Benskjørhet (osteoporose)

Hva er benskjørhet (osteoporose)?

Ved benskjørhet er knokkelstyrken din nedsatt, og det fører til en økt risiko for benbrudd i situasjoner hvor det normalt ikke ville skje, f.eks. et lite fall eller slag - et såkalt lavenergibrudd. Du har også benskjørhet hvis du etter et beskjedent fall eller slag får et brudd i lårbenet (hoftebrudd) eller et brudd i ryggen.

En benskanning (også kalt DXA-skanning) kan brukes til å måle bentettheten (BMD), som er et uttrykk for hvor mye kalk du har i knoklene dine. Vanligvis får du skannet rygg og hofte. Ved skanningen beregnes en såkalt T-score, som er et uttrykk for hvordan bentettheten din er i forhold til gjennomsnittlig verdi for yngre personer av ditt eget kjønn.

Hvordan forløper sykdommen?

Menneskets benmasse og -styrke avtar med alderen. Etter 50-årsalderen mister menn og kvinner i gjennomsnitt 0,5-1% benmasse i året. Dette bentapet kan føre til at man får aldersbetinget benskjørhet (senil osteoporose). Hos kvinner slutter eggstokkene å danne kvinnelige kjønnshormoner (østrogen) ved overgangsalderen. Mangel på østrogen medfører et økt bentap de første 10 år etter overgangsalderen. Det gir en økt risiko for benskjørhet (postmenopausal osteoporose).

Hvis man har fått benbrudd på grunn av benskjørhet, gir det i seg selv en økt risiko for at man får nye benbrudd. Eldre mennesker har i tillegg en økt risiko for å få benbrudd, fordi de lettere faller.

Allerede kort tid etter overgangsalderen får flere kvinner underarmsbrudd og brudd på ryggradens virvler, mens hoftebrudd særlig rammer etter 65-årsalderen. Menn får også benbrudd, men de oppstår i gjennomsnitt 10 år senere enn hos kvinner.

Hvem får sykdommen?

Benskjørhet opptrer hyppigst hos kvinner etter overgangsalderen, hvor det rammer cirka hver tredje kvinne. Eldre menn kan også få benskjørhet - cirka hver 5. blir rammet. Sykdommen opptrer sjelden hos yngre menn og kvinner. En spesiell form kan ramme yngre kvinner etter graviditet og amming.

Hva er årsaken til benskjørhet (osteoporose)?

Det er ingen sikker forklaring på hvorfor noen får benskjørhet, men arvelige forhold, tidlig overgangsalder, lav kroppsvekt og et lavt inntak av kalsium og D-vitamin gjennom kosten øker risikoen. Nedsatt fysisk aktivitet, nedsatt opphold i sollys (D-vitaminmangel), røykeavhengighet og alkoholmisbruk øker også risikoen. Det er også en rekke sykdommer som i seg selv gir forhøyet risiko, f.eks.:

Pasienter som er i behandling med binyrebarkhormon, har en særlig risiko for å få benskjørhet.

Symptomer

Et nedsatt kalkinnhold i knoklene gir ikke i seg selv smerter eller andre symptomer. Symptomene kommer først hvis du får benbrudd. Brudd i ryggen (ryggsammenfall, ryggvirvler som blir trykket sammen) kan gi moderate til voldsomme smerter, men kan også forløpe uten smerter. I de fleste tilfeller avtar smertene etter noen uker, men de kan bli kroniske. Gjentatte sammenfall i ryggen betyr at kroppshøyden blir mindre, du kan bli krumrygget, og magen buler frem. Dessuten blir lungehulen redusert, hvilket kan føre til at du lettere blir andpusten. Hvis du har sammenfall i ryggen, er det viktig å unngå tunge løft, da det kan medføre nye sammenfall.

