Endometriose

Hva er endometriose?

Endometriose er livmorslimhinne som finnes utenfor livmoren i bukhulen. Slimhinnen kan sitte på bukveggen, på tarmen, på eggstokkene eller på blæren. Livmorslimhinnen utenfor livmoren blør regelmessig slik som slimhinnen i livmoren, regulert av kvinnens menstruasjonssyklus.

Hvordan forløper sykdommen?

Endometriose kan ha mange grader, avhengig av mengden livmorslimhinne på avveie. Blodet i bukhulen gir, utover de umiddelbare smertene, problemer pga. sammenvoksning av organer i det lille bekken (livmor, eggledere, eggstokker, tarm, bukvegg), noe som kan ødelegge kvinnens mulighet for å bli gravid, fordi egglederen ikke lenger kan ta i mot egget fra eggstokken. Det kan dessuten dannes store blodfylte cyster på eggstokkene, hvis endometriosevevet er lokalisert på dem. Omkring en tredjedel av kvinner med endometriose kan ikke få barn.

Sammenvoksningene i underlivet kan føre til kroniske underlivssmerter, slik at kvinner med endometriose som i starten hadde menstruasjonsrelaterte smerter, får smerter på alle tidspunkt i syklusen.

Hvem får sykdommen?

Sykdommen kan sees hos alle kvinner som har regelmessig hormonpåvirkning av slimhinnen i livmoren, det vil si alle kvinner mellom pubertet og menopause (overgangsalder), unntatt gravide eller hormonsupprimerte. Sykdommen debuterer ofte i tenårene med voldsom reaksjon i forbindelse med menstruasjon. Det anslås at 3-4% av kvinner etter deres første menstruasjon har symptomgivende endometriose. Sykdommen er svært arvelig, og sees opptil åtte ganger hyppigere hos søstre og døtre av kvinner med endometriose.

Hva er årsaken til endometriose?

Under menstruasjon avstøtes livmorslimhinnen, og utstøtes for det meste gjennom skjeden som blødning. I forbindelse med livmorens sammentrekninger for å avstøte slimhinnen, «skubbes» hos alle kvinner noe av slimhinnen baklengs gjennom egglederne og ut i bukhulen. Normalt skjer det ikke noe i forbindelse med det, men hos enkelte kvinner (dem som får endometriose) setter denne slimhinnen seg fast på organer i bukhulen, og oppfører seg hver måned som livmorslimhinnen.

Symptomer

Blod i bukhulen kan gi sterke smerter pga. irritasjon av bukhinnen. Hovedsymptomet ved endometriose er derfor sterke magesmerter som opptrer hos kvinner på menstruasjonstidspunktet, og som forsvinner når menstruasjonen er over.


Fatigue (tretthet, utmattethet) er rapportert hyppig hos kvinner med endometriose. Noe tyder på en sammenheng mellom de to tilstandene, men det er vanskelig å utføre gode studier som beviser det.

Undersøkelser

Symptomene sterke menstruasjonssmerter eller ufrivillig barnløshet fører kvinnen til legen. Legen kan ofte stille diagnosen endometriose ut fra sykehistorien. Legen utfører en gynekologisk undersøkelse for å kjenne etter større cyster og eventuelt økt fylde ved livmoren pga. sammenvoksninger.

 

Laparoskopi (kikkhullsundersøkelse av bukhulen) med vevsprøver er den eneste sikre metoden for å fastslå sykdommen. Kun ved funn av livmorslimhinne ved mikroskopi av vevsprøver (biopsier) fra bukhulen betraktes diagnosen som sikker.

 

Kun ved svært alvorlige symptomer eller ved langvarig ufrivillig barnløshet vil legen henvise til spesialist eller sykehus.

Behandling

Symptomer på endometriose behandles med p-piller eller gestagener, som virker hemmende på eggløsning og blødninger.

I alvorlige tilfeller kan man bli behandlet med GnRH-agonister, som hemmer frigjøring av hypofysens kjønnshormonstimulerende hormoner. Dette gjøres oftest etter diagnose via laparoskopi og vevsprøver.

 

Operasjon kan brukes i tilfeller der det er behov for kirurgisk behandling av blodcyster eller sammenvoksninger mellom bekkenorganene. I tilfeller av ufrivillig barnløshet kan en operasjon forbedre sjansen for graviditet ved å fjerne cyster og frilegge eggstokker og eggledere.

 

Det er viktig å være oppmerksom på endometriose hos unge kvinner i puberteten, da man ved tidlig behandling kan forebygge kronisk sykdom og barnløshet.

Foruten hormonbehandling er det ofte behov for svake smertestillende midler, f.eks. paracetamol.

Sist revidert: 04.04.2019



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.