Innvollsorm

Hva er innvollsorm?

Innvollsorminfeksjoner i Norge skyldes rundorm eller bendelorm.


Rundorm:

Det finnes forskjellige typer av rundorm: Barneorm (Enterobius vermicularis) er den mest alminnelige årsaken til ormeinfeksjon i Norge. Barneorm er en ca. 1 cm lang, hvit orm, som er tynn som en tråd og lever i tykktarmen.

Spolorm (Ascaris) er 15-30 cm lang, og minner litt om en stor, hvit meitemark uten meitemarkens magebelte. De voksne ormene lever i tynntarmen.

Andre rundormer som lever i tarmsystemet, men som sjelden sees i Norge er:

  • hakeorm (Ancylostoma og Necator)

  • piskeorm (Trichuris)

  • strongyloides.

Man kan bli smittet med barneorm, spolorm og piskeorm her hjemme, mens hageorm og strongolyides lever i et varmt og fuktig klima og finnes utbredt i tropiske og subtropiske områder.


Bendelorm:

Bendelormen kan bli flere meter lang. Den lever i menneskets tarmkanal, hvor den biter seg fast på tynntarmens slimhinne. Det finnes tre forskjellige typer av bendelorm:

  • oksebendelorm (Taenia saginata). Forekommer i kveg og vilt.

  • svinebendelorm (Taenia solium). Er særlig utbredt i land med dårlige sanitære forhold og dårlig kjøttkontroll.

  • fiskebendelorm (Diphyllobotrium latum). Er utbredt i bl.a. Finland og baltikum.

Oksebendelorm forekommer i kveg og vilt, mens svinebendelorm og fiskebendelorm er ytterst sjeldent. Pasientene er stort sett alltid smittet i utlandet. Svinebendelorm er særlig utbredt i land med dårlige sanitære forhold og dårlig kjøttkontroll, mens fiskebendelorm er utbredt i bl.a. Finland og Baltikum.

Hvordan forløper sykdommen?

Barneorm: Barneorm er en plagsom, men helt harmløs sykdom, hvis viktigste symptom er kløe omkring endetarmsåpningen. Når barnet klør seg, får det egg på fingrene, som det sutter på. På den måten smitter barnet seg selv, og holder infeksjonen ved like. Kløen skyldes at hunnormene om natten vandrer fra tykktarmen og ut til endetarmsåpningen, hvor de legger egg. Når ormene deretter vil vende tilbake til tarmen, kan de hos jenter ved en feil komme opp i skjeden. Dette gir ikke symptomer, men kan gjøre det vanskelig å bli kvitt ormene igjen.


Spolorm: De voksne spolormene lever i tarmen hvor de normalt ikke gir symptomer. Man kan bli forskrekket over å finne en 20-30 cm lang orm i toalettet etter avføring, men i Norge, hvor pasientene som regel kun har ganske få ormer, er sykdommen harmløs. I utviklingsland, hvor pasientene kan ha hundrevis av orm, kan de i noen tilfeller gi alvorlig sykdom med kolikk, galleanfall og tarmslyng. Hvis man er infisert med mange ormer, kan det også føre til underernæring. Når man er blitt smittet, varer det noen uker før man er smittet med voksne ormer. I denne tiden vandrer ormens larver gjennom lungene, og dette kan føre til allergilignende reaksjoner, f.eks. astma eller elveblest. Disse symptomene, som kan oppstå også selv om det er meget få ormer, er forbigående og krever ikke behandling.


Bendelorm: Bendelorm gir som regel ingen symptomer og er helt harmløs. Når bendelormens larver er kommet ned i tarmen, utvikler den seg til et hode, hvorfra den fullvoksne bendelormen vokser ut. Ormen kan bli opp til 10 m lang, og er delt i ledd som fortsetter å vokse ut fra hodet, mens de ytterste leddene faller av og føres ut med avføringen. Man oppdager som regel infeksjonen ved at man kan se leddene i avføringen. Disse leddene inneholder ormens egg, som deretter frigjøres i omgivelsene.

  • Svinebendelorm har den ubehagelige egenskapen at de ytterste ledd kan begynne å frigjøre egg allerede i tarmen. Hvis man får egg på fingrene (f.eks. etter toalettbesøk) og herfra i munnen (f.eks. ved å spise med fingrene) kan man altså bli smittet med egg fra sin egen bendelorm. På denne måten oppstår det en type væskefylte blærer (cyster) i mennesket, som ellers normalt oppstår i svin. Disse cystene kan forekomme over hele kroppen, f.eks. i muskler, hud, hjerne og indre organer. Hvis cystene forekommer i hjernen kan sykdommen cysticerkose oppstå, som bl.a. kan gi epilepsi.

Hvem får sykdommen?

Barneorm: Alle kan bli smittet med egg fra barneorm.

Spolorm: Alle kan bli smittet med egg fra spolorm.

Bendelorm: Alle som spiser rått eller utilstrekkelig oppvarmet oksekjøtt, svinekjøtt eller ferskvannsfisk som inneholder de smittsomme cystestadiene, kan få bendelorm.

