Behov for ernæring hos barn

Hva er behov for ernæring hos barn?

Barn har et meget stort energibehov (kaloribehov) pr. kilo kroppsvekt, og vokser raskest i det første leveåret. Risikoen for underernæring eller feilernæring er derfor større hos spedbarn enn hos litt eldre barn. Kronisk underernæring kan påvirke høyden (lengdeveksten), dvs. barnet har risiko for å bli mindre enn forventet.


Barns behov for energi

Barns behov for energi (kalorier/kilojoule) pr. kilo kroppsvekt er mye større enn hos voksne. I det første leveåret er det 3 ganger så stort som hos voksne, bl.a. fordi barnet skal vokse, men også fordi barn har stor fysisk aktivitet. Syke barn beveger seg mindre enn friske, men har fortsatt behov for mye energi til å vokse, og har et barn mistet vekt, trenger det ekstra energi for å legge på seg igjen. Flere sykdommer øker energibehovet ytterligere, samtidig med at appetitten nedsettes. Disse forholdene betyr at syke barn kan ha vanskeligheter med å dekke energibehovet sitt. Kosten skal derfor være energitett. Kostens energitetthet kan økes ved å øke fettinnholdet.

En beregning av behov for energi hos barn som må få spesiell ernæring, f.eks. via sonde eller som drikke, er som regel utregnet av en klinisk ernæringsfysiolog.


Barns behov for protein

Friske barns behov for protein er svingende, avhengig av deres alder. Barn som er syke, må som regel få 150% av det friske barn skal ha. Men det er usikkert hvor mye protein syke barn helt presist har bruk for. Det er først og fremst viktig at behovet for energi er dekket. Hvis barn spiser så de får tilstrekkelig energi gjennom kosten, får de nesten alltid også protein nok. Derfor skal syke barn først og fremst få dekket energibehovet sitt. Hvis energibehovet ikke dekkes, vil kroppen ikke kunne utnytte proteinene, da de vil bli brukt til energi i stedet. En stor mengde protein kan virke negativt på appetitten, dvs. barnet spiser mindre hvis det får mye protein. Se innholdet av protein i forskjellige matvarer i Behov for ernæring hos voksne. Hvis et barn spiser veldig ensidig, f.eks. hovedsakelig saft og frukt, kan det være vanskelig å dekke behovet for protein.

Behandling

Mat til syke barn

Barn som lider av alvorlige eller kroniske sykdommer, mister i perioder appetitten. Det kan være mange årsaker til det, f.eks. kvalme, utilpasshet og bivirkninger ved medisinsk behandling. Også når et barn er utrygt ved sykehusinnleggelser og undersøkelser, kan appetitten være påvirket. Spiser et barn lite i en lengre periode, mister det vekt, og kommer i en dårlig ernæringstilstand. Barnet blir trett og uopplagt, og motstandskraften mot sykdommen blir mindre.

 

Syke barn spiser som regel veldig små porsjoner, og får ikke dekket behovet for energi og protein. Det er derfor viktig at de får mat med et høyt innhold av energi fra fett og karbohydrater. Man bør tilby mange små måltider, og til de tider barnet har lyst på det. Barnet bør få det det har lyst på, det vil si livrettene sine eller en barnevennlig kost, og man må sikre seg at det serveres mat som barnet tidligere har vært glad i å spise. Det er viktig at barnet får positive opplevelser med maten, og at gleden ved å spise prioriteres høyt.

Når syke barn kan velge fritt, velger de som regel de samme rettene som friske barn, f.eks. kjøttboller, pasta og kjøttsaus, hamburgere, pizza og lasagne. Det er alle gode retter til barn som er syke. Hvis friske barn spiser en variert kost, vil deres behov for vitaminer og mineraler være dekket. Til syke barn anbefales det å supplere med en vitamin- og mineraltablett.


Tilsetninger til vanlig mat

Den vanlige maten kan tilsettes ekstra energi, dvs. kalorier eller kilojoule, så barnet kan spise den samme mengden mat, men med et høyere innhold av energi. Det finnes spesielle preparater med karbohydrater eller fett som kan blandes i den vanlige maten eller tilsettes morsmelkserstatninger eller sondeernæring. Dessuten flytende blandinger kun med fett eller med fett og karbohydrat, og preparater med spesielle sammensetninger, hvis barnet f.eks. har allergi eller har problemer med å fordøye vanlige fettstoffer.


Ernæringsdrikke

Hvis barnet ikke får dekket sitt behov for energi og protein gjennom maten, kan man tilby ferdige drikker som er tilpasset barnets behov, og med et høyt innhold av energi, protein, vitaminer og mineraler. Drikkene er tilsatt forskjellig smak av f.eks. kakao, vanilje og forskjellige frukter. De fås i små flasker, og det kan drikkes rett fra flasken eller med sugerør.


Sondeernæring

Hvis barnet ikke kan spise tilstrekkelig, kan det være nødvendig å ernære med sondeernæring. Sondeernæring gis gjennom en myk, tynn sonde, som er beregnet til ernæring av barn. Hvis barnet må få ernæring med sonde i mer enn 1 måned, vil man overveie å anlegge en sonde direkte gjennom mageskinnet inn til magesekken. Det gir ingen plager fra nese og svelg. Noen barn kan få kvalme og en fornemmelse av å være oppfyllt i magesekken ved ernæring med sonde, og det kan være nødvendig å gi barnet medisin mot kvalme. Hvis et barn ernæres med sonde, kan det som regel fortsette med å spise og drikke hva det har lyst til.

Ernæringen gis som regel med en pumpe. Det finnes små bærbare pumper som er batteridrevet. Det gjør at barnet kan få tilført ernæring selv når det beveger seg rundt. Man kan gi ernæring som et måltid (bolusadministrering) eller som en kontinuerlig administrering. Det er svært forskjellig fra barn til barn, hvilken metode som er den beste.


Ernæringspreparater til barn som får sonde

Til barn under 1 år gis morsmelk, melk fra melkebank (melk fra kvinner som har for mye melk) eller morsmelkerstatning. Utover vanlige morsmelkerstatninger finnes morsmelkerstatning til for tidlig fødte barn. Er barnet over 1 år, anvendes preparater spesielt beregnet til barn. Dessuten finnes det spesialprodukter til barn med melkeallergi eller med risiko for melkeallergi, og til barn med sykdommer i mage-tarmsystemet, og som har problemer med å fordøye vanlige fettstoffer. Her anvender man et spesielt fettstoff, MCT-fett, som opptas/fordøyes bedre.

Sist revidert: 20.04.2018



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.