Angina pectoris

Hva er angina pectoris?

Angina pectoris (hjertekrampe) er brystsmerter som skyldes at man har oksygenmangel i hjertemuskelen.

Hvordan forløper sykdommen?

Angina pectoris kan begynne med få og lette symptomer, f.eks. at du føler deg tung i brystet ved fysisk eller psykisk belastende situasjoner eller ved kulde. Symptomene kan bli verre i løpet av noen måneder eller år. Angina pectoris kan også begynne med at du plutselig får kraftige brystsmerter, som får deg til å tilkalle sykebil. Hvis angina pectoris ikke blir behandlet, kan den utvikle seg, og du risikerer å få en blodpropp i hjertet.

Hvem får sykdommen?

Sykdommen blir mer alminnelig jo eldre du er.

Hva er årsaken til angina pectoris?

Angina pectoris skyldes forkalkning (aterosklerose) i hjertets kranspulsårer. Du kan utvikle åreforkalkning hvis du har forhøyet fettinnhold (bl.a. kolesterol) i blodet, røyker, forhøyet blodtrykk, diabetes, arvelig anlegg for sykdommen eller ikke mosjonerer. Det er sjelden at noen får angina pectoris uten å ha noen av disse risikofaktorene.

 

Symptomer

Ved angina pectoris får du smerter i brystet og/eller smerter som stråler ut i venstre arm, opp i halsen, til mellomgulvet eller ut i ryggen. Noen får ikke smerter, men får i stedet pustevansker. Du kan også få forstyrrelser i hjertets rytme og kan besvime. Ved blodpropp i hjertet opptrer disse symptomene plutselig og uprovosert, mens hjertekrampe ved åreforkalkning oppstår ved fysisk eller psykisk stress.

Undersøkelser

Legen tar et elektrokardiogram (EKG) av hjertet og noen blodprøver. Deretter kan det hende at du får foretatt en røntgenundersøkelse eller en ultralydsundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi). Legen kan dessuten foreta en ekg-opptagelse mens du er under fysisk anstrengelse (arbeids-EKG). Alternativt kan du få foretatt såkalt myokardscintigrafi, hvor en svært liten mengde radioaktivt sporstoff kan vise blodforsyningen til hjertet, eller en hjerte-CT, hvor hjertets kranspulsårer CT-scannes med bruk av et kontraststoff. Eller du kan få foretatt en kateterundersøkelse, hvor legen ved hjelp av et røntgenkontrastmiddel undersøker hjertets kranspulsårer.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Du bør slutte å røyke, begynne å mosjonere regelmessig, nedsette fettinnholdet i kosten og få behandlet eventuelt forhøyet fett- og kolesterolinnhold i blodet med legemiddel. Unngå også stress.

Avhengig av hva undersøkelsene viser, kan du få foretatt en ballongutvidelse med anleggelse av stent (lite rør) svarende til en eller flere forsnevringer i kranspulsårene, eller du kan få tilbudt en bypass-operasjon.


Medisinsk behandling:

Dersom du har angina pectoris, så må du behandles med legemiddel. Alle pasienter skal så vidt mulig ha et blodplatehemmende middel - i langt de fleste tilfeller anvendes acetylsalisylsyre. Acetylsalisylsyre tas som tabletter, og behandlingen fortsetter resten av livet. Tåler du ikke acetylsalisylsyre, kan det i stedet anvendes klopidogrel, som også er et middel som forhindrer blodplatene i å klumpe seg sammen. Ved behandling med stent ordineres både acetylsalisylsyre og klopidogrel eller en annen blodplatehemmer, f.eks. tikagrelor, i en periode.

Samtidig blir du satt på behandling med en betablokker for å nedsette pulsen og dermed risikoen for en blodpropp i hjertet.

Noen har behov for å få et nitratpreparat, som utvider blodkarene i hjertet slik at blodgjennomstrømningen økes. Noen nitratpreparater brukes ved anfall, mens andre brukes forebyggende mot angina pectoris. Likeledes kan noen pasienter ha behov for en kalsiumblokker, som utvider blodkarene både i hjertet og andre steder i kroppen. Dermed faller blodtrykket, og hjertet tilføres mer oksygen. Noen av midlene nedsetter også pulsen.

Med stoffet nikorandil, som utvider blodkar både til og fra hjertet, kan det oppnås en ytterligere anfallsforebyggende effekt ut over effekten av kalsiumblokker og nitrater.

Hvis du ikke tåler behandling med betablokker, eller betablokkere er kontraindisert, kan det anvendes ivabradin, som nedsetter pulsen ved en spesiell virkning på sinusknuten, som er hjertets impulsgenerator.

Sist revidert: 21.11.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.