Hva er årsaken til innvollsorm?

Barneorm: Skyldes at du er blitt smittet med egg fra barneorm.

Spolorm: Skyldes at du er blitt smittet med egg fra spolorm.

Bendelorm: Skyldes at du er blitt smittet med tinter (cyster) fra bendelorm. En spesiell form (cysticerkose) skyldes at du er blitt smittet med egg av en svinebendelorm.

Symptomer

Barneorm: Symptomene på barneorm er kløe omkring endetarmsåpningen. Kløen skyldes at hunnormene om natten vandrer ut til endetarmsåpningen, hvor de legger egg i hudfoldene. Barnet kan få mageknip og lett kvalme, men det er sjelden. Kløen kan også nedsette barnets konsentrasjonsevne. Som regel er det ingen symptomer. Foreldre oppdager ofte at deres barn har barneorm ved å se de 1 cm lange trådtynne, hvite ormene omkring barnets endetarm eller i avføringen.


Spolorm: Som regel er det ingen symptomer, men det kan oppstå anfall av kvalme og magesmerter. I sjeldne tilfeller kan det utvikles tarmslyng og symptomer som minner om gallesten. Enkelte pasienter utvikler underernæring. I sykdommens tidlige fase kan det oppstå allergiske symptomer som astma og hudkløe.


Bendelorm: Det er som regel ingen symptomer, i noen tilfeller lette magesmerter, diaré og kvalme. Bendelorm kan gi vekttap, og fiskebendelorm kan gi mangel på vitamin B12. Hvis svinebendelorm gir cysticerkose i hjernen, kan det oppstå kramper (epilepsi) - men dette sees kun i Norge etter opphold i utlandet.

Undersøkelser

Barneorm: Legen eller foreldrene tar et stykke gjennomsiktig teip og trykker den klistrete siden mot barnets endetarmsåpning, helst om morgenen før toalettbesøk. Deretter klebes teipen på et objektglass, som undersøkes i mikroskop for å finne eventuelle egg. Det er viktig å bruke hansker for å unngå å bli smittet.


Spolorm: Laboratoriet undersøker en avføringsprøve i mikroskop for å se om avføringen inneholder egg. Ved en røntgenundersøkelse av tarmen er det i noen tilfeller mulig å se ormene. Hele orm samles opp og avleveres til legen, som sender det til undersøkelse i et laboratorium.


Bendelorm: Laboratoriet undersøker leddene som utskilles med avføringen. Hvis man ikke kan få en prøve av et ledd, kan avføringen undersøkes i mikroskop for å se om den inneholder egg. Cysticerkose diagnostiseres med hjerneskanning og antistoffmåling i en blodprøve.

Behandling

Barneorm: Barneorm behandles med mebendazol eller pyrvin. Hele husstanden må behandles. Det kan være en god idé å samtidig gi et mildt avføringsmiddel for at få skylt ormene ut - særlig hvis det er hard avføring. Hos jenter, hvor ormene kan kravle opp i skjeden, kan behandlingen kreve et annet ormemiddel, albendazol.


Spolorm: Spolorm behandles med mebendazol.


Bendelorm: Bendelorm behandles med prazikvantel eller niklosamid pluss eventuelt et avføringsmiddel. Behandling av cysticerkose omfatter albendazol og immundempende medisin (binyrebarkhormon). Behandlingen foretas kun av spesialister.

Spesielle forhold hos barn

Barneorm: Det er viktig at hele husstanden behandles samtidig. I tillegg er det nødvendig med god hygiene, som er:

  • grundig håndvask

  • kortklippede negler

  • eventuelt bomullshansker til barn om natten

  • hyppig skift av undertøy og sengetøy

  • grundig rengjøring (fjern mest mulig støv)

  • et bad hver morgen for å fjerne egg omkring endetarmsåpningen.

Smitteveier

Barneorm: Barneorm smitter fra menneske til menneske. Eggene kan overleve i støv i 2 uker. Barn i barnehager smitter lett hverandre: Barnet får ormeegg på fingrene og sutter på fingrene - på den måten kommer eggene ned i barnets magetarmkanal, hvor de utvikler seg til orm. Barneorm smitter lett andre i familien, og derfor er det viktig at hele husstanden behandles samtidig. Da eggene kan overleve to uker i omgivelsene, er grundig rengjøring også viktig. Dessuten kan barna smitte seg selv, fordi behandlingen ikke dreper eggene, men kun de voksne ormene. Det er derfor viktig å gjenta behandlingen.


Spolorm: Spolormens egg utskilles med avføringen, og de kan bli overført til mennesker gjennom matvarer som ikke er oppvarmet tilstrekkelig.


Bendelorm: Bendelorm smitter ikke direkte fra menneske til menneske, for eggene utvikler seg kun hvis de blir inntatt av kyr, svin eller fisk. I dyrets tarmsystem utvikler de seg til larver, som vandrer til musklene og danner tinter (smittsomme blærer). Det er disse tintene man smittes med når man spiser rått okse- eller svinekjøtt eller rå fisk. Se ovenfor om smitte med egg ved svinebendelorm.

Sist revidert: 11.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.