvendes antibiotika, primært bredspektrede penicilliner i kombinasjon med binyrebarkhormon som tabletter i 5-10 dager. Ved penicillinallergi kan du ta doksysyklin.

Har du kols, anbefales det å bli vaksinert mot influensa, og hvis du har alvorlig kols, er det også fornuftig å bli vaksinert mot lungebetennelse.

En del pasienter med kols har så dårlig fungerende lunger, at det er behov for permanent oksygentilskudd, som gis via en tynn plastslange som plasseres i neseborene. Oksygenet kan komme fra en flaske eller fra en oksygenkonsentrator.

Sist revidert: 13.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.