Hjerneslag

Hva er hjerneslag?

En blodpropp i hjernen er den mest alminnelige årsak til hjerneslag (apopleksi). Blodproppen stopper blod- og oksygentilførsel til hjerneceller i blodkarets forsyningsområde, og kan gi plutselig innsettende, halvsidige lammelser og sanseforstyrrelser. Tilsvarende symptomer kan oppstå hvis hjerneceller blir skadet på grunn av blødning fra en pulsåre i hjernen.

Hvordan forløper sykdommen?

Ved ganske små blodpropper (transitorisk cerebral iskemi, TCI) kan symptomene forsvinne i løpet av et døgn. Ved større blodpropper varer symptomene som regel lenge. Ved lette og middels alvorlige lammelser (pareser) kan du som regel gjenvinne førligheten etter opptrening, men total lammelse (paralyse) i en arm eller et ben fører oftest til varig invaliditet. Ca. 20% dør i løpet av den første måneden, og blant dem som overlever, vil ca. 35% bli avhengig av hjelp fra andre. Etter en apopleksi er risikoen for at man får en ny apopleksi eller dør i løpet av de kommende 2 år 10-30%, og høyest hos personer med forhøyet blodtrykk, diabetes, hjertesykdom og høy alder.

En alminnelig komplikasjon er dannelse av blodpropp i det lammede benet, en venetrombose. Disse blodproppene kan løsne fra venene i benet, og bli ført opp til lungene og resultere i blodpropp i lungen.

Andre alminnelige komplikasjoner er falltendens og svelgevansker. Falltendensen kan skyldes svimmelhet og problemer med å styre armer og ben. Mat og drikke som havner i luftrøret på grunn av svelgevansker, kan medføre lungebetennelse.

Hvem får sykdommen?

Sykdommen rammer særlig eldre mennesker. Blodpropp i hjernen er den nest hyppigste blodproppsykdommen - etter blodpropp i hjertet.

Hva er årsaken til hjerneslag?

Slag skyldes i de fleste tilfeller en blodpropp i hjernen. Kun cirka 10% av alle slagtilfeller skyldes en hjerneblødning. Både blodpropp i hjernen og hjerneblødning medfører at hjernen mister en del av sin normale blodforsyning, og dermed slutter denne delen av hjernen å fungere. En hjerneblødning kan skyldes at en utposning i et blodkar i hjernen (aneurisme) sprekker. En blodpropp som oppstår i et forkalket hjernekar kalles en trombose, mens en blodpropp som er ført til hjernen fra forkalkninger i halspulsårene eller fra størknet blod dannet i hjertets forkamre eller hjertekamre, kalles en emboli. Hjerterytmeforstyrrelse i form av atrieflimmer (forkammerflimmer) er årsak til ca. en fjerdedel av alle tilfeller av blodpropp i hjernen.

Risikoen for å få slag er økt ved:

Symptomer

Symptomene avhenger av hvilke deler av hjernen som er skadet av blodproppen eller blødningen. Blodpropp i hjernen og hjerneblødning gir de samme symptomene, og i begge tilfeller kommer symptomene gjene helt uten varsel. Ved hjerneblødning er symptomene ofte alvorligere enn ved blodpropp i hjernen.

Symptomene omfatter typisk:

  • lammelse av arm og ben på den ene siden av kroppen.

  • halvsidig lammelse i ansiktet

  • talevansker og vanskeligheter med å forstå andre.

Du kan også ha:

  • problemer med å kontrollere vannlating og avføring

  • bevissthetsendring (sløvhet, bevisstløshet)

  • endret psyke (forvirring, gråtetendens)

  • endret syn (synsfeltsinnskrenkning)

  • nedsatt konsentrasjon og hukommelse

  • nedsatt evne til å lese og skrive.

Undersøkelser

CT-scanning av hjernen er en viktig undersøkelse til påvisning av hjerneblødning. Blodpropper gir ikke alltid påviselige forandringer de første dagene, men undersøkelsen kan gjentas senere, eller suppleres med MR-scanning til endelig avklaring av diagnosen. Ultralydsundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi) og av halsens pulsårer kan vise om det er forandringer som kanskje kan gi nye blodpropper.

Blodtrykket kontrolleres, dels fordi forhøyet blodtrykk er forbundet med økt risiko for slag, dels fordi slag ofte medfører akutt blodtrykksstigning. Hjertediagram (ekg) brukes til å avsløre hjerterytmeforstyrrelser. Blodprøver undersøkes bl.a. for blodsukker- og kolesterol.

Behandling

Behandlingsmulighetene omfatter:

  • blodproppoppløsende legemiddel

  • allmenn pleie

  • gjenopptrening

  • forebygging av nye slag

Det er svært viktig at man straks får legehjelp, dels for å få undersøkt muligheten for å få blodproppoppløsende behandling, dels for hurtigst mulig å få påbegynt gjenopptrening av de mistede funksjoner.

Det er mulig å løse opp blodpropper i hjernen med legemidler, men behandling må gis senest 41/2 time etter at symptomene oppstår, ellers dør hjernecellene. Behandlingen krever innleggelse, og det må foretas CT-scanning for utelukkelse av hjerneblødning. I de fleste tilfellene har symptomene vart for lenge til at blodproppoppløsende legemiddel kan anvendes.

I stedet gir man legemidler som hemmer veksten av dannede blodpropper, og forebygger at nye oppstår. Det kan enten dreie seg om blodplatehemmende eller blodfortynnende midler (antikoagulantia). I de fleste tilfeller er det best effekt av blodplatehemmende midler. Blodfortynnende midler gir man til pasienter som har fått blodpropp i hjernen på grunn av en emboli fra hjertet. Emboli fra hjertet skyldes oftest hjerterytmeforstyrrelser (atrieflimmer) eller hjerteklaffsykdom.

Jo raskere gjenopptreningen begynner, desto bedre resultat oppnår man. Gjenopptreningen skjer med hjelp fra fysio- og ergoterapeuter. Gjennom opptreningen kan pasientens friske områder i hjernen eventuelt klare å overta styringen av de mistede evnene. Pasienter med talevansker trenes av logoped.

Sist revidert: 04.07.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.