Graviditet og fødsel

Hva er graviditet og fødsel?

Graviditeten er den perioden kvinnen er gravid. Perioden varer fra det tidspunkt, hvor et egg blir befruktet, til barnet blir født, eller kanskje aborteres. Graviditeten starter som regel et par uker etter siste menstruasjons første dag, og det er den dagen legen bruker som utgangspunkt for å beregne når fødselen kan forventes.

I de første 3 månedene av graviditeten, kalt 1. trimester, blir barnets organer dannet, og det er i den perioden man særlig skal passe på hva man bruker av medisin. Når barnets organer er anlagt, utvikler de seg og modnes gjennom de følgende månedene. Fra omkring uke 20 kan kvinnen merke barnet bevege seg. En graviditet slutter normalt med en fødsel etter cirka 40 uker.

Symptomer

Det første du merker når du er blitt gravid, er som regel at menstruasjonen ikke kommer til tiden. Noen merker også brystspenninger, får morgenkvalme og kaster opp de første månedene.

Fødselen kan begynne med veer eller med at fostervannet går. Etterhvert blir veene kraftige og mer regelmessige, og fødselen vil som regel være overstått i løpet av et døgn.

Undersøkelser

Hvis menstruasjonen ikke kommer til tiden, bør du gå til legen og bli undersøkt for graviditet. Noen dager etter befruktningen begynner kroppen å danne graviditetshormon, som heter hCG. Dette hormonet kan måles i blodet og i urin, når du er blitt gravid.

Du må avlevere en urinprøve, og du får som regel svar etter noen minutter. Du får også foretatt en gynekologisk undersøkelse, hvor legen bl.a. kjenner på livmoren og undersøker bekkenets størrelse. Eventuelt får du en ultralydundersøkelse av underlivet. Du kan også velge å ta en graviditetstest selv, som du kan kjøpe på apoteket eller på butikken. En graviditetstest blir positiv kort tid etter det tidspunktet du skulle ha fått menstruasjon. Når graviditeten er fastslått, vil legen tilby deg rådgivning og en undersøkelse av mulige sykdommer ved fosteret.

Du kan få foretatt en blodprøve (Double - eller Tripletest). Formålet med testen er å gi gravide mulighet for å få undersøkt risikoen for å føde et barn med alvorlige misdannelser eller Downs syndrom (mongolisme). Prøven gir ikke et endelig svar på om fosteret er sykt, men den gir et godt grunnlag for å beslutte om man ønsker å gå videre med mer omfattende diagnostiske undersøkelser.

Du kan også ta en nakkefoldsskanning. Nakkefoldsskanning er en ultralydsundersøkelse, hvor man måler tykkelsen av fosterets nakke. Denne vil ofte være fortykket ved kromosomsykdom hos fosteret. Undersøkelsen kan kun foretas i 11.-13. uke.

Resultatet av undersøkelsen angir, slik som blodprøven, risikoen for at barnet vil bli født med mongolisme eller andre alvorlige kromosomsykdommer.

Ved nakkefoldsskanning kan det også oppdages andre sykdommer, slik som alvorlige misdannelser og visse hjertesykdommer, så du kan bli tilbudt ytterligere undersøkelser selv om risikoen for at barnet har mongolisme er meget lav. Det anbefales at nakkefoldsskanning kombineres med en doubletest.

Hvis du er over 35 år, vil du bli tilbudt en fostervannsprøve eller en morkakebiopsi.

Behandling

Under graviditeten

Bortsett fra vitaminer og jerntilskudd bør du generelt unngå å ta medisin under graviditeten på grunn av risikoen for fosterskader. Risikoen er størst de første 3 månedene av graviditeten, når alle barnets organer blir anlagt. Hvis du er gravid, skal du snakke med legen din før du begynner en behandling med medisin. I noen tilfeller kan det være nødvendig å ta legemidler under graviditeten, da manglende behandling av en kronisk sykdom hos deg kan være en større risiko for både deg og for barnet. Hvis fødselen starter for tidlig, kan det bli nødvendig å behandle med riehemmende medisin.


Under og etter fødselen

I de fleste tilfeller forløper en fødsel uten inngripen utenfra. Hvis fødselen starter for tidlig, eller veene er for kraftige, kan man forsøke å dempe dem med riehemmende midler. Hvis fødselen trekker i langdrag, og veene ikke er kraftige nok, kan et riestimulerende middel bli nødvendig. Behovet for smertelindring under fødselen er forskjellig fra kvinne til kvinne. Hvis smertene er uttalte, kan du få lystgass blandet med oksygen. Det virker smertestillende og litt sløvende, og det skader ikke barnet. Hvis du er helt utkjørt og forpint tidlig under fødselen, kan petidin være en hjelp. Det gis som injeksjon og virker med det samme, men man vil helst unngå å gi det sent i fødselen, da det kan sløve barnet og svekke åndedrettet dets etter fødselen. En effektiv smertelindring under fødselen er epiduralblokade, hvor et lokalbedøvende stoff injiseres tett ved ryggmargen. I den siste delen av presseperioden kan jordmoren eller legen legge en såkalt pudendusblokade, som er en lokalbedøvelse som bedøver den nederste delen av skjeden og mellomkjøttet. Når barnet er født og lagt til morens bryst, stimulerer barnets suging musklene omkring melkekjertlene til å trekke seg sammen. Samtidig skjer det en sammentrekning av livmoren, og det hjelper med til at morkaken fødes.

Oksytocin eller metylergometrin brukes til å stoppe blødningen etter en fødsel. Disse midlene virker ved å få musklene og blodkarene i livmoren til å trekke seg sammen. K-vitamin hjelper til med å få blodet til å størkne. Vitaminet dannes i tarmen, men det nyfødte barnet kan først danne K-vitamin etter noe tid. Derfor får barnet en injeksjon med K-vitamin umiddelbart etter fødselen. I barselsperioden kan brystene bli ømme og harde, og det kan være vanskelig å få dem tømt helt for melk. Her kan oksytocin hjelpe, så brystet kan bli tømt bedre. Kabergolin eller bromokriptin kan brukes dersom man ønsker at ammingen skal opphøre.

Sist revidert: 05.08.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.