Brystkreft

Hva er brystkreft?

Brystkreft (cancer mammae) er en ondartet svulst, som oppstår i brystets kjertelvev. Svulsten oppstår når noen celler i kjertelvevet mister selvkontroll. Cellene begynner å dele seg og vokse uten kontroll. Les mer om kreft.

Hvordan forløper sykdommen?

Når man får stilt diagnosen brystkreft, er det normalt kun snakk om en knute i selve brystvevet. Mange blir friske med en operasjon på dette tidspunktet. Men sykdommen kan dukke opp igjen som et tilbakefall (residiv) i det opererte brystet eller - hvis brystet er blitt fjernet - på brystveggen. Et tilbakefall kan også vise seg som metastaser (dattersvulster) i lymfeknutene eller i andre deler av kroppen, f.eks. knokler, lunger, lever og hjerne.

Et tilbakefall kan komme på svært forskjellige tidspunkter, fra et par uker og opp til flere år etter at kreftsvulsten er fjernet fra brystet. Men selv om man får tilbakefall, kan man ha lange perioder hvor sykdommen tilsynelatende er i ro.

Brystkreft er en veldig alvorlig sykdom på lengre sikt, men gjennom behandling har man mange muligheter for å forsinke utviklingen av sykdommen og bremse veksten. Uten behandling vil brystkreften vokse, spre seg, og man vil til slutt dø.

Hvem får sykdommen?

Hvert år får ca. 2700 norske kvinner konstatert brystkreft. Sykdommen opptrer også hos menn, men det er ganske sjelden. Risikoen for å få brystkreft stiger med alderen. Brystkreft er meget sjelden hos personer under 30 år, og barn får i praksis ikke brystkreft. Livstidsrisikoen for å få brystkreft innen man fyller 75 år, er litt over 10%.

Hva er årsaken til brystkreft?

Årsaken til brystkreft er ofte et samspill mellom arv, hormonelle faktorer og livsstil.

Ca. 5% av pasientene har endringer (mutasjoner) i spesifikke gener, og disse endringene øker risikoen for utvikling av brystkreft. Sykdommen kan også opptre hyppigere enn normalt i noen familier. Det kvinnelige kjønnshormonet østrogen har betydning for at noen utvikler sykdommen. Tilstander med nedsatt østrogenproduksjon (f.eks. graviditet, amming og sen start/tidlig opphør av menstruasjon) minsker risikoen for å få brystkreft.

Fedme øker risikoen for å få brystkreft. Det henger sammen med hormonelle faktorer, da fettvev bidrar til produksjon av østrogener. Å unngå fedme betyr at kroppen utsettes for mindre mengde østrogen.

Symptomer

Hovedsymptomet er en knute i brystet. Den kan enten kjennes når man tar på brystet, eller påvises ved røntgen-undersøkelse (mammografi) og ultralydsskanning. Noen av kvinnene som får påvist brystkreft ved en mammografiundersøkelse, har oftest ingen symptomer, og knuten kan ikke kjennes. Noen pasienter har forandringer i huden på brystet, især på eller omkring brystvorten. Disse hudforandringene kan være appelsinhud, rødme, inntrekninger som deformerer brystet, eksemaktige forandringer og sår. Hvis sykdommen har spredt seg (dannet metastaser), kan det oppstå symptomer fra de stedene som sykdommen har spredt seg til. Det kan vise seg ved knokkelsmerter, åndenød, hoste, tretthet, feber og allmenn sykdomsfølelse.

Undersøkelser

  • Du må få foretatt en mammografi, som er en røntgenundersøkelse av brystet. Hvis undersøkelsen viser en svulst som kan være brystkreft, blir du henvist til videre undersøkelser. Legen undersøker brystet, huden og lymfeknutene i armhulen og omkring kragebenet.

  • Hvis det er en svulst eller mistenkelige hudområder, kan en supplerende mammografi eller ultralydsskanning være aktuelt. Det tas en vevsprøve (biopsi), som blir undersøkt i mikroskop.

  • Tyder vevsprøven på at du har brystkreft, må du få røntgenundersøkt brystkassen og få tatt blodprøver.

