Hiv og aids

Hva er hiv og aids?

Hiv er en forkortelse for humant immunsviktvirus, som er det viruset som gir sykdommen aids. Aids er en forkortelse av det engelske Acquired Immuno Deficiency Syndrome - på norsk: ervervet immunsviktsyndrom. Man snakker om aids når en hiv-smittet persons immunforsvar er blitt så svekket, at det kommer en alvorlig følgesykdom til hiv-infeksjonen.

Hvordan forløper sykdommen?

Man kan være smittet med hiv (være hiv-positiv) i mange år uten å få aids. Uten medisinsk behandling går det i gjennomsnitt 8 år fra smitten til utvikling av de alvorlige følgesykdommene. Gjennomsnittet dekker over store forskjeller, da noen smittede utvikler aids allerede 2-3 år etter smitten, mens andre (et fåtall) er uten symptomer selv 15 år etter smitten.

Når en hiv-smittet person får behandling mot hiv, kan sykdommen i de fleste tilfeller holdes i ro, så det ikke utvikles aids.

Hvem får sykdommen?

Alle kan få hiv hvis de utsettes for smitte ved for eksempel å ha usikker sex (dvs. sex uten kondom) med en person som er hiv-smittet. I dag er det omtrent like mange menn som har sex med menn, og heteroseksuelle, som får påvist ny hiv-infeksjon. En del av de heteroseksuelt smittede har fått smitten i utlandet eller er innvandrere fra land hvor hiv er langt hyppigere (f.eks. Afrika sør for Sahara). I de land som er hardest rammet av hiv, kan det noen steder være 1 av 5 voksne smittet med hiv.

Hva er årsaken til hiv og aids?

Hiv (humant immunsviktvirus).

Symptomer

Bilde av sopp i munnen» Vis større bildeOmkring halvparten av dem som blir smittet med hiv, får 1-4 uker etter smitten symptomer som ligner influensa eller kyssesyke. Det kan f.eks. være hovne kjertler (lymfeknuter), feber, vondt i halsen og hos noen et rødt utslett spredt over hele kroppen. Symptomene er kroppens første reaksjon mot hiv, varer en ukes tid og forsvinner av seg selv uten behandling.

Hiv medfører at noen celler i immunforsvaret, T-hjelpeceller eller CD4-celler, blir ødelagt. Man kan måle hvor mange CD4-celler det er i blodet. Antallet av CD4-celler er det beste mål for hvor fremskreden hiv-infeksjonen er.

I årene etter smitten vil antallet av CD4-celler i blodet langsomt falle. Når det kommer til en kritisk grense, kan kroppens normale forsvar mot infeksjoner ikke lenger fungere.

Det kan komme symptomer fra alle organer, men de mest vanlige tidlige sykdomstegn er feber, tretthet, vekttap og soppinfeksjon i munnen (trøske) samt helvetesild. Senere kan det komme mer alvorlige, og ofte livstruende, infeksjoner i lunger, tarm og hjerne, og den smittede har da aids. Den mest vanlige alvorlige infeksjonen er en sjelden form for lungebetennelse som skyldes soppen Pneumocystis jiroveci. Andre sykdommer er langvarige forkjølelsessår, toksoplasmose og tuberkulose. Spesielle former for kreft kan også dukke opp, f.eks. hudkreften Kaposis sarkom, lymfeknutekreft, endetarmskreft (overveiende hos menn) og underlivskreft (cervixcancer) hos kvinner. De to sistnevnte kreftformene har det til felles, at de skyldes HPV, som kroppens immunforsvar ikke kan holde i sjakk pga. hiv.

Undersøkelser

Hiv-infeksjon kan påvises i en blodprøve 1-4 uker etter smitten. Et negativt svar anses for sikkert etter 4 uker.

