Kjønnsvorter

Hva er kjønnsvorter?

Kjønnsvorter (kondylomer) er vortelignende knopper som skyldes infeksjon med humant papilloma-virus (HPV). De sitter spesielt på kjønnsorganene og ved endetarmsåpningen.

Hvordan forløper sykdommen?

Kondylomer kan forsvinne av seg selv - som de fleste andre infeksjoner. Men de kan også være svært motstandsdyktige overfor behandling og holde seg lenge. Men det er sjelden at noen har kondylomer etter 40-års-alderen. Forløpet er ofte langvarig, men utsikten til helbredelse er god. Visse HPV-typer, som er beslektet med kondylomvirus, kan gi celleforandringer og være årsak til livmorhalskreft. Men det er viktig å fremheve at hos langt de fleste mennesker forsvinner disse HPV-typene uten å fremkalle sykdom.

Hvem får sykdommen?

Seksuelt overførte infeksjoner som kondylomer rammer spesielt yngre mennesker i alderen 15-25 år. Hos gravide er kondylomene ofte forholdsvis store og vanskelige å behandle.

Har du nedsatt immunforsvar, har du større risiko for å utvikle kondylomer.

Hva er årsaken til kjønnsvorter?

Kondylomer skyldes en virusinfeksjon med HPV. Den smitter ved tett kroppskontakt, og derfor spesielt ved seksuell kontakt. Noen får kondylomer 2-3 måneder etter smitte, men det kan gå mange måneder etter at du er blitt smittet innen kondylomene viser seg. Mange er smittet med kondylomer uten å vite det, da infeksjonen kan forløpe uten at man oppdager de små og noen ganger flate kondylomene.

Symptomer

Du får blomkålaktige 1-5 mm store vorter, som særlig sitter på og omkring kjønnsorganene. Hos kvinner sitter de oftest på skamleppene og ved endetarmen. Hos menn oftest på penishodet, penisskaftet og ved endetarmen. Hvis man har hatt ubeskyttet analsex, kan kondylomene sitte i endetarmen.

Undersøkelser

Kondolymer er lett gjenkjennelige. Derfor er det sjelden grunn til at legen må foreta særlige undersøkelser for å kunne stille diagnosen. I tvilstilfeller tar legen en vevsprøve (biopsi) eller et utstryk, som blir sendt til undersøkelse for HPV. Kvinner som har eller har hatt kondylomer, har ikke økt risiko for å få celleforandringer, og skal bare følge de anbefalte forebyggende undersøkelser.

Behandling

Det finnes ingen behandling som med sikkerhet fjerner kondylomer.

  • Podofyllotoksin: Du kan selv pensle dem morgen og kveld tre dager i strekk hver uke med en podofyllotoksin-oppløsning som hemmer celledelingen i huden som behandles.

  • Imiquimod stimulerer immunforsvaret. Det fås som en krem som du skal smøre på kondylomene tre ganger i uken.

Kondylomene forsvinner som regel under en av disse behandlingene, men en del kommer igjen. Hvis lokal behandling ikke hjelper, kan du få fjernet kondylomene ved at legen fryser, klipper eller brenner de vekk, eventuelt med laser. Men også ved disse behandlingene er det risiko for at kondylomene kommer igjen.


Forebygging

Det er i dag mulig å vaksinere mot HPV, og derved forebygge smitte med kjønnsvorter. Vaksinen tilbys alle jenter fra 12 år gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen gis 3 ganger i løpet av 6 måneder. Vaksinen har ingen sikker effekt på kjønnsvorter.

Spesielle forhold hos barn

En gravid med HPV-infeksjon kan smitte barnet sitt ved fødselen, så det får kondylomer (papillomer) på stemmebåndene. Hos barn kan det også sees kondylomer ved endetarmen. I de fleste tilfeller vil virus være overført ved fødselen eller ved smitte fra fingre. Kun i sjeldne tilfeller vil det være grunn til å mistenke seksuelt misbruk.

Sist revidert: 07.03.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.