Epilepsi

Hva er epilepsi?

Epilepsi er en gruppe sykdommer der man har tendens til gjentatte uprovoserte epileptiske anfall. Anfallene kan vise seg på mange måter. De vanligste er kortvarige anfall som kommer plutselig og holder opp igjen - best kjent er kramper (rykkvise bevegelser i hele eller deler av kroppen) og tilfeller med fjernhet, men det finnes også andre former for epileptiske anfall. Legen regner det først for epilepsi når du har hatt minst 2 uprovoserte epileptiske anfall med minst 24 timers mellomrom. Anfallene skyldes en ubalanse i hjernens elektriske kretsløå (hjernens nettverk).

Hvordan forløper sykdommen?

Det er forskjellige former for epilepsi, som forløper på hver sin måte. Det er viktig at en nevrolog eller barnelege finner ut av hvilken form for epilepsi du har, da de ulike formene skal behandles forskjellig. Det er viktig at du med jevne mellomrom får vurdert om din epilepsibehandling er god nok, eller om det må vurderes om andre former for behandling vil være bedre.

Hvem får sykdommen?

Alle kan få sykdommen. De forskjellige epilepsisykdommene har forskjellige karakteristika, f.eks. i hvilken alder sykdommen begynner, hvilke anfallstyper de inneholder, og når de går over - eller om de går over. Epilepsi forekommer i alle aldersgrupper, og kan begynne hos både barn og voksne - avhengig av type epilepsi. I flere tilfeller har epilepsien en arvelig komponent, og vil kunne opptre hos flere familiemedlemmer i samme familie.

En fjerdedel av pasientene får første anfall innen de fyller 15 år, og en fjerdedel får det første anfallet etter fylte 65 år.

Hva er årsaken til epilepsi?

Det er ikke alltid mulig å påvise årsaken til at en person utvikler epilepsi. Årsakene er ofte relatert til alderen når anfallene begynner.

For de yngste barnas vedkommende er de hyppigste årsakene medfødte misdannelser i hjernen, hjerneblødninger relatert til fødselen, genetiske forandringer eller stoffskiftesykdommer.

Hos de litt eldre barna, ungdommer og voksne er hyppigste årsaker genetiske forandringer, infeksjoner i sentranervesystemet, tumorer i hjernen eller skader. Blant eldre er årsaken oftest karforandringer i hjernen eller sykdommer der hjernevevet brytes ned.

Symptomer

Fokale anfall: Fokale epileptiske anfall, dvs. som utgår fra et mindre område i hjernen, utløses i den ene eller andre hjernehalvdelen. De fokale anfallene kan være med eller uten påvirkning av bevisstheten. Anfallene kan være motoriske med kramper, f.eks. rykninger i en arm. Anfallene kan være med sensoriske fornemmelser - f.eks. kulde eller varmefølelse, og de kan ha psykiske symptomer som for eksempel hallusinasjoner. Fokale anfall kan utvikle seg fra kun å involvere et mindre område i hjernen til å involvere begge sider av hjernen med anfall av bevisstløshet, symmetriske rykninger i begge armer og ben og påvirket åndedrett. Disse anfallene varer oftest 11/2-2 minutter, og kan følges av blå farge i ansiktet på grunn av pusteproblemer og ev. av ufrivillig avgang av urin og avføring.

Avhengig av hvor i hjernen epilepsien stammer fra, kan det sees forskjellige symptomer. For eksempel kan anfall som oppstår i hjernens tinninglapp begynne med fjernhet, fulgt av uhensiktsmessig adferd (automatiske handlinger), f.eks. å knappe opp skjorten eller buksene, eller vandre formålsløst rundt.

Generaliserte anfall: Generaliserte epileptiske anfall involverer lynraskt begge hjernehalvdelene. Et typisk generalist anfall medfører bevissthetstap og rykninger i armer og ben. Ved andre generaliserte anfall mister man ikke bevisstheten fullstendig, og man kan ha rykkvise, ultrakorte symmetriske trekninger i begge armene, "så kaffekoppen om morgenen blir kastet ut til siden".

Undersøkelser

En epilepsidiagnose er en såkalt klinisk diagnose, som stilles på bakgrunn av hva du og ev. dine pårørende kan fortelle om dine anfall. Hvis det er mistanke om epilepsi, foretas en EEG-undersøkelse (elektroencefalografi), som registrerer hjernens elektriske bølger. Forskjellige typer anfall gir forskjellige, unormale EEG-mønstre. Andre undersøkelser, f.eks. MR-scanning av hjernen, kan påvise eventuelle medfødte skader eller utviklingsmessige defekter i hjernen, svulster, følger av blødninger eller blodpropper.

Behandling

Medisinsk behandling

Epileptiske anfall blir først og fremst behandlet med forskjellige typer legemidler som alle påvirker hjernens elektriske kretsløp. Formålet er å redusere antallet anfall med så få bivirkninger som mulig. Behandlingen skal tilpasses den enkelte pasient, og man tilstreber behandling med kun et enkelt epilepsimiddel. Men i noen tilfeller kan behandling med en kombinasjon av flere preparater være nødvendig.


Ikke-medisinsk behandling

Hvis behandling med et eller to preparater ikke hjelper, bør det tas stilling til ev. ikke-medisinsk behandling. Det kan dreie seg om kirurgisk behandling (operasjon) - enten i form av fjerning av det området i hjernen som utløser anfallene, eller i form av en vagusnervestimulator, hvor det hele tiden sendes små elektriske signaler til hjernen. Det kan også være diettbehandling med spesielt sammensatte dietter.

Spesielle forhold hos barn

25% av epilepsisykdomstilfellene oppstår innen barnet fyller 15 år. Noen barneepilepsier har kun få anfall, er lette å behandle og går over i løpet av få år. Likevel kan denne typen epilepsi ha negativ påvirkning på f.eks. oppmerksomhet og læring. Andre barneepilepsier er svært vanskelige å behandle, og vil medføre en negativ påvirkning av barnets utvikling.

Smitteveier

Epilepsi smitter ikke.

Sist revidert: 20.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.