Forstoppelse

Hva er forstoppelse?

Forstoppelse (obstipasjon) er en tilstand hvor du har vanskeligheter med å få ut avføringen. Typisk har du avføring to eller færre ganger i uken, hard eller klumpete avføring, må trykke mye for å få ut avføringen, eller føler at du ikke er fullstendig tømt i forbindelse med avføringen.

Hvordan forløper sykdommen?

Det er svært forskjellig hvor lenge forstoppelse varer. Det kan være i korte perioder, fra et par måneder til 1 års tid, men det kan også vare i mange år, med færre symptomer i perioder. Forstoppelse er ikke livsfarlig, men kan være svært plagsomt og ubehagelig - selv om det ikke påvirker din evne til å gå på jobb.

Hvem får sykdommen?

Tusenvis av mennesker i Norge lider av forstoppelse. Kvinner får forstoppelse dobbelt så hyppig som menn. Særlig 15-40-åringer og eldre over 65 år lider av forstoppelse.

Hva er årsaken til forstoppelse?

Forstoppelse kan oppstå uten at man kan finne en årsak. Det sees også i forbindelse med andre sykdommer, f.eks. lavt stoffskifte og diabetes eller etter operasjoner i bukhulen. Blir du behandlet med morfin og lignende medisin, kan du også få forstoppelse. Forstoppelsen forsvinner når sykdommen er ferdigbehandlet, eller når du slutter å bruke morfin eller lignende medisin.

Mange med forstoppelse får forstyrrelser i muskel- og nervefunksjonene i tarmveggen. Det betyr at tarminnholdet blir ført for langsomt gjennom tarmen. Dermed oppsuges mye tarmvann, tarminnholdet tørker ut og blir ekstra vanskelig å transportere ned til endetarmen og videre ut.

Mange eldre får forstoppelse fordi de drikker for lite væske og beveger seg for lite.

Symptomer

Forstoppelse viser seg først og fremst ved at du sjelden må på toalettet. I milde tilfeller har du avføring hver 3. eller 4. dag. I alvorligere tilfeller bare hver 10.-12. dag. Avføringen er liten, hard og klumpete. Bukhulen føles oppsvulmet, og du kan ha kolikk. Du kan føle deg utilpass og få kvalme.

Har du blodmangel (tegn på nedsatt blodprosent) og synlig blod i avføringen, brekninger eller vekttap, må du kontakte lege for grundig undersøkelse.

Undersøkelser

Det finnes ingen spesielle undersøkelser for forstoppelse, men legen bør undersøke om andre sykdommer kan være årsak til forstoppelsen. Hvis dette er tilfelle, må den bakenforliggende sykdommen behandles først. Legen bør foreta en medisingjennomgang for å finne en mulig årsak. Stoffskiftet ditt kan også bli undersøkt gjennom en blodprøve, og avføringen må undersøkes for blod. Det må muligens tas en kikkhullsundersøkelse av tarmen (koloskopi) opp gjennom endetarmen, hvis legen har mistanke om tarmkreft.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Lette grader av forstoppelse kan bedres ved at du endrer livsstil. Mosjon, f.eks. lange gåturer, jogging og svømming har god effekt. Drikker du alkohol eller mange kopper kaffe hver dag, hjelper det å redusere forbruket. Unngå røyking. Drikk mye, og spis fiberrik kost, det vil si grovt brød, frukt og grønnsaker. Hvis det ikke hjelper, kan du supplere med avføringsmidler.


Medisinsk behandling:

Avføringsmidler virker ved å endre enten tarminnholdets sammensetning og mengde, eller ved å stimulere tarmens bevegelighet.

Hvis du hver dag anvender et kraftig virkende avføringsmiddel, er det større risiko for bivirkninger.

  • Overforbruk av tarmstimulerende midler gir risiko for at tarmens normale måte å presse avføringen fremover på blir forstyrret.

  • Overforbruk av avføringsmidler som øker vanninnholdet i tarmen, gir risiko for væskemangel i kroppen og forstyrrelser i saltbalansen.

Spesielle forhold hos barn

Barn får sjelden forstoppelse, men det kan skje.

Tarmen er i konstant bevegelse, og hos barn kan den krenge inn i seg selv (innvaginasjon). Dette skyldes antagelig barns store lymfeknuter i vevet omkring tarmene. Lette tilfeller gir forstoppelse, men i alle alvorligere tilfeller får barnet kraftige anfall av magesmerter.

Sist revidert: 07.07.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.