Høyt blodtrykk

Hva er høyt blodtrykk?

Hjertet er en muskel som pumper oksygenholdig blod rundt i alle deler av kroppen. Når hjertet trekker seg sammen (hjertets systole), pumpes det blod ut i den store pulsåren (aorta), og videre ut i pulsårene til kroppens organer. Når organene har brukt oksygenet, føres blodet tilbake via blodkar (vener) til hjertet, som fylles med blod (hjertets diastole). Blodet føres videre ut til lungene for å bli oksygenert. Fra lungene føres blodet tilbake til hjertet, hvor det igjen pumpes ut i den store pulsåren.


Blodtrykket består av to tall, overtrykket og undertrykket, og det måles i millimeter kvikksølv (mm Hg), f.eks. 130/70 mm Hg.

Overtrykket (det systoliske blodtrykket), er trykket som utøves på blodkarenes vegger når hjertet pumper blodet ut i den store pulsåra.

Undertrykket (det diastoliske blodtrykket), er trykket som utøves på blodkarenes vegger når hjertet fylles med blod.

Blodtrykket er høyt (hypertensio arterialis), hvis overtrykket er 140 mm Hg eller høyere, eller undertrykket er 90 mm Hg eller høyere. Disse grensene for høyt blodtrykk gjelder for alle voksne uansett alder og kjønn. Grensene for høyt blodtrykk er annerledes hvis blodtrykket måles utenom konsultasjonen.

 

Hvordan forløper sykdommen?

Et høyt blodtrykk medfører åreforkalkning i kroppens pulsårer, og økt risiko for å få blodpropp i hjernen/hjerneblødning, blodpropp i hjertet, hjertesvikt, kretsløpsproblemer i bena samt påvirkning av nyrene. Når det høye blodtrykket senkes, minskes denne risikoen betydelig. Det er derfor viktig å få behandlet et høyt blodtrykk for å unngå følgesykdommene.

Hvem får sykdommen?

Alle kan få sykdommen, men den er mest utbredt hos eldre.

Hva er årsaken til høyt blodtrykk?

Det er meget sjelden at det finnes en egentlig årsak til høyt blodtrykk. Det kan finnes sykdom i nyrene, binyrene, forsnevringer i nyrepulsårene eller stoffskiftesykdommer, som kan være årsak til et høyt blodtrykk.

Arvelige anlegg spiller også en rolle. Hvis en av dine foreldre eller begge foreldrene har høyt blodtrykk, har du en økt risiko for å få det. Hvis dette er tilfelle, er det en god idé å måle blodtrykket også på de øvrige i familien.

Symptomer

Mange tror at man kan merke et høyt blodtrykk, men faktum er at det kun sjelden gir symptomer. Symptomer kan være hodepine, tretthet, svimmelhet samt unormal andpustenhet og hjertekramper ved anstrengelse.

Undersøkelser

Hvordan måles blodtrykket? Blodtrykket måles ofte hos legen i konsultasjonen, når du har sittet og hvilt i 5 minutter. Blodtrykksmansjetten, som settes rundt overarmen, blåses opp ved hjelp av en liten ballong, så mansjetten strammer litt rundt armen. Mansjetten er forbundet med et blodtrykksapparat, hvor trykket i mansjetten kan avleses. Legen vil normalt måle blodtrykket flere ganger over noe tid.

Noen ganger vil legen også gjerne foreta målinger utenom konsultasjonen. Det kan foregå med et automatisk bærbart blodtrykksapparat og en mansjett. Blodtrykksapparatet settes på i konsultasjonen, og bæres i et døgn i vante omgivelser. Dette kalles døgnblodtrykksmåling. En annen metode for å måle blodtrykket utenom konsultasjonen skjer ved at legen ber deg måle blodtrykket med et halvautomatisk blodtrykksapparat. Du må da selv plassere blodtrykksmansjetten på armen, og selv aktivere blodtrykksapparatet for å foreta en måling. Dette kalles hjemmeblodtrykksmåling.

Hva er «hvit frakk»-blodtrykksforhøyelse? Hos enkelte personer fortsetter blodtrykket med å være høyt hver gang det blir målt hos legen, men når det måles utenom konsultasjonen, er blodtrykket normalt. Dette fenomenet kalles «hvit frakk»-blodtrykksforhøyelse eller konsultasjonsbestemt blodtrykksforhøyelse, altså blodtrykksforhøyelse som er forårsaket av besøket hos legen. Konsultasjonsbestemt blodtrykksforhøyelse skal ikke behandles, da blodtrykket jo er normalt mesteparten av tiden, og det derfor ikke er påvirkning av organene. Blodtrykket skal kontrolleres årlig, da vi ikke vet om noen av de personene som har konsultasjonsbestemt blodtrykksforhøyelse med tiden utvikler reelt høyt blodtrykk.


