Fibromyalgi

Hva er fibromyalgi?

Fibromyalgi er en tilstand med utbredte smerter i bevegelsesapparatet.

Hvordan forløper sykdommen?

Fibromyalgi er i de fleste tilfeller en kronisk lidelse, men med normal livslengde. Du har smerter og unormal ømhet i begge sider av kroppen, og både over og under beltestedet. Smertene er ikke begrenset til leddene som ved gikt, men er spredte og ikke typiske, dvs. det er litt uklart hvor smertene kommer fra.

Hvem får sykdommen?

Fibromyalgi starter som regel i 20-40-årsalderen, og optrer hyppigst hos kvinner. Sykdommen er oftest en selvstendig lidelse, men kan også oppstå i forbindelse med annen sykdom, f.eks. leddgikt eller lupus.

Hva er årsaken til fibromyalgi?

Den faktiske årsaken til fibromyalgi er ukjent. Flere faktorer, herunder stress, depresjon og dårlige sosiale forhold kan spille inn. Sykdommen kan starte med smerter et enkelt sted, men smertene vil på et tidspunkt spre seg til hele kroppen. Tidligere mente man at fibromyalgi alene var psykisk utløst. Nå foreligger det flere undersøkelser, som viser at sykdommen er ledsaget av betydelige endringer i hjernens stoffskifte og signalstoffer. Sykdommen oppfattes derfor i dag som en feilfunksjon i hjernens mottak og bearbeiding av smertesignaler fra kroppen.

Symptomer

Ved fibromyalgi har du vekslende, men utbredte smerter i armer og ben. Du vil være unormalt øm ved trykk på visse steder på kroppen, såkalte triggerpunkter. Du sover dårlig og er ofte trett. Du kan kjenne stivhet og fornemmelse av opphovning i leddene om morgenen, slik som ved giktsykdommer. Du har ofte vondt når du har menstruasjon, hyppig hodepine og tendens til diaré og luft i magen. Du kan føle deg deprimert, ha angst og ha vansker med å huske og konsentrere deg.

Undersøkelser

Din beskrivelse av tilstanden er viktig. Legen vil undersøke såkalte trigger-punkter på kroppen, hvor trykk med fingeren utløser unormal ømhet. Det er viktig å utelukke andre sykdommer (f.eks. stoffskiftelidelser og bindevevssykdommer som kan gi lignende symptomer) ved en rekke blodprøver.

Behandling

Et viktig utgangspunkt er forståelse for og aksept av sykdommen din. Fibromyalgi er kronisk, men symptomer og følgetilstander vil ofte mildnes hvis du har en realistisk og aktiv innstilling til sykdommen. Legen kan være en god støtte, men kan ikke helbrede deg.


Hva kan du selv gjøre?

Kondisjonstrening eller styrketrening er basisbehandling. Du må starte forsiktig og øke belastningen gradvis. Vær oppmerksom på at du ofte vil oppleve muskelømhet under eller etter trening selv om du går langsomt frem. Dette er ikke farlig eller skadelig, og vil gradvis avta etter fortsatt trening. En del vil ha glede av trening i vann, ev. i oppvarmet vann. Oppmuntring, ev. psykoterapi ved en psykolog, har vist seg å være gunstig.


Medisinsk behandling:

Forskjellige typer medisin har vist seg å ha god effekt, ikke minst på søvn. Det gjelder f.eks. det morfinlignende smertestillende midlet tramadol, visse midler mot depresjon, spesielt de «eldre» såkalte trisykliske antidepressive midlene, f.eks. amitriptylin, eller det nyere SNRI-preparatet duloksetin.

Alternativt vil legen behandle deg med gabapentin eller pregabalin, som også brukes i behandling av epilepsi. Felles er at stoffene skal gis i små doser, som kan økes langsomt, da du kan være mer utsatt for bivirkninger hvis du har fibromyalgi.

Tramadol, amitriptylin og gabapentin er som regel legemidlene legen vil anvende. Hvis du ikke har effekt med disse midlene, eller får bivirkninger, vil legen gi deg pregabalin eller ev. duloksetin.

Vær oppmerksom på at vanlige smertestillende midler, NSAID, paracetamol og sterke morfinpreparater har liten eller ingen effekt ved fibromyalgi.

Sist revidert: 13.03.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.