Høyt kolesterol- og fettinnhold i blodet

Hva er høyt kolesterol- og fettinnhold i blodet?

Høyt fett- og kolesterolinnhold i blodet (hyperlipidemi og hyperkolesterolemi) er ikke en sykdom i seg selv, men en tilstand som gir økt risiko for å utvikle åreforkalkning. Forhøyet fett og kolesterol skyldes ofte fet kost, men noen har en medfødt tendens til forhøyet fett i blodet.

Hvordan forløper sykdommen?

Forløpet avhenger av hvor mye fett og kolesterol man har i blodet. Fett og kolesterol trenger fra blodet inn i pulsårenes vegg, hvor det avleirer seg i veggens indre lag. Denne avleiringen er den grunnleggende sykelige forandringen ved åreforkalkning.

Hvem får sykdommen?

De forskjellige fettstoffene i blodet kalles med en felles betegnelse lipider. Det er vanskelig å si hva et normalt lipidtall er, for det avhenger både av alder og kjønn, og kan dessuten veksle litt fra dag til dag.

Når du får målt lipider i blodet, får du som regel målt fire forskjellige verdier eller lipidtall:

  • total-kolesterol - i dagligtale kalt kolesteroltallet

  • HDL-kolesterol - kalt det gode kolesterol

  • LDL-kolesterol - kalt det dårlige kolesterol

  • triglyserid

Disse fire verdiene blir uttrykt i tall som forteller hvor mange millimol du har pr. liter blod. Det skrives mmol/l og uttales millimol pr. liter.

De fleste har verdier innenfor følgende intervaller:

  • totalkolesterol: 4-6 mmol/liter

  • HDL-kolesterol: 1-2 mmol/liter (jo mer, jo bedre)

  • LDL-kolesterol: 3-4 mmol/liter (jo mindre, jo bedre)

  • triglyserider: 2-4 mmol/liter (jo mindre, jo bedre).

Mange faktorer spiller en rolle for om vi utvikler åreforkalkning. Derfor kan to menneskers tilsynelatende like lipidtall noen ganger bli fortolket forskjellig av legen. Faktorer som inngår i legens vurdering, er andre kjente risikofaktorer, f.eks. alder, tegn på åreforkalkning, røyking, forhøyet blodtrykk, diabetes, fedme og familiemessig forekomst.

Hva er årsaken til høyt kolesterol- og fettinnhold i blodet?

Forhøyet fett- og kolesteroltall øker risikoen for at du får åreforkalkning. Særlig det såkalte LDL-kolesterolet, som blir opptatt i pulsåreveggen og derfor kalles det dårlige kolesterolet.

Vi vet ikke med sikkerhet om forhøyet triglyserid i seg selv gir åreforkalkning. Forhøyet triglyserid opptrer særlig hos mennesker med fedme, diabetes eller nyresykdommer, og de har en betydelig risiko for å få åreforkalkning. Noen har et svært forhøyet triglyserid (over 8-10 mmol/liter). De har ikke større risiko for å få åreforkalkning, men det høye innholdet av triglyserid i blodet kan skade flere organer, bl.a. bukspyttkjertelen og leveren.

Forhøyet HDL beskytter tilsynelatende mot åreforkalkning.

Symptomer

Forhøyet fett- og kolesterolinnhold i blodet gir ingen symptomer i seg selv, men øker risikoen for åreforkalkning. Åreforkalkning kan vise seg som:

Undersøkelser

Ditt kolesteroltall måles i en blodprøve.

Behandling

Kolesterolsenkende behandling har vist seg å kunne nedsette risikoen for å utvikle eller forverre en åreforkalkning. Det gjelder både hvis du allerede har tegn på åreforkalkning, og hvis du har forhøyet kolesterol i blodet.

  • Har du ikke tegn på åreforkalkning, må behandlingen av forhøyet kolesterol i blodet sees i et litt større perspektiv: Så foretar legen i høyere grad en individuell vurdering, og dere samarbeider om å legge en behandlingsplan ut fra blodprøvene dine, leveviset ditt og de øvrige risikofaktorene for en hjerte-kar-sykdom.

  • Har du allerede tegn på åreforkalkning, blir du rådet til å få LDL-kolesterolet ditt ned under 1,8 mmol/liter.

  • Har du den arvelige formen (familiemessig hyperkolesterolemi), råder legen deg til å gjøre en aktiv innsats for å få endret kostvaner, og til å ta kolesterolsenkende legemiddel.

Hva kan du selv gjøre?

Har du forhøyet fett- og kolesterolinnhold i blodet, må du begrense mengden av fett i maten, særlig mettet fett.

Mettet fett finnes i bl.a.:

  • melkeprodukter

  • kjøtt

  • margarin

  • kjeks

Når du bruker fettstoffer bør du velge umettet fett, som finnes f.eks. i planteoljer. Varige kostvaner krever grundig veiledning. Spør legen om råd.

Hvis du er overvektig, bør du slanke deg. Regelmessig mosjon er med på å få det gode HDL-kolesterolet til å stige.


Medisinsk behandling:

Hvis endringen av kosten ikke har senket lipidtallet i blodet tilfredsstillende etter 2-3 måneder, foreslår legen at du supplerer behandlingen med kolesterolsenkende medisin. Selv om du får legemiddel for å senke innholdet av fett og kolesterol, må du fortsette med de kostendringene du er begynt på.

Det finnes seks typer kolesterolsenkende legemidler. De virker forskjellig, og legens valg avhenger av hvordan lipidtallene fordeler seg innbyrdes. Alle midlene har først maksimal virkning etter 4-6 ukers behandling. Behandlingen blir bygget gradvis opp, alt etter hvordan fett- og kolesterolinnholdet i blodet reagerer. Du må ha blodprøvekontroll 2 ganger i året. Behandlingen er livslang, og hvis du slutter å ta medisinen, er lipidtallene etter 3-4 uker som regel tilbake til hvor de var da du begynte.

Du bør ikke ta lipidsenkende legemiddel under graviditet og amming. I sjeldne tilfeller kan lipidsenkende legemidler påvirkes av andre former for legemidler - og omvendt. Derfor må du gjøre legen oppmerksom på at du bruker lipidsenkende legemiddel, hvis du skal behandles med andre legemidler.

Spesielle forhold hos barn

Generelt bør lipidsenkende legemidler ikke gis til barn.

Sist revidert: 11.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.