Fedme

Hva er fedme?

Overvekt og fedme (adipositas) er tilstander der kroppens depoter av fett er så store at det har helsemessige konsekvenser. Hvis din BMI (vekt/høyde2) er 30 eller mer, lider du av fedme.

Hvordan forløper sykdommen?

En del barn med fedme vokser det av seg, men hvis du lider av overvekt og fedme i barndommen, er det større risiko for at du også kommer til å lide av fedme som voksen. Det er vanskelig å oppnå store og blivende vekttap, og fedme må derfor betraktes som en kronisk tilstand. Forebygging er derfor svært viktig. Ved fedme har du økt risiko for å utvikle komplikasjoner som:

De fleste av disse følgesykdommene er særlig vanlige når fettdepotene overveiende sitter i bukregionen, altså på magen ("mannlig fedme"). Bukfedme (epleform) er langt mer risikabel enn den fedmen som har en kvinnelig fordeling med fett i underhuden på hofter og lår (pæreform).

Hvem får sykdommen?

Antall mennesker med fedme har steget kraftig siden 1950-tallet, særlig blant barn og unge. Hvis det er fedme i familie din, så øker risikoen for at du selv utvikler fedme. Men for mye mat og fysisk inaktivitet er helt avgjørende for utviklingen av fedme.

Hva er årsaken til fedme?

Hvis du inntar flere kalorier enn du forbrenner, blir kaloriene lagret som fett i kroppen. Hos personer som er fysisk inaktive, vil fedme lett utvikle seg, siden man lett kan komme til å spise mer enn nødvendig - for å opprettholde normalvekten. Dessuten inneholder snacks og leskedrikker, f.eks. brus, mange kalorier. Fedme utvikler seg ofte på bakgrunn av et lite daglig kalorioverskudd, som kan være til stede over lengre tid (år). En viktig faktor er omgivelsene (f.eks. pris og tilgjengelighet av mat), kostvalg og mengden av fysisk aktivitet - herunder bruk av datamaskiner og TV-vaner (fysisk inaktivitet). I tillegg kan en rekke forskjellige legemidler ha som bivirkning at de fremmer utvikling av fedme, f.eks. olanzapin, som er et middel mot psykoser.

Symptomer

Fedme er ofte forbundet med dårlig kondisjon, åndenød og belastningssymptomer fra kroppen, særlig beina. Du kan ha psykiske problemer, som nedsatt selvfølelse og tendens til depresjon. Fedme er som regel en mer kronisk tilstand, og den blir ofte verre med årene, hvor du kan få en rekke følgesykdommer.

Undersøkelser

Ut over vekten bruker legen også såkalt Body Mass Index (BMI), som er et mål for sammenhengen mellom vekt og høyde. BMI beregnes som vekten dividert med høyde i annen potens (vekt/høyde2). Er BMI mellom 18,5 og 25, er vekten innenfor normalområdet. BMI mellom 25 og 30 betyr at du er overvektig, og en BMI over 30 betyr fedme.

Eksempel: Vekt: 90 kg, høyde: 1,73 m. BMI = 90/1,73 × 1,73 = 30,0.

Ofte vil midjen også bli målt. En midjeomkrets over 88 cm for kvinner og over 102 cm for menn er forbundet med betydelig økt risiko for helseproblemer. Dessuten vil du få tatt blodprøver til bestemmelse av innholdet av sukker og fett i blodet, samt få målt blodtrykket.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Behandlingen går ut på at du må spise færre kalorier, enten ved å spise mindre mat eller spise mat som inneholder færre kalorier, som frukt, grønnsaker og fullkornsprodukter. Det vil si at for å tape vekt er det grunnleggende å redusere energiinntaket, dvs. mengden kalorier. Dette kan kombineres med at du øker din fysiske aktivitet i det daglige. Dermed begynner du å forbrenne kroppsfett. Hvis du etter et vekttap vender tilbake til tidligere vaner, vender fedmen raskt tilbake. Etter et vellykket vekttap må du altså fortsatt spise færre kalorier enn tidligere, og være mer fysisk aktiv enn tidligere, hvis du skal holde vekten.

Hvis du tar medisin som øker utviklingen av fedme, kan du eventuelt prøve å bytte legemiddel etter samtale med legen.


Medisinsk behandling:

Det finnes flere legemidler som kan gis som supplerende behandling av overvekt og fedme:

  • Amfepramon nedsetter appetitten og øker forbrenningen. Amfepramon kan gi avhengighetsproblemer og er ikke testet for effekt eller bivirkninger over lengre tid.

  • Bupropion/naltrekson virker appetittnedsettende og brukes ved svært høy BMI (over 30) eller høy BMI (27-30) og f.eks. diabetes 2, forhøyet fettinnhold i blodet eller forhøyet blodtrykk.

  • Orlistat hemmer fettopptaket fra tarmen. Under behandling med orlistat må du spise relativt fettfattig kost, da et stort fettinnhold i maten kan gi diaré.

  • Liraglutid er en såkalt GLP-1-analog, som øker metthetsfølelsen, slik trangen til matinntak nedsettes.

Legemidlene tas som supplement til livsstilsendringer, som primært skal være omlegging av kosten med færre kalorier og økt fysisk aktivitet. Avhengig av hvilken medisin du tar, vil medisinen vanligvis gi deg et ekstra vekttap på 2-5 kg. Når du slutter å ta medisinen opphører virkningen, og vekten vil vanligvis stige.

Ved alvorligere fedme, hvor det også er betydelige medisinske komplikasjoner, kan man overveie operasjon, hvor man kan oppnå et større og mer blivende vekttap. Men det er flere uønskede virkninger (bivirkninger) ved slike operasjoner. Fordeler og ulemper ved fedmeoperasjon må derfor alltid nøye avveies i hvert enkelt tilfelle.

Sist revidert: 13.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.