Forstørret prostata

Hva er forstørret prostata?

Prostata, også kalt blærehalskjertelen, finnes kun hos menn. Den ligger rundt urinrøret, rett under blæren. Kjertelen produserer den væsken som sædcellene svømmer i. Med alderen kan kjertelen vokse og komme til å trykke på urinrøret, noe som kan gi vannlatingsproblemer.

Hvordan forløper sykdommen?

Det er normalt at prostata vokser med alderen, og hos mange gir ikke dette problemer. Hos noen vil det gi vannlatingsproblemer, som kan variere fra dag til dag, og med tiden kan de tilta og bli plagsomme. Enkelte kan oppleve total vannlatingsstopp, og må derfor ha akutt legehjelp. Hos andre kan urinen hope seg opp og påvirke nyrefunksjonen, hvilket også krever legehjelp.

Hvem får sykdommen?

Sykdommen finnes hos menn med stigende hyppighet fra 50-årsalderen.

Hva er årsaken til forstørret prostata?

Vi vet ikke hvorfor prostata vokser. Det mannlige kjønnshormonet dihydrotestosteron medvirker antagelig til at prostata blir forstørret.

Symptomer

Urinstrålen blir slapp, og du får vanskeligheter med å starte vannlatingen og med å tømme blæren helt. Mange har også hyppige vannlatinger, både om dagen og om natten. Du kan få vanskeligheter med å rekke å gå på toalettet, så du tisser i buksene. I sjeldne tilfeller kan vannlatingen stoppe helt, så legen må tømme blæren med et kateter.

Undersøkelser

Vannlatingssymptomer kan skyldes mange ting. Et væske-vannlatingsskjema hvor du noterer hvor mye du drikker, hvor mye du tisser, og når du gjør det, kan gi legen mange nyttige opplysninger om årsaken til symptomene. Mange bruker også et spørreskjema hvor du noterer hvilke symptomer du har, og hvor uttalte de er.

Legen kan føle på prostata ved å føre en finger opp i endetarmen. På den måten kan legen kjenne om prostata er forstørret, og om det muligens er kreftforandringer.

Som regel vil legen også undersøke urinen for blod og betennelse, og du vil få tatt en blodprøve til bedømmelse av nyrefunksjonen og det såkalte PSA (prostata spesifikt antigen), som brukes til å vurdere om det er økt risiko for kreft i prostata.

På sykehusavdelinger vil man stort sett alltid undersøke urinstrålens styrke (urinflow), og måle om blæren tømmes ved vannlatingen. Du vil ofte få en ultralydscanning av prostata gjennom endetarmen, og hvis det er mistanke om kreft i prostata, tas også vevsprøver av prostata.

Andre mulige undersøkelser er:

  • En utvidet undersøkelse av vannlatingsfunksjonen med måling av blæretrykket

  • Kikkhullsundersøkelse av blæren (cystoskopi).

Behandling

Medisinsk behandling:

Det finnes tre forskjellige midler til medisinsk behandling av forstørret prostata:

  • Alfa-blokkere

  • 5-alfa-reduktasehemmere

  • PDE-5-hemmere (tadalafil).

Alfa-blokkere og tadalafil virker avslappende på muskelcellene i prostata.

5-alfa-reduktasehemmere blokkerer hormonvirkningen på kjertelen, og dermed skrumper kjertelen noe inn. Men det tar en stund, og det kan gå opp til 6 måneder før du merker effekt av medisinen. Men man kan som regel vurdere om medisinen virker i løpet av 2-4 uker.

Medisinen hemmer også den forstørrede prostatas tendens til å vokse. Slutter du med denne medisinen, vokser prostata igjen til den opprinnelige størrelsen i løpet av et par måneder.

Gitt sammen har alfa-blokkere og 5-alfa-reduktasehemmere bedre effekt enn hver for seg.


Operasjon:

Noen pasienter er legen nødt til å operere. Det kan være i tilfeller hvor medisinsk behandling ikke har tilstrekkelig effekt, hvor medisinen ikke tåles, eller hvor opperasjon foretrekkes av pasienten. I visse kompliserte situasjoner vil man anbefale operasjon i stedet for medisinsk behandling. Det finnes i dag forskjellige former for operasjon.

Sist revidert: 19.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.