Behov for ernæring hos voksne

Hva er behov for ernæring hos voksne?

Hvis man er blitt operert, har hatt store vekttap, har feber eller har vansker med å oppta næring fra maten, har man behov for spesiell ernæring. Mange pasienter vil i løpet av sitt sykdomsforløp oppleve at vekt og appetitt reduseres. Det kan påvirke både det generelle velbefinnende og forløpet av sykdommen.


Underernæring

Ved innleggelse på sykehus har omkring 20-40% av pasientene risiko for å bli underernært. Særlig eldre har økt risiko for underernæring. Ca. 5% av eldre som bor alene hjemme, og ca. halvparten av eldre som bor i eldreboliger og pleiehjem, antas å være underernærte.

Underernæring består av en kombinasjon av mangel på energi (kalorier/kilojoule) og protein pga. nedsatt inntak eller økt behov for næring pga. sykdom, operasjon eller behandling. Ved underernæring vil man oppleve et tap av kroppsvekt fra depoter av fett, men særlig et tap av muskler. Det medfører tap av krefter og nedsatt evne til å bevege seg og utføre det man skal i hverdagen. Man blir mer avhengig av hjelp til personlig hygiene, innkjøp, matlaging og rengjøring.

Underernæring har også betydning for komplikasjoner som kan oppstå når man er syk eller skal opereres. Man er mer mottagelig for infeksjoner eller har en dårligere sårheling, og risikerer derfor å få forlenget innleggelsen og opptreningen. Etter utskrivelse fra sykehus er man ofte trøtt, har nedsatt appetitt og funksjonsnivå, dvs. mindre lyst til å være aktiv. Det øker risiko for vekttap og forlenger den perioden hvor man ikke er helt frisk, kalt rekreasjonsperioden.


Nedsatt appetitt

Ved sykdom, feber, operasjon og behandling med f.eks. cellegift sees ofte nedsatt appetitt, kvalme og tidlig metthet. Det kan være vanskelig å spise tilstrekkelig, selv om behovet for ernæring er økt. Det er derfor risiko for at man inntar for lite næring og mister vekt. Hvis man har problemer med tennene, kan man også ha problemer med å spise skikkelig. De matvarene man normalt spiser, har man kanskje ikke like lyst på. Man er derfor i en situasjon hvor man har stort behov for næringsstoffer, men mangler matlyst.

Undersøkelser

Vekt, vekttap og Body Mass Index

Selv et mindre vekttap er av betydning hvis du er syk, da det er muskler du mister og dermed også krefter. Det gjelder også selv om du tidligere har hatt en høy vekt. Du kan nemlig godt ha en normal eller til og med høy vekt (høy BMI) og fortsatt måtte sørge for å spise og drikke nok. En lav kroppsvekt (lav BMI) er i orden hvis du er frisk, men hvis du er syk, skal opereres eller gjennomgå en krevende (belastende) behandling, kan den lave vekten være et problem. Hold derfor øye med vekten og vei deg regelmessig, f.eks. 2-3 ganger i uka. Vei deg om morgenen uten klær og før frokost.


Body Mass Index (BMI) er en matematisk formel for sammenhengen mellom høyde og vekt. BMI beregnes som vekten dividert med høyden i annen potens (vekt/høyde2). Vekten angis i kilogram og høyden i meter. Ved en BMI under 18,5 betraktes du som undervektig.

Behandling

Energibehov

Behovet for energi er avhengig av vekt, kjønn, alder og fysisk aktivitet. Det er forskjell på om du er sengeliggende eller om du er oppe og ev. trener. Energi i maten kommer fra protein, fett, karbohydrater og alkohol, og regnes i kalorier eller kilojoule. Behovet for energi er ca. 125 kJ (30 kcal) pr. kilo pr. dag. Dvs. veier du 60 kg, er behovet for energi 7500 kJ (1785 kcal) pr. dag. Men det kan variere mye. Har du feber er behovet større. Maten skal serveres i små porsjoner, så du får lyst til å spise. Foruten tre hovedmåltider er det viktig med mellommåltider, f.eks. formiddag, tidlig og sen ettermiddag og før sengetid.


