Fibromyalgi

Hva er fibromyalgi?

Fibromyalgi er en tilstand med utbredte smerter i bevegelsesapparatet.

Hvordan forløper sykdommen?

Fibromyalgi er i de fleste tilfeller en kronisk lidelse, men med normal livslengde. Du har smerter og unormal ømhet i begge sider av kroppen, og både over og under beltestedet. Smertene er ikke begrenset til leddene som ved gikt, men er spredte og ikke typiske, dvs. det er litt uklart hvor smertene kommer fra.

Hvem får sykdommen?

Fibromyalgi starter som regel i 20-40-årsalderen, og optrer hyppigst hos kvinner. Sykdommen er oftest en selvstendig lidelse, men kan også oppstå i forbindelse med annen sykdom, f.eks. leddgikt eller lupus.

Hva er årsaken til fibromyalgi?

Den faktiske årsaken til fibromyalgi er ukjent. Flere faktorer, herunder stress, depresjon og dårlige sosiale forhold kan spille inn. Sykdommen kan starte med smerter et enkelt sted, men smertene vil på et tidspunkt spre seg til hele kroppen. Tidligere mente man at fibromyalgi alene var psykisk utløst. Nå foreligger det flere undersøkelser, som viser at sykdommen er ledsaget av betydelige endringer i hjernens stoffskifte og signalstoffer. Sykdommen oppfattes derfor i dag som en feilfunksjon i hjernens mottak og bearbeiding av smertesignaler fra kroppen.

Symptomer

Ved fibromyalgi har du vekslende, men utbredte smerter i armer og ben. Du vil være unormalt øm ved trykk på visse steder på kroppen, såkalte triggerpunkter. Du sover dårlig og er ofte trett. Du kan kjenne stivhet og fornemmelse av opphovning i leddene om morgenen, slik som ved giktsykdommer. Du har ofte vondt når du har menstruasjon, hyppig hodepine og tendens til diaré og luft i magen. Du kan føle deg deprimert, ha angst og ha vansker med å huske og konsentrere deg.

Undersøkelser

Din beskrivelse av tilstanden er viktig. Legen vil undersøke såkalte trigger-punkter på kroppen, hvor trykk med fingeren utløser unormal ømhet. Det er viktig å utelukke andre sykdommer (f.eks. stoffskiftelidelser og bindevevssykdommer som kan gi lignende symptomer) ved en rekke blodprøver.

Behandling

Et viktig utgangspunkt er forståelse for og aksept av sykdommen din. Fibromyalgi er kronisk, men symptomer og følgetilstander vil ofte mildnes hvis du har en realistisk og aktiv innstilling til sykdommen. Legen kan være en god støtte, men kan ikke helbrede deg.


Hva kan du selv gjøre?

Kondisjonstrening eller styrketrening er basisbehandling. Du må starte forsiktig og øke belastningen gradvis. Vær oppmerksom på at du ofte vil oppleve muskelømhet under eller etter trening selv om du går langsomt frem. Dette er ikke farlig eller skadelig, og vil gradvis avta etter fortsatt trening. En del vil ha glede av trening i vann, ev. i oppvarmet vann. Oppmuntring, ev. psykoterapi ved en psykolog, har vist seg å være gunstig.


Medisinsk behandling:

Mens vanlige typer svake smertestillende midler, paracetamol og NSAID, ofte har en skuffende effekt ved fibromyalgi, har undersøkelser vist en bedre effekt av visse andre midler, f.eks. midler mot depresjon som amitriptylin, nortriptylin og duloksetin, og midler mot epilepsi som gabapentin og pregabalin.

Disse midlene har alle en smertestillende effekt, og spesielt amitriptylin har også en beroligende eller sederende (søvndyssende) effekt, som kan utnyttes til å bedre nattesøvnen. Ofte vil legen derfor starte med å ordinere amitriptylin til natten.

Alle disse midlene gis i små og ev. langsomt stigende doser for å minimere risikoen for bivirkninger. Hvis effekten ikke er god nok, kan det overveies å anvende det morfinlignende preparatet tramadol. Men det har vært økt oppmerksomhet på at man lett blir avhengig av tramadol, og derfor unngår man helst å bruke tramadol til kroniske smerter som fibromyalgi.

Sist revidert: 08.10.2018



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.