Hjerterytmeforstyrrelser

Hva er hjerterytmeforstyrrelser?

Hjerterytmeforstyrrelse (hjertearytmi) vil si at hjerterytmen er enten unormalt rask (takykardi) eller unormalt langsom (bradykardi).

Hvordan forløper sykdommen?

Hjerterytmeforstyrrelser kan forløpe meget forskjellig. Du kan merke lite til sykdommen og ha få symptomer (lett hjertebank, lett svimmelhet eller tretthet). Hjerterytmeforstyrrelsene kan også komme plutselig, hvor det første du opplever er at du besvimer eller får hjertestans. Hvis sykdommen begynner med lette symptomer, kan den gradvis utvikle seg med tiden (gjennom måneder til år), så du på et tidspunkt normalt vil eller må gå til legen for å bli undersøkt nærmere.

Medfører hjerterytmeforstyrrelsen derimot at du besvimer eller har hatt en hjertestans, blir du innlagt akutt på sykehuset til nærmere undersøkelse.

Hvem får sykdommen?

Hjerterytmeforstyrrelser kan ramme alle, men sykdommen er mest alminnelig hos eldre.

Hva er årsaken til hjerterytmeforstyrrelser?

Som regel skyldes hjerterytmeforstyrrelser sykdommer i hjertet, f.eks. en blodpropp i hjertet, forstørret hjerte, forhøyet blodtrykk, medfødte hjertesykdommer eller aldersforandringer i hjertets elektriske ledningssystem. Visse typer legemidler kan i sjeldne tilfeller gi deg hjerterytmeforstyrrelser, f.eks. hjertemedisin, antipsykotiske midler og legemidler mot allergi.

 

Symptomer

Symptomene kan være svært forskjellige; fra få og lette symptomer, f.eks. lett hjertebank, ekstra kraftige hjerteslag eller tretthet, til sterke symptomer, f.eks. plutselig alvorlig åndenød, alvorlig svimmelhet eller besvimelse. Besvimer du på grunn av en hjerterytmeforstyrrelse, er det som regel helt uten varsel, og i langt de fleste tilfeller våkner du raskt opp igjen.

Undersøkelser

Hvis du har mistanke om at du har hjerterytmeforstyrrelse, må du straks søke lege for å få tatt et elektrokardiogram (EKG). Legen tar om mulig et EKG av hjertet ditt mens du har symptomene.

Legen kan eventuelt etterfølgende foreta EKG-undersøkelser via spiserøret ditt, eller foreta EKG-undersøkelse over noen dager (Holter-EKG eller R-test), eller mens du er under fysisk anstrengelse (arbeids-EKG).

Legen kan også foreta en ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi) eller undersøke det med kateter (elektrofysiologisk undersøkelse). Den siste undersøkelsen krever at du blir innlagt.

Behandling

Dersom du har en hjerterytmeforstyrrelse hvor hjertet slår for raskt, kan legen gi deg legemiddel for å holde hjertet i en mer rolig og normal rytme. I visse tilfeller velger legen å foreta en varmebehandling (ablasjon), hvor årsaken til hjerterytmeforstyrrelsen fjernes med varme via et kateter, som føres inn i hjertet gjennom et blodkar. Slår hjertet for langsomt, og har du symptomer på det, kan legen velge å gi deg en pacemaker.

Hvis du er falt om med hjertestopp på grunn av for hurtig hjerterytme (ventrikkelflimmer), kan legen velge å gi deg en spesiell pacemaker, som gir hjertet et støt når det er nødvendig, for å få hjerterytmen normal igjen.

De anvendte legemidlene stabiliserer generelt de elektriske strømmene i hjertet. Det finnes en lang rekke midler, som inndeles etter om de anvendes til rytmeforstyrrelser utløst fra hjertets forkammer, hovedkammer eller til alle rytmeforstyrrelser - uansett hvor i hjertet de er utløst fra.

I tillegg til midlene mot hjerterytmeforstyrrelser, kan også visse betablokkere og kalsiumblokkere anvendes i behandlingen.

En særlig hyppig hjerterytmeforstyrrelse er forkammerflimmer eller forkammerflutter. Da denne hjerterytmeforstyrrelsen hos visse pasienter kan øke risikoen for blodpropp, kan legen velge å fortynne blodet med blodfortynnende medisin, og hvis hjerterytmeforstyrrelsen ikke forsvinner av seg selv, kan det foretas en såkalt elektrisk konvertering, hvor hjerterytmen bringes tilbake til det normale med et elektrisk støt.

Sist revidert: 21.11.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.