Væske og drikkevarer

Kaffe, te, vann, saft og mineralvann, som både drikkes til måltidene og utenom måltidene, har et lavt innhold av næring. Hvis du erstatter dem med ernæringsdrikke eller energi- og proteindrikke, kan du øke mengden av energi og protein uten at det går ut over appetitten til måltidene.


Protein

Protein er kroppens byggemateriale og består av forskjellige aminosyrer. Protein finnes i kjøtt, egg, melk, syrnede melkeprodukter som yoghurt, ost, skalldyr, fjærkre og fisk. Tabellen under viser innholdet av protein i en rekke matvarer. Behovet for protein når du er frisk, er 0,8-1 gram protein pr. kilo kroppsvekt pr. dag. Ved sykdom bør proteininntaket være 1-1,5 gram protein pr. kilo kroppsvekt pr. dag. Ved eventuell operasjon er behovet for protein økt til 1,5 gram pr. kilo kroppsvekt pr. dag, hvilket er nesten det dobbelte av behovet hos friske. Dvs. veier du 60 kg, er behovet for protein 60-90 g pr. dag. Det kan la seg gjøre å dekke behovet for protein med vanlige matvarer, men er appetitten nedsatt er det ofte vanskelig.


Innhold av protein i en rekke matvarer:

Matvare

Gram protein pr. 100 g

Porsjonsstørrelse

Gram protein pr. porsjon

Melk, alle typer

3,5

11/2 dl

5

Yoghurt, tykkmelk, A-38

3,3

11/2 dl

5

Ost 27%/45+

25

1 skive (20 g)

5

Skyr, syrnet melkeprodukt

11

11/2 dl

16

Egg

7,2

1 stk.

6

Kjøtt, fisk, fjærkre

20

125 g

23

Kjøttpålegg

20

1 skive (15 g)

3

Soyadrikk

3

11/2 dl

5

Ernæringsdrikk

4-10

1,25-2 dl

8-20


Fett

Fett får vi fra smør, olje, melk og fløte, kjøtt og fisk med høyt innhold av fett samt fra nøtter og mandler. Ved nedsatt appetitt og vekttap er det som regel en god idé å spise ekstra av matvarer med et høyt innhold av fett.


Karbohydrater

Energien til forbrenning i kroppen kommer hovedsakelig fra karbohydrater. Karbohydrater får vi fra brød, poteter, pasta, ris, mel, gryn, frukt og grønnsaker, samt fra matvarer med et høyt innhold av sukker. Rugbrød, havregryn, grovt hvetebrød, pasta, ris, frukt og grønnsaker har et høyt innhold av fiber, vitaminer og mineraler. Når man er frisk, er det viktig å ha et kosthold med et høyt fiberinnhold, men under sykdom vil slik mat gi stor metthetsfølelse og kan ta opp plassen for viktigere matvarer. Ved nedsatt appetitt og vekttap skal du derfor spise mindre grovt brød, færre grønnsaker og mindre frukt.


Ernæringspreparater

Ernæringspreparater kan brukes som eneste ernæring eller som supplement til den vanlige maten.


Fysisk aktivitet under sykdom og rekreasjon

Når man er syk, er man ofte mye mindre aktiv enn når man er frisk. Det betyr at man mister noe av sin muskelstyrke og muskelmasse. Bevegelse og trening er derfor svært viktig, både mens man er innlagt, og når man er utskrevet. Selv små øvelser og korte gåturer kan gjøre en forskjell. Det kan eventuelt foregå i samarbeide med en fysioterapeut. Oppbygging av muskler krever at det energi og protein til stede etter at man har trent, og det er god effekt av et tilskudd med både karbohydrat og protein før og etter trening.


Stønad til næringsmidler

Det kan søkes om stønad til næringsmidler ved enkelte sykdommer, snakk eventuelt med legen din.

Du kan få mer informasjon om ernæring hos legen eller hos en klinisk ernæringsfysiolog.

Spesielle forhold hos barn

Se Behov for ernæring hos barn.

Sist revidert: 20.04.2018



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.