Karies

Hva er karies?

Karies er den samme som hull i tennene, og er den vanligste sykdommen i munnhulen. Karies kan utvikles på tyggeflatene, langs tannkjøttet, på tannflater som ligger mot hverandre, og på rotoverflaten dersom den er blottet. Både melketenner og permanente tenner kan utvikle karies.

Hvordan forløper sykdommen?

Tenenes emalje består hovedsakelig av mineraler, inkludert kalsium- og fosfatsalter (ca. 95%). Tannbenet (dentin) under emaljen består også av kalk og fosfat, men inneholder også organisk vev (kollagen). På stedene på tennene hvor mineralet gradvis oppløses, skjer det i første omgang en fargeendring. Når karies begynner å vokse i dybden, kan danne et hull (kavitet) i tannen. Det kan være at du selv oppdager kariesangrepet, ved at en bit av tannen brekker av. Forløpet fra karies i tidlig fase til dannelsen av en hull kan være raskt (måneder) eller langsomt (år).

Hvem får sykdommen?

De fleste får karies på et eller annet tidspunkt, men noen får mer karies enn andre. Det kan skyldes forskjellige faktorer som:

  • antall måltider og mellommåltider

  • forbruk av sukker

  • tannpussingsvaner

  • drikkevann: Innholdet av naturlig fluor i drikkevannet ditt

  • sammensetningen av bakterier i munnhulen.

  • sykdommer og medisin som kan påvirke spyttmengden og spyttkvaliteten

  • sukkerholdig medisin

  • stråleskade på spyttkjertlene.

Hva er årsaken til karies?

Når det er en ubalanse mellom bakteriene og miljøet i munnhulen, kan dannes karies. Bakteriene fordøyer sukker fra kostholdet vårt, og omdanner det til organiske syrer. Syren medfører en lavere pH-verdi (kalt et syreangrep), og tannens mineraler oppløses gradvis. Et syreangrep varer vanligvis i 20-30 minutter etter at du har inntatt sukker, som bakteriene omdanner. Deretter er pH-verdien normal til du igjen spiser sukker.

Symptomer

Du merker ikke karies i de tidlige fasene. Som regel brer kariesangrepet seg i dybden, uten at du får smerter. Derfor har du heller ikke noe inntrykk av hullets størrelse, før tannlegen eller tannpleieren forteller om det. Hvis hullet når tett innpå eller helt inntil tannnerven, kan det begynne å gjøre vondt. Tannen begynner å reagere på søte ting eller kulde og varme.

Tannpinen kan bli verre hvis du får nervebetennelse, eller hvis betennelsen brer seg til benet omkring tannens rotspids (rotspissbetennelse). Uten behandling kan det føre til at du får en tannbyll. Derfor er det viktig at hullet i tannen blir oppdaget og behandlet så tidlig som mulig.

Undersøkelser

Tannlegen eller tannpleieren kan oppdage karies ved å se deg i munnen, og dessuten bruke et instrument (sonde) til å kjenne etter med. Det kan være nødvendig å supplere med røntgenbilder, som vil avsløre et kariesangreps størrelse, kariesangrep på tennenes sideflater og under fyllinger.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Unngå å få karies ved å:

  • praktisere god munnhygiene ved tannbørsting 2 ganger om dagen

  • bruke fluortannpasta. Det anbefales å bruke tannpasta med 1000 ppm fluorid-konsentrasjon til barn under 3 år, ellers skal konsentrasjonen være 1450 ppm. Se varedeklarasjonen på tuben.

  • begrense hyppighet og mengden av sukker i kosten

  • gå regelmessig til tannlege eller tannpleier og få kontrollert munnhygienen og tennene

  • supplere med tanntråd, tannpirker eller mellomromsbørster for å holde det rent mellom tennene

  • bruke sukkerfri, fluorholdig tyggegummi hvis du har nedsatt spyttproduksjon

  • hvis tannlegen forteller at du bruker medisin som øker din risiko for karies, kan du snakke med legen din om det er mulig å skifte til et annet legemiddel.


Medisinsk behandling:

Avhengig av hvor dypt kariesangrepet er, behandles karies forskjellig:

  • Overflatiske kariesangrep behandles hos tannlegen eller tannpleieren med tannrensing, fluorlakk, eller lakkering av tannen med plast.

  • Dype kariesangrep behandles hos tannlegen, som fjerner den syke delen av tannen med et bor, og deretter erstatter det tapte tannvevet med en fylling. Hvis tannerven er påvirket, må du kanskje få tannen rotbehandlet.

Spesielle forhold hos barn

Melketenner hos barn kan utvikle karies på samme måte som de blivende tennene. Derfor gjelder de samme forebyggende regler for barn. Det er viktig at barnet tidlig får sunne kost- og tannbørstingsvaner. Inntil barnet er ca. 10 år anbefales det at foreldrene børster barnets tenner med fluortannpasta. Unngå å bruke honning eller sukker på smokken til spedbarn. Dels ødelegger det hurtig barnets tenner, dels gir det barnet smaken på det søte.

Smitteveier

Ved karies snakker man ikke om smitteveier, som ved f.eks. aids eller andre infeksjonssykdommer. Det er primært foreldrene som overfører bakterier til barna sine. Men disse bakteriene er med i det som betegnes normalflora, og kun hvis det ikke børstes tenner godt nok, vil det utvikles plakk og dermed karies.

Sist revidert: 08.07.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.