Diabetes type 1

Hva er diabetes type 1?

Diabetes mellitus - i dagligtale bare diabetes - vil si at man har forhøyet mengde av sukker (glukose) i blodet.

Diabetes oppdeles i flere undergrupper. De viktigste er:

  • Diabetes type 1 (tidligere kalt insulinkrevende sukkersyke)

  • Diabetes type 2 (tidligere kalt ikke-insulinkrevende sukkersyke).

Hvordan forløper sykdommen?

Diabetes type 1 begynner som regel plutselig, med symptomer i form av tørste og vekttap, eventuelt redusert bevissthet og hurtig åndedrett. Sykdommen skal alltid behandles med insulin. Sykdommen krever optimalt en regelmessig livsførsel, men hvis en diabetes type 1 blir behandlet riktig, medfører sykdommen ellers kun få eller ingen begrensninger i dagliglivet.

Diabetes type 1 medfører en økt risiko for at du utvikler såkalte sen-diabetiske skader, særlig på øyne (retinopati), nyrer (nefropati) og nervebaner (nevropati). Dessuten kan det utvikles kretsløpsforstyrrelser i form av hjertesykdom, blodpropp i hjertet, blodpropp i hjernen/hjerneblødning eller eventuelt nedsatt blodtilførsel til bena. Regulering av blodsukker, blodtrykk og kolesterol (blodfettstoffer) samt røykestopp spiller derfor en avgjørende rolle for å unngå komplikasjoner.

God behandling av sykdommen, og tidlig behandling av eventuelle komplikasjoner, er helt avgjørende for at du kan oppnå en normal livslengde og livskvalitet.

Hvem får sykdommen?

Sykdommen rammer oftest barn eller yngre voksne, men også eldre mennesker får plutselig diabetes 1. Sykdommen er ikke spesielt arvelig, og den forekommer derfor oftest i familier hvor ingen i fra før av har diabetes 1. Flere og flere får type diabetes type 1.

Hva er årsaken til diabetes type 1?

Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen. Insulin har stor betydning for kroppens normale energiomsetning, da insulin setter kroppens celler i stand til å oppta og forbrenne glukose fra blodet. Mangel på insulin vil i løpet av få dager medføre en livstruende tilstand.

Diabetes type 1 oppstår når de insulinproduserende cellene (betaceller) i bukspyttkjertelen gradvis går til grunne, slik at produksjonen av insulin opphører. Det er en såkalt autoimmun sykdom, hvor det er kroppens eget immunsystem som ødelegger cellene i bukspyttkjertelen. Man kjenner ikke årsaken til at dette skjer.

Den nedsatte insulinmengden hemmer sukkeropptaket i kroppens fettvev og muskler. Dette fører til forhøyet mengde av sukker i blodet og i urinen.

Symptomer

De klassiske symptomene ved diabetes type 1 er:

  • Tørste

  • Hyppige og store vannlatinger

  • Utilsiktet vekttap

  • Sult

  • Magesmerter

  • Tretthet

  • Hodepine

  • Kvalme med oppkast

  • Kløe i skrittet pga. soppinfeksjon.

Undersøkelser

Legen kan finne ut om du har diabetes ved å måle konsentrasjonen av glukose i blodet ditt. Det kan gjøres både i fastende tilstand, på et tilfeldig tidspunkt på dagen og etter en «glukosebelastning», hvor du har drukket 75 gram sukker. I tillegg måles langtids-blodsukkeret (HbA1c), som viser den gjennomsnittlige verdien av blodsukkeret ditt de siste 8-12 uker. Du har med stor sannsynlighet diabetes, hvis undersøkelserne viser en av disse tilstandene:

  • Blodsukkeret ditt i fastende tilstand er 7 mmol/liter eller mer.

  • Et tilfeldig tatt blodsukker er over 11,1 mmol/liter, og du har hyppig vannlating og tørste.

  • Blodsukkeret ditt er over 11,1 mmol/liter 2 timer etter at du har inntatt 75 g glukose (sukker).

  • Langtidsblodsukkeret ditt (HbA1c) er høyere enn 48 mmol/mol.

I tillegg vil du bli grundig undersøkt, få målt blodtrykk og få tatt blodprøver for kontroll av kolesterolet. Hvis du har diabetes, har du som regel glukose i urinen. Dette er sjeldent under normale forhold, men diagnosen blir aldri stilt ut fra en urinprøve alene. Har du diabetes, må du gjennomgå regelmessige undersøkelser på sykehus eller hos legen din resten av livet. Like etter at du har fått sykdommen, og ved noen av de regelmessige kontrollbesøkene, får du tatt blodprøver og urinprøver for at legen skal kunne sikre at sykdommen er godt regulert. For å oppdage eventuelle komplikasjoner så tidlig som mulig, undersøker legen samtidig øynene dine, din følesans på føttene, og ser etter om du har hard hud eller sår på føttene. Videre undersøkes urinen for utskillelse av albumin. Det er et mindre molekyl som sirkulerer rundt i blodet, og som normalt ikke utskilles i urinen. Undersøkelsen foretas for å vurdere om det er diabetesforandringer i nyrene.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Det er vikti at du endrer livsstil. Har du diabetes, må du derfor;

  • slutte å røyke

  • slanke deg hvis du er overvektig

  • mosjonere daglig

  • spise sunt og variert, ev. etter veiledning av en ernæringsfysiolog

  • gå regelmessig til kontroll hos lege.


Medisinsk behandling:

Diabetes 1 skal alltid behandles med insulin. Insulin gis som injeksjon noen få millimeter under huden (subkutant). I dag anvender de fleste diabetikere penne-systemer eller insulinpumpe, som gjør det lett å ta insulinen selv. Insulinpreparatene er inndelt etter hvor raskt og hvor lenge de virker. Dessuten finnes insulinanaloger (insulinlignende midler), hvor insulinmolekylet er endret litt, hvilket medfører at de opptas i blodet annerledes enn humant insulin. Disse midlene virker ellers på helt samme måte som insulin ute i cellene.

Insulinbehovet påvirkes av mange ting, f.eks. vekt, trening, psykisk stress og infeksjoner. Derfor skal insulindosen alltid tilpasses ditt behov, hvilket gjøres ut fra måling av blodsukkeret. I hverdagen er det mengden karbohydrater som inntas til måltidene som bestemmer hvor mye hurtigvirkende måltidsinsulin det er behov for.

Hvis du får for mye insulin, eller hvis du ikke har spist nok, får du føling. Ved føling faller blodsukkeret til svært lave verdier, og du blir utilpass, blek, urolig, svetter og får hjertebank. Hvis du ikke blir behandlet i tide, kan du bli bevisstløs. Føling behandles med sukker (saft), mens alvorlige tilfeller behandles med glukose injisert i en blodåre.

Man kan også gi injeksjon med glukagon, som har motsatte virkning av insulin og øker avgivning av sukker fra leveren, så blodsukkeret igjen blir normalt.

Hvis insulinpumpen og eventuelt en insulinmåler ikke fungerer som de skal, kan du også risikere å få for mye eller for lite insulin.

Mange med diabetes får forhøyet blodtrykk og forhøyet fett- og kolesterolinnhold i blodet, og må derfor også behandles for disse sykdommene.

Spesielle forhold hos barn

Barn kan også få diabetes 1, og skal i såfall behandles med insulin resten av livet.

Sist revidert: 19.06.2018



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.