Diabetisk fotsår

Hva er diabetisk fotsår?

Bilde av diabetisk fotsår» Vis større bildeDiabetisk fotsår skyldes en rekke spesielle forhold hos pasienter med diabetes type 1. Ved manglende eller gal behandling kan det gå betennelse i såret, og det kan ende med at det må foretas amputasjon. Hvis du har et diabetisk fotsår, bør du straks henvises til klinikk eller sårsenter med spesiell viten på området.

Hvordan forløper sykdommen?

Såret oppstår ofte ubemerket på en tå, og utvikler seg over få dager til en alvorlig infeksjon i foten, særlig fordi pasienter med diabetes har sterkt redusert følelse i føttene. Når såret deretter er tilhelet, er det meget stor risiko for at du får det igjen innen det er gått et år. Behandling av såret er svært viktig. Ubehandlede sår kan i ytterste konsekvens bety at det kan bli nødvendig å amputere en av tærne eller deler av foten for å få infeksjonen under kontroll.

Hvem får sykdommen?

Mer enn 15% av voksne diabetespasienter opplever å få et fotsår. Det er den nest hyppigste komplikasjon til diabetes.

Hva er årsaken til diabetisk fotsår?

Det er to vesentlige årsaker til at du utvikler fotsår hvis du har diabetes. Den vesentligste skyldes den nedsatte følsomheten (nevropatien) i foten. Du vil ikke registrere økt trykk fra fottøy eller f.eks. en sten i skoen. Derfor oppstår såret som et trykksår. I tillegg er det den økte risikoen for åreforkalkning, som medfører åreforkalkningssår. Når såret er oppstått, har du nedsatt evne til å bekjempe sårinfeksjon. Betennelsen kan derfor lynraskt bre seg opp i foten.

Symptomer

Problemet er at du ikke føler smerte - og derfor heller ikke kan merke når såret oppstår. Vanligvis er såret plassert et sted på foten hvor det er et knokkelfremspring, eller under foten. I sårets omgivelser er det dannet hard hud etter langvarig trykk mot vevet. Røde striper opp fra fotryggen kan skyldes en fremadskridende infeksjon. I seg selv er et fotsår hos en diabetespasient et alarmsignal. Legen vil ofte ta en bakterieprøve (poding) fra såret med en vattpinne før det gis antibiotika. Med en metallpinne forsiktig i såret, vurderer legen hvor dypt såret er, og om det er åpent helt inn til knokkelen.

Hvis foten blir brennende varm, rød og hoven, kan det være charcotfot. Man kan feilaktig tro at det er snakk om betennelse. Det er imidlertid snakk om knokkelbrudd uten ytre påvirkning, som også skyldes diabetesen og den medfølgende nervepåvirkningen (nevropati). Varmen avtar når knokkelbruddene gror sammen igjen.

Nevropatien (ofte feilaktig benevnt nervebetennelse, uten at det er snakk om en infeksjon) er skyld i at du ikke kan kjenne føttene dine. Det beskrives «som å gå på bomull». Følelsen er unaturlig og ubehagelig. Paradoksalt nok kan nevropatien i de alvorligste formene også være svært smertefull. Det kjennes som en invaliderende brennende smerte.

Undersøkelser

Det kan være svært vanskelig å vurdere om du har en alvorlig betennelse i foten. Det er kanskje ingen feber, og blodprøvene som normalt avslører en infeksjon, er normale. Ofte må undersøkelser gjentas. Derfor er behandling av sår og forandringer på pasientens fot en spesialistoppgave. Røntgenundersøkelse og scanning kan være til god hjelp.

Mer enkle undersøkelser er pulsundersøkelse på foten. Hvis pulsen din kan kjennes på fotryggen eller på midtsiden av ankelen, er kretsløpet godt. Hvis den ikke kan kjennes, kan kretsløpet fortsatt være godt, men det bør foretas en tåtrykkmåling. Det foretas som en utvendig måling på stortåa.

Hvis legen skal vurdere om følsomheten er nedsatt, skjer det ved at huden din på foten berøres med enden av et fint hår. Hvis du kan kjenne det, er det god følsomhet. Mer sensitivt vibrasjonsutstyr kan også anvendes. Mange fotterapeuter, som kjenner til diabetikeres fotproblemer, anvender også disse undersøkelsene.

Behandling

Behandlingen av diabetiske fotsår tar hensyn til den alvorlige følenedsettelsen, til muligheten for åreforkalkning, og til diabetikerens nedsatte motstandskraft mot betennelse. Det er en komplisert behandling som bør foretas av spesialister på sykehuset.


Hva kan du selv gjøre:

Avlastende fottøy, midlertidig eller hele tiden, er viktig for at sårene kan hele eller for å unngå at trykksår oppstår på foten. Avlastende fottøy er den viktigste behandling for charcot-foten.


Medisinsk behandling:

Åreforkalkningen kan behandles av karkirurger. Diabetes behandles av medisinske spesialister. Infeksjonen behandles med antibiotika, og ofte må man operere for å fjerne betennelse som utgår fra såret.

Den vanligste antibiotikabehandlingen består av et antibiotikum mot stafylokokker eller et bredspektret penicillin i store doser, og ofte i lengre tid. Som regel til det ikke lenger er noen blottet knoke i sårbunnen. Bakterieprøver (poding) vil avgjøre om det må gis flere typer antibiotika.

Smertene som skyldes nevropatien kan ofte lindres med medikamenter som også anvendes til behandling av epilepsi. Virkningen forsterkes hvis det samtidig gis en liten dose av et middel mot depresjon. Smertestillende legemiddel i stigende styrke opp til morfinlignende medikamenter kan også være nødvendig.

Sist revidert: 10.02.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.