Blærekreft

Hva er blærekreft?

Blærekreft (cancer vesicae urinaria) er en kreftsvulst som oppstår inne i urinblæren. Urinblærens innside er kledd med et spesielt cellelag (urotel), og hvis det utsettes for langvarig irritasjon, kan det utvikle seg til kreft. Les mer om kreft.

Hvordan forløper sykdommen?

Blærekreft begynner oftest som små godartede utvekster (blærepolypper), som utgår fra blærens innside. Noen blærepolypper kan utvikle seg til kreftsvulster, men i det tidlige forløpet kan man ikke se hvilke blærepolypper som blir til kreft. Kreftsvulster i blæren kan vokse gjennom urinblærens muskelvegg og videre ut til naboorganer.

Kreften kan også spre seg via lymfebanene til lymfeknuter ved siden av blæren og bakover i bukhulen. Kreftcellene kan også vandre via blodbanen til for eksempel knokler, lever og lunger, og danne dattersvulster (metastaser).

Hvis sykdommen ikke er særlig langtkommet, blir de fleste friske etter operasjon, men hvis sykdommen har spredt seg til omgivelsene, er utsikten til helbredelse dårligere.

Hvem får sykdommen?

Sykdommen opptrer hyppigst i 50-80-årsalderen, og den rammer menn ca. tre ganger hyppigere enn kvinner.

Hva er årsaken til blærekreft?

Røyking er den vanligste årsaken til utvikling av blærekreft. Mange av de inhalerte giftstoffene under røykingen opptas i blodet og utskilles via nyrene med urinen. Urinblæren skylles derved konstant med giftstoffer, som medfører en kronisk irritasjon. Blærekreft oppstår hyppigere i storbyer enn på landet. Visse kjemikalier i farveindustrien øker risikoen for blærekreft. For eksempel har frisører økt risiko for blærekreft, da de utsettes for en kronisk påvirkning av farve- og permanentvæsker. Pasienter som tidligere har fått strålebehandling mot underlivet, har også en høyere risiko for å få sykdommen.

Symptomer

Det første symptomet på såvel blærepolypper som blærekreft, kan være blod i urinen (hematuri). Denne kan være synlig for øyet (makroskopisk), eller kan påvises ved undersøkelse av urinen (mikroskopisk). Blod i urinen skal tas alvorlig og oppfattes som et alarmsymptom for blære- eller nyrekreft, men en lang rekke helt ufarlige tilstander kan også gi blod i urinen. Sykdommen kan også gi symptomer som ligner en kraftig blærekatarr, med hyppig vannlating, svie ved vannlating og smerter ved blæren.

Undersøkelser

Utvikler du symptomer som gir mistanke om blærekreft, f.eks. blod i urinen, bør du ha foretatt en kikkhullsundersøkelse av urinblæren (cystoskopi). Kikkhullsundersøkelsen kan vanligvis foretas ambulant uten innleggelse, og med lokalbedøvelse av urinrøret. Hvis legen finner en polypp eller svulst i urinblæren, får du tatt en liten vevsprøve (biopsi), som blir sendt til nærmere undersøkelse for å avgjøre om det er ondartet. Du vil også få foretatt en skanning (CT-urografi), for å undersøke nyrer og urinledere.

Behandling

Hvis du har fått påvist en blæresvulst, avhenger behandlingen først og fremst av hvor mye sykdommen har spredt seg.

Overflatiske blærepolypper fjernes ved en kikkhullsoperasjon. Du vil siden få tilbudt kontroll for å utelukke nye blærepolypper. Hvis det er mange og tilbakevendende polypper, kan du behandles med blæreskylling med Bacillus Calmette-Guérin (BCG)-vaksine gjennom et blærekateter. BCG er en tuberkulosevaksine, som også har vist seg å stimulere immunforsvaret i urinblæren, og derved nedsette risikoen for utvikling av nye blærepolypper. Blæreskyllingene gis ofte ukentlig i en serie på i alt 6 behandlinger.

Hvis svulsten ikke er vokst ned i blæreveggens muskellag, vil man forsøke å fjerne svulsten og bevare urinblæren.

Hvis svulsten er vokst ned i urinblæreveggens muskellag, vil det være nødvendig å fjerne urinblæren (cystektomi). Hvis urinblæren må fjernes, dannes under samme operasjon et nytt utløpsrør ved bruk av et stykke tynntarm, hvorpå urinlederne fastsys. Oftest anvendes en Brickerblære, hvor tarmstykket sys direkte fast til huden som en stomi, hvorfra urinen konstant renner ut i en stomipose.

Man kan også i spesielle tilfeller konstruere en erstatning for urinblæren (neoblære), hvor tynntarmen omdannes til en lukket beholder som sys til urinrøret. Ved hjelp av press fra magemusklene, eller et trykk på magen, kan du late vannet normalt gjennom urinrøret.

Hvis du ikke kan gjennomgå operasjon med fjerning av blæren, kan strålebehandling være et alternativ. Men strålebehandling er ikke fullt så effektivt som operasjon. Bivirkningene avhenger av hvor stort område som skal bestråles, og din fysiske form.

Hvis kreften har spredt seg til lymfeknuter eller andre organer, er det ikke mulig å fjerne kreften ved operasjon eller strålebehandling. Behandlingen er da kjemoterapi (behandling med celledrepende midler). Oftest brukes en kombinasjon av cisplatin og gemcitabin.

Denne behandlingen kalles 1. linjebehandling. For å få behandling med cisplatin, må nyrefunksjonen din være normal. Hvis nyrene fungerer dårligere enn normalt, kan karboplatin anvendes i stedet for cisplatin.

Hvis kreften tross 1. linjebehandling vokser, kan du behandles med vinflunin (2. linjebehandling). For å få behandling med vinflunin, skal du være i god fysisk form, fordi denne medisinen har mange bivirkninger, som ytterligere kan svekke kroppen din.

 

Ved plager fra kreftsvulsten i blæren eller fra metastaser (f.eks. smerter eller blod i urinen), kan lokal strålebehandling anvendes.

Sist revidert: 29.03.2016



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.