Fugleinfluensa

Hva er fugleinfluensa?

Fugleinfluensa er en svært smittsom influensavirussykdom hos fugl. Det finnes mange forskjellige fugleinfluensavirus. Noen er mindre farlige (lavvirulente), og andre er meget farlige (høyvirulente) for fuglene. Influensavirus har navn som angis med bokstaver og tall, og bokstavene er alltid H og N (f.eks. H7N9, H7N4 og H5N1).

Denne sykdomsbeskrivelsen omfatter kun fugleinfluensa som skyldes de typene influensa A-virus, som har ført til alvorlig sykdom og død hos mennesker.

Hvordan forløper sykdommen?

Sykdommen gir symptomer hos stort sett alle som smittes. Det er høy dødelighet (omtrent 30-50%). Den høye dødeligheten skyldes alvorlig lungebetennelse.

Hvem får sykdommen?

Alle fugler kan smittes med de influensatypene som er farlige for mennesker. Smitten spres via fuglenes ekskrementer. Andre dyr, bl.a. tigre og tamkatter, kan også bli smittet og få sykdommen. Der er siden 2003 påvist og rapportert til WHO omkring 1000 tilfeller hos mennesker, og det har stort sett utelukkende vært i Asia eller Egypt. De fleste smittede har vært barn og unge.

Hva er årsaken til fugleinfluensa?

Sykdommen skyldes fugleinfluensavirus av typen H5N1, sjeldnere H7N9 og sjeldent H10N8. I første halvår av 2018 er det rapportert ett enkelt tilfelle av H7N4, men ingen tilfeller av H5N1.

Symptomer

Det går mellom 2 og 8 dager (i noen tilfeller opptil 15 dager) fra du er blitt smittet til du får symptomer på sykdommen. Du kan få influensasymptomer, men også diaré, brekninger, magesmerter og blødning fra nese og munn. Det typiske er at symptomene er mer uttalte enn ved alminnelig influensa. Ofte kommer det en alvorlig lungebetennelse, som viser seg ved åndenød, hurtig åndedrett, svekket bevissthet, hurtig puls og blåfarging av lepper og hud på grunn av oksygenmangel.

Undersøkelser

Fugleinfluensavirus kan hos syke mennesker finnes i blodet og i slim fra lungene. Hvis man har mistanke om fugleinfluensavirus, vil legen ta en rekke blodprøver. Et røntgenbilde av lungene vil kunne vise om det er lungebetennelse eller ikke.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Ved reiser til land hvor fugleinfluensa forekommer, bør man holde seg unna fjærkremarkeder og unngå direkte kontakt med levende og dødt fjærkre. Det er derimot ikke til hinder for å spise fjærkre. Smitten spres ikke via kjøtt. Ved utbrudd blant ville fugler må man unngå direkte kontakt med mulig smittede fugler og deres ekskrementer.


Medisinsk behandling:

Det finnes en vaksine mot H5N1. Den brukes ikke rutinemessig, men vil bli anvendt i tilfeller av truende epidemi med H5N1. Den vanlige influensavaksinen beskytter ikke mot fugleinfluensa. Legemidlet oseltamivir virker mot influensavirus. Men det krever at behandlingen startes så raskt som mulig etter at symptomene er startet. Legemidlet vil også kunne anvendes forebyggende.

Smitteveier

Fugler utskiller virus i slim fra luftveiene og i ekskrementer. Viruset er lite smittsomt overfor mennesker. Det krever svært tett kontakt og utsettelse for store virusmengder, hvis man skal bli smittet. Det er forklaringen på at det har vært en så hyppig sykdom blant fugler, og en så sjelden sykdom hos mennesker.

Nesten alle smittede mennesker har fått sykdommen ved tett kontakt med sykt fjærkre, mens det kun er få eksempler på at noen er blitt smittet ved kontakt med ville fugler. Det er derfor ingen grunn til uro hvis man støter på en død fugl i naturen. Viruset smitter ytterst sjeldent fra menneske til menneske.

Høyvirulent H5N1 betraktes med stort alvor, fordi smitte kan få alvorlige konsekvenser for fjærkre og personer som lever av fjærkreet. Dessuten frykter man at viruset på et tidspunkt kan endre seg, slik at det kan få de egenskapene som må til for å kunne smitte direkte fra menneske til menneske. Men det er ikke noe som tyder på at det vil skje i nær fremtid.

Sist revidert: 18.06.2018



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.