Andre undersøkelser

Legen ber om opplysninger om tidligere sykdommer hos deg og din nærmeste familie. Dessuten vil legen spørre om helsen din, om du røyker, om du drikker alkohol, om du inntar store mengder salt eller lakris, og om du mosjonerer. Legen vil foreta en alminnelig undersøkelse av deg, og vil dessuten ta blodprøver for å bestemme blodsukker, kolesterol, blodprosent, blodsalter, og nyreblodprøve (kreatinin). Legen vil undersøke urinen for proteiner. Legen vil ta et elektrokardiogram (ekg). I noen tilfeller vil legen vurdere at det skal foretas en nyreskanning (renografi), ultralydsskanning av hjertet (ekkokardiografi) og en undersøkelse av øynene (oftalmoskopi). Alle disse opplysningene bruker legen til å bestemme din risikoprofil, som sammen med ditt forhøyede blodtrykk danner et grunnlag for start av behandling.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Høyt blodtrykk kan nedsettes ved at du:

Endrede levevaner reduserer blodtrykket etter uker til måneder. Hvis du røyker bør du slutte; det vil nedsette din risiko for hjerte-kretsløpssykdommer betydelig.


Når skal jeg starte behandling?

Hvis blodtrykket er lett forhøyet, og risikoprofilen er lav, vil legen observere virkningen av rådene gitt under «Hva kan jeg selv gjøre?», og ev. deretter starte behandling med medisin.

Hvis blodtrykket er moderat forhøyet, og risikoprofilen moderat, vil legen i opptil et halvt år avvente virkningen av rådene gitt under «Hva kan jeg selv gjøre?» før start av medisinsk behandling.

Hvis blodtrykket er sterkt forhøyet, og risikoprofilen høy eller meget høy, vil legen starte medisinsk behandling straks, men samtidig iverksette rådene gitt under avsnittet «Hva kan jeg selv gjøre?».


Hva slags legemiddel får jeg?

Det finnes forskjellige blodtrykksnedsettende legemidler. Det er svært vanlig at man føler litt utilpasshet i starten av behandlingen. Hvis ikke bivirkningene er akseptable etter 2 uker, vil legen skifte til et annet blodtrykkssenkende legemiddel. Det er en god idé å snakke med legen din om bivirkninger av legemidlet, så du vet hva du kan vente.

Det kan være nødvendig å ta flere typer blodtrykksnedsettende legemidler for å få blodtrykket normalt. Det finner legen din ut underveis. Det går vanligvis 2-4 uker mellom endringene av dose, tilleggelse av nytt legemiddel eller skifte til annet legemiddel.

Det krever noe tålmodighet å få behandlet et høyt blodtrykk. Det er viktig at du tar medisinen slik som legen har forskrevet - hverken mer eller mindre. Blir du utilpass, så kontakt legen din. Du må ikke stoppe behandlingen på egenhånd.

De hyppigst anvendte blodtrykkssenkende midlene er vanndrivende legemidler, kalsiumblokkere, ACE-hemmere, angiotensin II-blokkere og betablokkere. Mange av de blodtrykksnedsettende midlene finnes i samme tablett, så selv om du må ta flere typer blodtrykksnedsettende medisin, behøver det ikke å bety flere tabletter.


Hva skal blodtrykket senkes til?

  • Hos voksne under 80 år senkes blodtrykket til under 140/90 mm Hg. Hos personer over 80 år til under 150 mm Hg.

  • Hvis du har hatt en blodpropp i hjernen, skal blodtrykket senkes til under 130/80 mm Hg, men ikke under 120/70 mm Hg.

  • Hvis du har diabetes eller en nyresykdom, skal blodtrykket senkes til under 130/80 mm Hg, men ikke under 120/70 mm Hg.

  • Hvis du har claudicatio intermittens skal blodtrykket senkes til under 130/80 mm Hg, men ikke under 120/70 mm Hg.

Hvor ofte skal blodtrykket kontrolleres?

Når blodtrykket er normalt, og du ikke har plager, vil legen oftest kontrollere blodtrykket ditt med 6-12 måneders intervall. Hvis blodtrykket ikke er velbehandlet, vil legen, alt etter hvor høyt blodtrykket ditt er, avgjøre hvor ofte du må få kontrollert blodtrykket.

Sist revidert: 10.04.2018



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.