Hjertesvikt

Hva er hjertesvikt?

Hjertesvikt (hjerteinsuffisiens) vil si at hjertets pumpekraft er nedsatt. Det vanligste er at det er hjertets venstre kammer som har nedsatt pumpekraft.

Hvordan forløper sykdommen?

Hjertesvikt begynner som regel med at du merker lette symptomer, f.eks. kortpustethet, tretthet eller vann i bena. I begynnelsen opptrer symptomene kun når du anstrenger deg, f.eks. ved løping eller trappegang, men senere kan du også få kortpustethet ved hvile, spesielt når du ligger ned. Senere i forløpet blir symptomene verre med vann i lungene eller i kroppen. Hjertesvikt kan også komme plutselig med voldsomme symptomer, f.eks. alvorlige pustevansker og vann i lungene. Hjertesvikt er ofte en fremadskridende kronisk sykdom. Hjertesvikt kan være en selvstendig lidelse, men sees ofte i forbindelse med blodpropp i hjertet.

Hvem får sykdommen?

Alle kan få sykdommen, men den opptrer oftest hos eldre som allerede har en hjertesykdom.

Hva er årsaken til hjertesvikt?

Hjertesvikt kan oppstå ved mange forskjellige sykdommer som svekker hjertemuskelen. Du kan få hjertesvikt som følge av en blodpropp i hjertet, forhøyet blodtrykk, alkoholmisbruk, hjerterytmeforstyrrelser, hjerteklaffsykdom, medfødt hjertefeil, blodmangel, for høyt stoffskifte eller infeksjoner. Man skiller mellom akutt og kronisk hjertesvikt. Kronisk hjertesvikt er en varlig lidelse, mens akutt hjertesvikt kan normaliseres igjen hvis utløsende årsak (f.eks. infeksjon) behandles.

 

Symptomer

Det første symptomet er oftest at du merker kortpustethet ved lett anstrengelse. Senere kommer det kortpustethet når du ligger ned. Denne formen for kortpustethet lindres når du setter deg opp. Andre symptomer er tretthet og væskeopphopning i kroppen, ofte omkring anklene eller magen. Enkelte opplever at de plutselig får alvorlige pustevansker på grunn av vann i lungene. Ved symptomer på hjertesvikt bør du søke lege med henblikk på nærmere undersøkelse.

Undersøkelser

Legen lytter på lungene og hjertet med et stetoskop, veier deg, tar et elektrokardiogram (EKG) av hjertet og et røntgenbilde av hjertet og lungene, samt foretar en ultralydsundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi). Hjertets kranspulsårer undersøkes enten med hjerte-scintigrafi, hvor en meget liten mengde radioaktivt sporstoff viser blodforsyningen til hjertet, eller en hjerte-CT, hvor en CT-skanning med kontrast viser hjertets kranspulsårer. Legen foretar kanskje også en hjertekateter-undersøkelse, hvor man ved hjelp av et røntgenkontrastmiddel kan se hjertets pumpekraft, og om det er forkalkning i hjertets kranspulsårer som kan være årsak til symptomene. Disse undersøkelsene krever at du blir innlagt.

Behandling

Hjertesvikt blir behandlet med vanndrivende medisin samt ACE-hemmere, som utvider kroppens blodkar. En del får hoste som bivirkning av ACE-hemmere. Dersom du ikke tåler ACE-hemmere, kan du som alternativ anvende angiotensin II-blokkere, som prinsipielt har samme virkning. Ytterligere får du ev. betablokkere, som nedsetter hjertets oksygenbehov. Noen får digoksin, som styrker hjertets pumpekraft, andre får blodfortynnende medisin, som nedsetter blodets evne til å størkne. Visse grupper av pasienter med hjertesvikt har behov for medisin mot hjerterytmeforstyrrelser.

Til svært syke pasienter, som har uttalt svikt av hjertets pumpefunksjon, anvendes hjertestimulerende midler, som injiseres i en blodåre. Denne behandlingen utføres kun på hjerteavdelinger eller intensivavdelinger. Til svært syke pasienter kan det også i visse tilfeller være behov for en pacemaker, som enten kan gi et elektrisk støt hvis det opptrer en alvorlig hjerterytmeforstyrrelse, og/eller som kan styrke hjertets pumpekraft. I svært alvorlige tilfeller kan en hjertetransplantasjon være aktuell.

Sist revidert: 21.11.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.