  • Det undersøkes alltid om brystkreften er hormonfølsom og HER2-positiv. HER2 er en forkortelse for 'Human Epidermal vekstfaktor-Reseptor-2', og er en bestemt reseptor som finnes i stort antall på HER2-følsomme kreftceller. Både hormonavhengighet og HER-status har avgjørende betydning for valg av behandling.

  • Hvis det er mistanke om at sykdommen har spredt seg, må det foretas ytterligere undersøkelser, herunder benscintigrafi, CT-skanning eller PET-skanning. Noen ganger er det nødvendig med en MR-skanning, hvor selve brystet eller andre organer undersøkes.

Behandling

Når diagnosen er stilt, velger legene den best mulige behandlingen, som avhenger av:

  • hormonell status - har du passert overgangsalderen?

  • kreftens hormonelle status - er kreften hormonavhengig?

  • tilstedeværelse av HER2-reseptorer i kreftcellene

  • kreftens type og stadium.

Lokalisert brystkreft:

  • Hvis kreften er begrenset til brystet og eventuelt lymfeknutene i armhulen, får du fjernet en del av lymfeknutene i armhulen, for at legene skal kunne se hvor utbredt sykdommen er. I nesten halvparten av tilfellene kan pasientene bevare brystet og klare seg med å få fjernet svulsten.

  • Hvis legene vurderer at svulsten i brystet er for stor til å bli fjernet med det samme, kan du få enten cellegift eller behandling med antihormoner før operasjon. Formålet med behandlingen er å minske svulsten, og forebygge dannelsen av metastaser.

  • Hvis legene etter operasjon vurderer at det er stor risiko for at sykdommen sprer seg, kan du få supplerende strålebehandling, kjemoterapi med celledrepende midler (cytostatika) og/eller antihormonell behandling. Hvis kreften er HER2-positiv, får du også tilbudt et antistoff som heter trastuzumab. Den supplerende behandlingen reduserer risikoen for at brystkreften dukker opp igjen som et tilbakefall i det opererte brystet eller - hvis brystet er fjernet - på brystveggen. Den supplerende medisinske behandlingen reduserer også risikoen for at sykdommen kommer igjen som spredning med metastaser.

Brystkreft med spredning:

  • Hos nesten 10% av pasientene har sykdommen spredt seg på det tidspunkt hvor diagnosen stilles første gang. Hører du til dem, får du samme behandling som dem som utvikler tilbakefall etter behandling for lokalisert brystkreft. Behandlingen retter seg etter hvordan og hvor sykdommen har blusset opp/spredt seg. Behandlingen av spredning skal forbedre livskvaliteten ved å bremse sykdommens vekst og videre spredning. Dette skjer ved å lindre plagsomme symptomer, forebygge komplikasjoner og forlenge din levetid.

  • Hvis kreften har spredt seg til ben, dvs. dannet skjelettmetastaser, kan du få behandling med enten bisfosfonat eller denosumab (antistoff). Begge legemidlene forsterker knoklene og reduserer risikoen for komplikasjoner som kan være forbundet med skjelettmetastaser. Strålingsterapi kan også brukes for å behandle metastaser, og kan lindre symptomer, spesielt smerte ved metastaser som oppstår i hjernen eller i skjelettet.

  • Behandlingen omfatter forskjellige celledrepende midler (cytostatika), antiøstrogener og antistoffer, som alle bremser eller avsporer kreftcellenes evne til å vokse og dele seg. Dermed dreper de kreftcellene. Noen kreftceller er på forhånd motstandsdyktige (resistente) overfor de celledrepende midlene, mens andre blir resistente i løpet av behandlingen. Ved å skifte legemidler under behandlingsforløpet, og ved å kombinere flere midler med forskjellige angrepspunkter, kan man til en viss grad unngå at kreftcellene blir resistente.

Kjemoterapi kan gi kvalme - derfor vil du få kvalmestillende medisin umiddelbart før kjemoterapien og i de påfølgende dagene.

Sist revidert: 08.03.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.