Byller

Hva er byller?

Bilde av en byll» Vis større bildeEn byll (abscess) er betegnelsen for en infeksjon, som regel med bakterien Staphylococcus aureus, hvor det har samlet seg verk (puss).

Hvordan forløper sykdommen?

Byller forløper normalt uten komplikasjoner, men det kan skje spredning så man får byller andre steder på huden. Det kan også spres via blodet (blodforgiftning), som kan være farlig i seg selv. Spredningen via blodet kan gjøre at det oppstår infeksjoner andre steder - f.eks. knokkelbetennelse (ostitis) eller hjerteklaffbetennelse (endocarditis).

Hvem får sykdommen?

Alle kan få byller.

Hva er årsaken til byller?

Byller skyldes som regel stafylokokker (Staphylococcus aureus), som kommer ned under huden via rifter, sår eller eksem. Puss består av levende og døde bakterier og hvite blodlegemer.

Symptomer

En byll begynner som en liten betennelse i huden, og viser seg ved en liten rødme. Ettersom infeksjonen utvikler seg dannes det puss. Når betennelsen begynner å samle seg i løpet av et par dager, vil det oppstå trykk på vevet omkring byllen, slik som ved akne.

I takt med at byllen vokser, vil det oppstå varme, rødme, hevelse og smerte der du har byllen, men kun sjelden feber. På et tidspunkt er trykket i byllen blitt så stort at verken bryter igjennom. Først som en liten gul prikk i toppen av byllen, senere som en mer spent og tydelig gul topp, som så brister, og deretter renner pusset ut. Samtidig med at det går hull på byllen, avtar smertene. Pusset er fylt med bakterier og kan gi nye infeksjoner hos deg selv eller hos andre. Det er ikke alle byller som brister av seg selv, noen går i ro igjen, og andre kan legen stikke hull på, så pusset kan komme ut.

Undersøkelser

Legen kan se om det er snakk om en byll. Legen vil eventuelt ta en prøve av pusset med en vattpinne, og sende prøven til et laboratorium, for å se hvilke bakterier som har gitt byllen.

Behandling

Hva kan du selv gjøre?

Uten behandling vil det som regel gå hull på byllen av seg selv. I disse tilfellene er det viktig at du unngår å spre bakteriene på deg selv og til andre. Man må derfor vaske området grundig med vann og såpe, og sørge for grundig håndvask. Hvis du har en verkefinger, må du passe på ved matlaging for å unngå matforgiftning.

Hvis det er en liten epidemi i en familie, kan man stoppe spredningen hvis alle vasker seg over hele kroppen hver dag med en desinfiserende klorheksidinsåpe. Legen vil innen dette ha undersøkt om det er noen i familien som bærer stafylokokker i nesen. Hvis det er tilfellet, må de det gjelder smøre seg i nesen med klorheksidin-krem, eller med nesesalve som inneholder et antibiotikum. Denne behandlingen må følges nøye av alle i familien i fem dager, og vil som regel løse problemet.

I noen tilfeller vil legen stikke eller skjære hull på byllen, så verken kan komme ut. Det vil ikke hjelpe å gi antibiotika som behandling av en byll, da antibiotika ikke kan trenge inn i byllens puss.

Spesielle forhold hos barn

Barn kan også få byller. Man må forhindre at barnet smitter andre barn og voksne. Det er derfor viktig å sørge for at barnet ikke piller i betennelsen, har god hygiene, og spesielt at barnet vasker hendene. Man kan også unngå noe smittespredning ved å klippe barnets negler.

Smitteveier

Staphylococcus aureus finnes oftest i nesen og dermed også på fingrene. Man kan godt ha Staphylococcus aureus på huden uten å få byller. Da smitte skjer ved berøring, kan du unngå smitte ved å ha en god hygiene og særlig ved å vaske hendene. Helsepersonell bør anvende håndsprit. Hvis du vasker hendene svært ofte, kan du få tørr hud og sprekker i huden, og det kan medføre at du lettere får infeksjoner i huden. Det kan oppstå små epidemier i en familie, hvor man smitter hverandre. Eventuelt får kun et av familiemedlemmene byller, men alle har stafylokokkene i nesen og på huden. Det kan også være et husdyr i familien, f.eks. en hund eller en katt.

Sist revidert: 10.02.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.