Hjerteinfarkt

Hva er hjerteinfarkt?

Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. En blodpropp i hjertet sitter i kranspulsåren. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne. Det utvikles et såkalt akutt myokardinfarkt (AMI).

Hvordan forløper sykdommen?

Etter en ukomplisert blodpropp i hjertet kan du leve et nesten normalt liv. Vær oppmerksom på at du kan redusere risikoen for at sykdommen utvikler seg ved å endre livsstil.

En blodpropp i hjertet kan gi komplikasjoner i form av

Hvem får sykdommen?

Blodpropp blir mer vanlig, jo eldre du er. Du er mer utsatt for å få blodpropp i hjertet hvis du røyker, har forhøyet fett- og kolesterolinnhold i blodet, er stresset, har diabetes eller forhøyet blodtrykk. Samtidig økes risikoen hvis du har arvelig anlegg for sykdommen. I sjeldne tilfeller kan du få blodpropp i hjertet uten å ha noen av disse risikofaktorene.

Hva er årsaken til hjerteinfarkt?

Blodpropp i hjertet skyldes forkalkning av hjertets kranspulsårer. Du kan plutselig få en blodpropp i hjertets kranspulsårer, hvis det oppstår en rift på innsiden av en forkalket kranspulsåre. Det kan også være en vandrende blodpropp (emboli) som oppstår et annet sted i blodkarsystemet, og deretter setter seg fast i en av hjertets kranspulsårer.

 

Symptomer

Hvis du får en blodpropp i hjertet, får du plutselig kraftige smerter i brystet (gjerne bak brystbenet) og/eller smerter som stråler ut i venstre arm, opp i halsen, til mellomgulvet eller ut i ryggen. Noen får ikke smerter, men får i stedet plutselig åndenød. Andre kan få forstyrrelser i hjertets rytme og kan besvime.

Undersøkelser

Ved blodpropp i hjertet må du innlegges akutt på sykehus. Det blir tatt et elektrokardiogram (EKG) av hjertet og noen blodprøver. Deretter kan du få tatt røntgen av brystkassen, og senere også en ultralydsundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi). Mange med blodpropp i hjertet får enten med det samme eller i løpet av noen få dager foretatt en kateterundersøkelse, hvor legen ved hjelp av et røntgenkontrastmiddel undersøker hjertet og kranspulsårene. Legen kan deretter beslutte å behandle blodproppen med det samme med en ballongutvidelse og innsettelse av stent (lite rør), eller anbefale at det senere skal foretas en bypass-operasjon. Du kan også få foretatt såkalt myokardscintigrafi, hvor en liten mengde radioaktivt sporstoff kan vise gjennomblødningen av hjertemuskelen, en arbeidstest, hvor du samtidig får tatt et EKG eller en CT-scanning av hjertets kranspulsårer.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Hvis du har fått en blodpropp i hjertet, bør du

Avhengig av hva undersøkelsene viser, kan du få tilbudt

  • medisinsk behandling

  • en ballongutvidelse og innsetting av stent i forsnevringene i kranspulsårene

  • en bypass-operasjon. Ved en bypass-operasjon setter legen friske blodårer på hjertet, så blodet ledes utenom forsnevringene i de syke kranspulsårene.

Medisinsk behandling

Har du en blodpropp i hjertet, blir du satt på behandling med legemidler. Midler mot blodpropp i hjertet virker enten ved å løse opp blodproppen, eller ved å hemme blodets naturlige evne til å koagulere - de såkalte blodfortynnende midlene.

Det anvendes to typer blodfortynnende midler ved behandling av blodpropp i hjertet, antikoagulantia, som hemmer blodets koagulasjonssystem, og blodplatehemmende midler.

Alle skal så vidt mulig ha et blodplatehemmende middel - i langt de fleste tilfeller anvendes acetylsalisylsyre. Acetylsalisylsyre tas som tabletter, og behandlingen fortsetter resten av livet etter en blodpropp i hjertet. Behandlingen nedsetter risikoen for å få en ny blodpropp, og for å dø av det, med ca. 25%. Hvis acetylsalisylsyre ikke tåles, anvendes i stedet klopidogrel eller en annen av de såkalte ADP-reseptorhemmerne.

Hos mange pasienter anvendes både en ADP-reseptorhemmer og acetylsalisylsyre i en begrenset periode, bl.a. etter innleggelse av stent. I dag anvendes klopidogrel sjeldnere, da nye stoffer med større effekt, som tikagrelor eller prasugrel, er tatt i bruk. Hyppigst anvendes tikagrelor, men under behandling med tikagrelor eller prasugrel sees flere blødninger enn under behandling med klopidogrel.

Samtidig blir du satt i behandling med en betablokker, som ved å nedsette hjertefrekvensen, nedsetter risikoen for å få en ny blodpropp. Noen få pasienter får i stedet for kateterbehandling eller bypass-operasjon et middel til oppløsning av blodpropper.

Sist revidert: 16.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.