Grønn stær

Hva er grønn stær?

Grønn stær (glaukom) er en sykdom der synsnerven har tatt varig skade av forhøyet trykk i væsken i øyet, det man kaller kammervæsken.

Det finnes 2 former for grønn stær:

  • Kronisk grønn stær (åpenvinklet glaukom)

  • Akutt grønn stær (trangvinklet glaukom)

Ved begge sykdommene er avløpet fra øyets indre nedsatt, slik at kammervæsken ikke kan komme ut av øyet.

Det er snakk om to forskjellige sykdommer, så de er beskrevet hver for seg. På fagspråket kalles den kroniske formen for glaucoma simplex eller åpentvinklet glaukom. Den akutte formen kalles trangvinklet glaukom eller vinkelblokkglaukom.

Hvordan forløper sykdommen?

Kronisk grønn stær

Denne formen for stær er vanligst. Den utvikler seg snikende over år, da trykket kun er moderat forhøyet. Før i tiden var det en fryktet øyesykdom som man ble blind av, men med moderne behandling med øyedråper er utsiktene gode. Men det forutsetter at sykdommen oppdages, og at behandlingen overholdes.


Akutt grønn stær.

Ved akutt form skjer en plutselig blokkering av øyets indre avløp, øyets trykk stiger hurtig og kraftig. Pasienten merker nedsatt syn og regnbuesyn, smerte, kraftig hodepine, og kaster muligens opp. Tilstanden krever omgående behandling hos øyelege samme dag, da synsnerven ellers vil ta varig skade.

Hvem får sykdommen?

Kronisk grønn stær

Sykdommen forekommer oftere med alderen. Grønn stær kan være arvelig, så det er viktig at du blir undersøkt for grønn stær hvis sykdommen forekommer i din familie. Ved grønn stær i familien anbefales det at du blir undersøkt når du kommer i lesebrille-alderen.


Akutt grønn stær

Forekommer også oftere med alderen. Akutt grønn stær sees oftere hos personer av grønlandsk eller asiatisk avstamning enn hos personer av annen avstamning.

Hva er årsaken til grønn stær?

Pga. forhøyet trykk i øyet ødelegges synsnerven.

Ved kronisk grønn stær er årsaken til nedsatt avløp fra øyet ukjent. Det indre avløpet i øyet kan studeres i mikroskop av øyelegen. Avløpet sitter i vinkelen mellom regnbuehinnen og hornhinnen. Avløpet ser umiddelbart normalt og åpent ut, og sykdommen har derfor fått navnet åpentvinklet grønn stær.

Ved akutt grønn stær skjer en plutselig blokkering av øyets indre avløp. Kammervæsken kan ikke komme ut av øyet, og øyets trykk stiger hurtig og kraftig. Hyppigste årsak er at øyets linse med alderen blir tykkere, og skubber regnbuehinnen frem. Dermed økes risikoen for mekanisk blokkering av det naturlige avløpet av kammervæsken.

Symptomer

Kronisk grønn stær

Gir sjelden symptomer før du har mistet så mye av synet at du får kikkertsyn. Med kikkertsyn menes at du kan se rett frem, men ikke til sidene. Synsfeltet er sterkt innskrenket, og du har derfor vanskeligheter med å orientere deg eller ferdes sikkert i trafikken. Den kroniske formen gir ikke smerter.


Akutt grønn stær:

Typiske symptomer er nedsatt syn, regnbuesyn, smerter i øyet, kraftig hodepine og kvalme. Symptomene utvikler seg akutt i løpet av få timer.

Undersøkelser

Kronisk grønn stær

Diagnosen er vanskelig å stille, da øyetrykket hos noen mennesker er moderat forhøyet gjennom hele livet, uten at det ødelegger synsnerven. Motsatt sees grønn stær også hos personer med hva man tidligere kalte et normalt trykk. En måling av trykket alene kan derfor sjeldent vise om du har grønn stær. Øyelegen vil se inn i øyet ved hjelp av en spesiell lupe med lys (et oftalmoskop), og bedømme synsnervens utseende. Dessuten vil du få målt trykket i øyet, og synsfeltet vil bli bestemt. Disse undersøkelsene må ofte gjentas flere ganger før man med sikkerhet vet om du har grønn stær.


Akutt grønn stær

Her kan øyelegen stille diagnosen ved å måle øyetrykket, og undersøke øyet gjennom en spaltelampe, som er en spesiell lampe med innebygget mikroskop.

Behandling

Kronisk grønn stær skal behandles hele livet med øyedråper som nedsetter trykket i øyet. Det finnes forskjellige trykksenkende øyedråper:

  • prostaglandinlignende midler, som virker ved å øke kammervæskens avløp

  • betablokkere, som virker ved å nedsette produksjonen av kammervæske

  • karboanhydrasehemmere, som virker ved å nedsette produksjonen av kammervæske

  • alfa2-reseptorstimulerende midler, som virker ved å nedsette produksjonen av kammervæske

  • karsammentrekkende midler, som virker ved å nedsette produksjonen av kammervæske

  • pupillsammentrekkende midler, som virker ved å øke kammervæskens avløp.

Ofte må man ta flere typer øyedråper, og de må dryppes i øynene med et par minutters mellomrom. I alvorlige tilfeller kan du bli operert, for å danne et nytt avløp fra øyet.

Noen pasienter får røde øyne av konserveringsmidlene i øyendråpene. Mange dråper finnes derfor også i en ukonservert form. Disse dråpene er vanligvis dyrere, og engangsampuller kan oppleves å være vanskeligere å bruke.

Hvis øyedråper ikke virker tilstrekkelig, er det mulighet for forskjellige laserbehandlinger og ev. operasjon.


Akutt grønn stær krever akutt behandling hos en øyelege eller på en øyeavdeling. Behandlingen skjer med øyedråper som får pupillen til å trekke seg sammen (pilokarpin) i kombinasjon med øyedråper som senker trykket i øyet. Samtidig skal pasienten drikke glyserol. Glyserol er kraftig vanndrivende og trekker væske ut av øyet, så trykket minskes. Man kan også bruke en karboanhydrasehemmer. Dette gis som en injeksjon i en blodåre. Når trykket i øyet er falt tilstrekkelig, skytes det små hull i regnbuehinnen med en laser for å unngå nye tilfeller av blokkering.

Spesielle forhold hos barn

Det fins en svært sjelden, arvelig form hos nyfødte og små barn.

Sist revidert: 15.12.2021



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.