Hull i tennene

Hva er hull i tennene?

Hull i tennene kalles på fagspråk karies, og er den vanligste sykdommen i munnhulen. Karies kan utvikles på tyggeflatene, langs tannkjøttet, på tannflater som ligger mot hverandre, og på rotoverflaten hvis tannroten er blottet. Karies forekommer på både melketenner og permanente tenner.

Hvordan forløper sykdommen?

Tennenes emalje består hovedsakelig av mineraler, inkludert mineralene kalsium- og fosfatsalter (ca. 96%). Tannbenet (dentin) under emaljen består også av kalk og fosfat, men inneholder også organisk vev (kollagen). På stedene på tennene hvor mineralet gradvis oppløses, skjer det i første omgang en fargeendring. Når karies begynner å vokse i dybden, kan danne et hull i tannen. Det kan være at du selv oppdager kariesangrepet, ved at en bit av tannen brekker av. Forløpet fra karies i tidlig fase til dannelsen av en hull kan være raskt (måneder) eller langsomt (år).

Hvem får sykdommen?

De fleste får karies på et eller annet tidspunkt, men noen får mer karies enn andre. Det kan skyldes forskjellige risikofaktorer som:

  • antall måltider og mellommåltider

  • sukkerforbruk (både mengde og hyppighet)

  • tannpussingsvaner

  • innholdet av naturlig fluorid i drikkevannet ditt

  • sammensetningen av bakterier i munnhulen.

  • sykdommer og medisin som kan påvirke spyttmengden og spyttkvaliteten

  • sukkerholdig medisin

  • stråleskade på tenner og spyttkjertler.

Hva er årsaken til hull i tennene?

Når det blir ubalanse mellom bakteriene og miljøet i munnhulen, kan dannes karies. Karies utvikles på de tannflatene hvor det er mulighet for opphopning av kariogent plakk, som er bakteriebelegg som fremmer utvikling av karies.


Syreangrep

Bakteriene fordøyer sukker fra kostholdet vårt, og omdanner det til organiske syrer. Syren medfører et syrefall (lavere pH-verdi), og tannens mineraler oppløses gradvis. Det oppstår et syrefall i de første 5 minuttene etter at du har inntatt sukker. pH-verdien blir normal igjen etter 20-40 minutter, til du igjen spiser sukker.

Symptomer

Til å begynne medkan det sees fargeendringer på tannens emaljeoverflate, men du kjenner ikke kariesangrepet. Hvis de gode forholdene for kariesutvikling ikke endrer seg, sprer kariesangrepet seg i dybden, uten at du får smerter. Derfor har du heller ikke noe inntrykk av hullets størrelse, før tannlegen eller tannpleieren forteller om det. Hvis hullet når tett innpå eller helt inntil tannerven, kan det begynne å gjøre vondt. Tannen begynner å reagere på søt kost og søte drikker, kulde og varme.

Tannpinen kan bli verre hvis du får nervebetennelse, eller hvis betennelsen sprer seg til benet omkring tannens rotspids (rotspissbetennelse). Uten behandling kan det føre til at du får en tannbyll. Derfor er det viktig at hullet i tannen blir oppdaget og behandlet så tidlig som mulig.

Undersøkelser

Tannlegen eller tannpleieren kan oppdage karies ved å se deg i munnen, og dessuten bruke et instrument (sonde) til å kjenne etter med. Det kan være nødvendig å supplere med røntgenbilder, som kan avsløre størrelsen på kariesangrepet, avstand til tannerven, kariesangrep i tannmellomrom og under fyllinger.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Du kan unngå å få karies ved å:

  • praktisere god munnhygiene ved tannbørsting 2 ganger om dagen

  • bruke fluortannpasta. Det anbefales å bruke tannpasta med 1000 ppm fluorid-konsentrasjon til barn under 31/2 år, ellers skal konsentrasjonen være 1450-1500 ppm. Se varedeklarasjonen på tuben. Tannpasta med høy fluoridkonsentrasjon kan forskrives av tannlegen din, hvis du har mange hull og risikofaktorer.

  • begrense hyppighet og mengden av sukker i kosten

  • gå regelmessig til tannlege eller tannpleier og få kontrollert munnhygienen og tennene

  • supplere med tanntråd, tannpirker eller mellomromsbørster for å holde det rent mellom tennene

  • bruke sukkerfri, fluoridholdig tyggegummi hvis du har nedsatt spyttproduksjon

  • hvis du bruker medisin som øker din risiko for karies, kan du og tannlegen din snakke med legen din om det er mulig å skifte til et annet legemiddel.


Behandling:

Avhengig av risikofaktorene dine og hvor dypt kariesangrepet er, behandles karies forskjellig:


Forebyggende behandling:

  • Prøv å fjerne eller redusere risikofaktorene dine.

  • Skånsom behandling med forbedret munnhygiene, endring i kosten, fluorlakk hos tannlegen.

  • Ev. lakkering av tannens tyggeflate med plast, kalt fissurforsegling.

Terapeutisk behandling:

  • Overflatiske kariesangrep behandles hos tannlegen eller tannpleieren med tannrensing, fluorlakk, eller lakkering av tannen med plast, såkalt fissurforsegling.

  • Dype kariesangrep behandles hos tannlegen, som fjerner den syke delen av tannen med et bor, og deretter erstatter det tapte tannvevet med en fylling. Hvis tannerven er påvirket, må du kanskje få tannen rotbehandlet.

Spesielle forhold hos barn

Melketenner hos barn kan utvikle karies på samme måte som de blivende tennene. Men utvikling av karies i melketenner går raskere enn i de blivende tennene. Det skyldes bl.a. størrelsen på tennene, mindre innhold av mineraler, og at tannerven er større i melketenner.

Det gjelder de samme reglene for forebygging av karies for barn som hos voksne. Det er viktig at barnet tidlig får sunne kost- og tannbørstingsvaner, da det kan gi bedre tannhelse i de blivende tennene. Inntil barnet er ca. 10 år anbefales det at foreldrene børster barnets tenner med fluortannpasta. Unngå å bruke honning eller sukker på smokken til spedbarn. Dels ødelegger det hurtig barnets melketenner, dels gir det barnet smaken på det søte.

Smitteveier

Ved karies snakker man ikke om smitteveier, som ved f.eks. influensa eller andre infeksjonssykdommer. Det er primært foreldrene som overfører munnbakterier til barna sine, men disse bakteriene skal være der, og er med i det som betegnes normalflora i munnhulen. Det er kun hvis det ikke børstes tenner eller renholdes godt nok, at det vil utvikles bakteriebelegg (plakk) og dermed karies.

Sist revidert: 02.11.2021



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.