Hjernehinnebetennelse

Hva er hjernehinnebetennelse?

Hjernehinnebetennelse (meningitis) er en infeksjon i hjernens hinner. Den kan skyldes virus eller bakterier.

Hvordan forløper sykdommen?

Hjernehinnebetennelse kan komme etter en annen infeksjonssykdom, f.eks. influensa, mellomørebetennelse eller lungebetennelse, hvor man er blitt svekket. Men man kan også få hjernehinnebetennelse uten at man har vært syk først. Hvis hjernehinnebetennelsen skyldes virus, blir man helt frisk etter 1-2 uker. Hvis hjernehinnebetennelsen skyldes en bakterie, blir de fleste friske igjen, men bakterie-hjernehinnebetennelse er en alvorlig sykdom, og hvert år er det noen som dør eller får hjerneskade av bakterie-hjernehinnebetennelse.

Hvem får sykdommen?

Alle kan få hjernehinnebetennelse. Men det er heldigvis en sjelden sykdom.

Hva er årsaken til hjernehinnebetennelse?

Hjernehinnebetennelse som skyldes virus

Virus-hjernehinnebetennelse skyldes ofte echovirus eller coxsackievirus.

Tidligere var kusma-virus (parotitisvirus) den vanligste årsaken til hjernehinnebetennelse, men vaksinasjon med MMR-vaksine, som beskytter mot både meslinger, røde hunder og kusma, har betydd at vi stort sett ikke ser dette viruset som årsak til hjernehinnebetennelse lenger.


Hjernehinnebetennelse som skyldes bakterier

Bakterie-hjernehinnebetennelse skyldes ofte bakteriene Neisseria meningitidis (meningokokker) eller Streptococcus pneumoniae (pneumokokker). Meningokokker finnes i flere typer; A, B, C, Y og W. Tidligere fikk barn særlig hjernehinnebetennelse med bakterien Haemophilus influenzae, men i dag er det meget sjelden i Norge på grunn av vaksinering.

Symptomer

Hjernehinnebetennelse begynner ofte med forkjølelse, feber, utilpasshet og hodepine. Hodepinen blir verre, feberen stiger, og man kan få kvalme og begynne å kaste opp. Lys og lyd blir plagsomt, og hodepinen blir mye verre når man bøyer nakken og ryggen. Derfor spenner man seg i nakke- og ryggmusklene (er nakke-rygg-stiv). Små barn vil ofte reagere med å bøye seg bakover for å prøve å redusere trykket i hjernen.

Smittsom hjernehinnebetennelse kan utvikle seg til en alvorlig tilstand i løpet av kort tid. Hvis det er meningokokk-hjernehinnebetennelse kan man i noen tilfeller få små nålestikkslignende blødninger i huden som kan flyte sammen til større blødninger.

Undersøkelser

Legen undersøker om du kan bøye nakken og få haken ned til brystet, for å se om du er nakke-rygg-stiv. Når du kommer på sykehuset, får du tatt blodprøver, og hjernen din blir CT-skannet for å se om du har overtrykk i hjernen. Du må dessuten få en lumbalpunktur (også kalt en ryggmargsprøve), for å undersøke om det er bakterier i ryggmargsvæsken (cerebrospinalvæsken).

Behandling

Vaksinasjon:

Vaksinasjon mot bakterien Haemophilus influenzae (HIB-vaksinasjon), som typisk kan gi hjernehinnebetennelse hos barn under 5 år, inngår i det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinasjonen gis til barn i 3-, 5- og 12-måneders-alderen.


Medisinsk behandling:

Det er viktig å unngå at smittsom hjernehinnebetennelse sprer seg. Derfor får personer som har vært i tett kontakt med den syke (“bodd sammen med”), en forebyggende behandling med ciprofloksacin (fluorokinolon) - og i noen tilfeller også vaksinasjon, hvis dette er mulig - fordi de kan være smittet.

Hvis du har bakterie-hjernehinnebetennelse, må du få antibiotika som injeksjon. Behandlingen avhenger av hvilken bakterie det er, men ofte gir legen et smalspektret penicillin eller eventuelt et bredspektret penicillin. Er du allergisk mot penicillin, får du et cefalosporin (ceftriakson).

Spesielle forhold hos barn

Svært syke barn kan reagere med å bli bleke, slappe, irritable, og nakke-rygg-stivheten behøver ikke å være særlig tydelig. Det er viktig at en lege ser på barnet raskest mulig hvis det er mistanke om hjernehinnebetennelse. Spedbarn kan reagere med at huden over fontanellen i kraniet blir spent.

Smitteveier

Smittsom hjernehinnebetennelse smitter ved at man er tett sammen med (bor sammen med) den syke, like før sykdommen bryter ut.

Sist revidert: 19.06.2018



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.