Betennelse i bukspyttkjertelen

Hva er betennelse i bukspyttkjertelen?

Bukspyttkjertelen (pankreas) ligger i bukhulen, bak magesekken foran ryggsøylen. Den har to hovedfunksjoner: Produksjon av enzymer til nedbrytning av mat i tarmen, og produksjon av insulin til regulering av blodsukkeret. Ved kronisk betennelse i bukspyttkjertelen (pancreatitis chronica) ødelegges kjertelens celler og erstattes av bindevev.

Hvordan forløper sykdommen?

Betennelse i bukspyttkjertelen finnes i to former. Den akutte og den kroniske.


Akutt betennelse:

Den akutte utvikler seg sjeldent til den kroniske formen, men går oftest over av seg selv og etterlater kjertelen uskadd. Enkelte akutte tilfeller kan bli livstruende.


Kronisk betennelse:

Ved kronisk betennelse i bukspyttkjertelen er skaden permanent, og helbredes ikke av seg selv eller ved behandling. Sykdommen kan enten gå i stå, og symptomene vil være uendrede i årevis, eller sykdommen kan langsomt forværres, inntil enzymdannelsen og insulinproduksjonen opphører.

Hvem får sykdommen?

Sykdommen viser seg hyppigst i 40-50-årsalderen, menn rammes litt hyppigere enn kvinner, muligens pga. menns høyere alkohol- og sigarettforbruk.

Hva er årsaken til betennelse i bukspyttkjertelen?

Alkoholoverforbruk og røyking er medvirkende årsaker til kronisk betennelse i bukspyttkjertelen hos de fleste. Immunsykdom er en sjelden årsak. Betennelse i bukspyttkjertelen kan i svært sjeldne tilfeller være arvelig. Hos ca. 20% utvikles sykdommen uten kjent årsak.

Symptomer

Det viktigste symptomet er magesmerter. De er ved kronisk betennelse i bukspyttkjertelen langvarige og sterke, lokalisert i øvre del av magen. Dessuten vekttap og dårlig appetitt, tynn ev. fettet avføring og utvikling av diabetes. Sykdommen forløper sjeldent uten smerter.

Undersøkelser

Bukspyttkjertelen vurderes ved skanning (ultralyd, CT eller MR). Bukspyttkjertelens funksjon undersøkes ved en såkalt måltidstest, hvor man fra tolvfingertarmen henter opp sekret fra bukspyttkjertelen som undersøkes for enzymer. Man kan også analysere avføringens innhold av enzymer eller ufordøyd fett. Produksjonen av insulin vurderes ved å måle blodsukkeret.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Det er viktig at alkoholforbruk og tobakksforbruk opphører. Man anbefaler en sunn og variert kost, som inntas i form av flere mindre måltider om dagen, da større måltider kan gi smerter. Ved diabetes må man overholde vanlige regler for kost til diabetikere. Ofte er det nødvendig å få veiledning hos en klinisk ernæringsfysiolog.


Medisinsk behandling

Smertebehandling ved den kroniske formen kan være vanskelig og kreve sterke smertestillende midler.

Når sykdommen har ødelagt produksjonen av enzymer i bukspyttkjertelen, behandles det med kapsler som inneholder fordøyelsesenzymer.

Spesielle forhold hos barn

Barn kan ha den sjeldne arvelige formen for kronisk bukspyttkjertelbetennelse. Behandlingen er den samme som hos voksne, men da de med tiden har økt risiko for utvikling av kreft i kjertelen, er regelmessig kontroll nødvendig - også i voksenalderen. Barn med cystisk fibrose kan utvikle en tilstand som ligner kronisk bukspyttkjertelbetennelse, og som også behandles med enzymer og medisin mot diabetes.

Sist revidert: 31.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.