 

Noen steder tilbys en hiv-hurtigtest, hvor man kan få svaret innen minutter. Det er en god test, men da den kun måler antistoff, er et negativt svar først sikkert 8 uker etter en risikosituasjon. Det er også litt flere «falsk positive» resultater, derfor skal alle positive hurtigtester følges av en blodprøve, som undersøkes i laboratoriet.

Laboratoriet kan måle antallet av immunceller i blodet, og derved avgjøre om immunforsvaret er svekket, og at det er behov for behandling. Laboratoriet kan også måle mengden virus i blodet (hiv-RNA). Dette brukes til å holde øye med om behandlingen virker som den skal.

Behandling

De fleste legemidler mot hiv virker ved å hemme enzymer (revers transkriptase, protease eller integrase), som er nødvendige for at hiv kan formere seg eller trenge inn i cellen. Ved å gi flere legemidler samtidig, oppnår man en kraftigere virkning, og kan derved unngå at virus blir motstandsdyktig (resistent) mot behandlingen.

Behandlingen holder hiv i ro, men kan ikke fjerne alt hiv fra kroppen. Mengden virus i blod, sæd og skjedesekret blir så lavt at det ikke kan måles med vanlige laboratorieprøver. Hvis man stopper behandlingen blir virusmengden målbar igjen etter noen få dager eller uker. Behandlingen betyr også at immunforsvaret blir bedre (CD4-celletallet stiger).

Hiv-kombinasjonsbehandling har vært anvendt siden 1996. Vi vet at virkningen hos langt de fleste holder seg, og det er ikke noe som tyder på at behandlingen plutselig skulle slutte å virke.

Langt de fleste personer med hiv-smitte vil nå en høy alder. Men forutsetningen er at de tar medisin hver eneste dag. Hiv-smittede kan altså sannsynligvis se frem til et langt liv med livslang medisinsk behandling. En ekstra fordel ved behandlingen er at risikoen for å smitte andre reduseres til nesten null. En person, hvor man ikke kan måle virus i blodet (hiv-RNA umålelig lav), anses i dag for ikke å kunne overføre smitten ved sex. Det betyr ikke at man som velbehandlet hiv-smittet skal unnlate å praktisere sikker sex, som vil beskytte mot andre seksuelt overførbare sykdommer som f.eks. syfilis.

Det finnes ingen vaksine som beskytter mot hiv, og ingen behandling som helt kan fjerne hiv hos den smittede.

Spesielle forhold hos barn

Nyfødte kan bli smittet hvis moren er hiv-smittet. Barnet kan bli smittet i graviditeten, under fødselen eller gjennom amming. Risikoen er størst under fødselen og i en eventuell ammeperiode. Hvis en ubehandlet hiv-smittet kvinne blir gravid, og forblir ubehandlet under hele graviditeten, er risikoen for at barnet blir smittet ca. 25%.

Hvis kvinnen behandles med medisin mot hiv, og unngår å amme, kan denne risikoen i praksis reduseres til nær null.

Smitteveier

Man kan bli smittet med hiv ved å ha ubeskyttet sex med en hiv-smittet person som ikke er under velfungerende medisinsk behandling.

Risikoen for å bli smittet eller smitte andre er størst ved ubeskyttet analsex, litt mindre ved vanlig samleie og liten ved oralsex. Hvis man har sår på kjønnsorganene på grunn av andre sykdommer (f.eks. herpessår eller andre kjønnssykdommer) øker risikoen for smitte.

Stoffmisbrukere kan bli smittet ved å dele nål eller sprøyte med en hiv-smittet.

Smitte fra mor til barn er beskrevet ovenfor.

Hvis man er smittet, eller lever på en måte som gjør at man er i særlig høy risiko for å bli smittet, må man ikke være bloddonor, sæddonor, organdonor eller levere ammemelk.

Hiv smitter ikke ved vanlig sosial kontakt eller via gjenstander som kniver, gafler og glass. Hiv smitter heller ikke ved insektsstikk eller via matvarer eller vann. Avføring og urin fra en person med hiv er ikke smittsomt.

Sist revidert: 09.02.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.