Undersøkelser

Ved mistanke om benskjørhet, kan du få foretatt en skanning av lenderyggen og den ene hoften. Hvis du har ryggsmerter, eller kroppshøyden er minsket med flere centimeter siden ungdommen, kan det også være fornuftig å få tatt et røntgenbilde av ryggen, for å se om det er sammenfall. Hvis du har fått konstatert benskjørhet, så får du ofte tatt blodprøver for at legen skal kunne finne ut om det i ditt tilfelle er en spesiell årsak til benskjørheten.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

For å forebygge benskjørhet bør du føre en "benvennlig" livsstil, det vil si:

  • Sørg for å få nok kalsium (kalk) i kosten. En halv liter melk eller yoghurt og noen skiver ost daglig er som regel tilstrekkelig.

  • Sørg for å få nok D-vitamin i kosten ved å spise fet fisk.

  • Sørg dessuten for å oppholde deg utendørs i sommerhalvåret. Sollyset gjør at huden danner D-vitamin. Huden er best på å danne D-vitamin de første minuttene man oppholder seg i sollys. Man skal aldri være så lenge i solen at huden blir rød, da det øker risikoen for hudkreft.

  • Mosjoner regelmessig livet igjennom., gjerne en halv time om dagen. Vektbærende mosjon som f.eks. en gåtur eller en løpetur er best.

  • Unngå røyking.

  • Begrens alkoholforbruket.

  • Unngå undervekt

Tilskudd av kalsium og D-vitamin:

Tilskudd av kalsium og D-vitamin forebygger i seg selv benskjørhet. D-vitamin øker opptaket av kalsium fra tarmen og minsker tapet av kalsium i urinen. I tillegg stimulerer det bencellene og fremmer opptaket av kalsium i skjelettet.


Behandling med legemidler:

Hvis du først har fått konstatert benskjørhet, er det sjelden tilstrekkelig å føre en benvennlig livsstil. De fleste pasienter vil bli rådet til behandling med et legemiddel som beskytter mot benbrudd, og til å ta et daglig tilskudd av kalk og D-vitamin.

Det finnes flere forskjellige typer legemidler mot benskjørhet. De fleste virker ved å hemme bennedbrytningen, såkalt benstyrkende legemidler. Behandlingen nedsetter vanligvis risikoen for å få nye benbrudd til det halve i forhold til hvis man ikke var under behandling. Man har altså fortsatt en risiko for å få benbrudd tross behandlingen. Hos de fleste må behandlingen fortsettes i mange år, kanskje livet ut. Noen pasienter kan forsøke å ta en pause i behandlingen etter 5 år. Særlig hvis man aldri har hatt sammelfall i ryggen, og benskanningen er tilfredsstillende. I såfall bør man skannes igjen etter 1-2 år etter opphør av behandlingen.

Det fins også legemidler som virker ved å øke nydannelsen av ben (benoppbyggende legemidler). De medfører en kraftigere stigning i mengden av benmineral, og mer enn halverer risikoen for nye brudd i ryggen. Disse legemidlene anvendes kun ved alvorlig benskjørhet hos personer som har ryggsammenfall, og i kortere tid (2 år). Etter endt behandling med et benoppbyggende legemiddel, er det viktig å fortsette behandlingen med et benstyrkende legemiddel for å opprettholde effekten.

Kvinnelig kjønnshormon (østrogen) halverer risikoen for å få brudd i rygg, hofter og underarmer. Østrogen brukes imidlertid ikke lenger til benskjørhet, fordi det øker risikoen for brystkreft og åreforkalkning. Men hormonbehandling anvendes fortsatt til behandling av alvorlige plager etter overgangsalderen. Den gunstige effekten på skjelettet kan her sees som en tilleggsgevinst.

Behandlingsmulighetene omfatter følgende typer medisin:

Benstyrkende legemidler:

  • Bisfosfonater

  • Antistoffer

  • Strontium

  • Østrogenreseptor-modulerende stoffer - SERM (kun til kvinner)

Benoppbyggende legemidler:

  • Biskjoldkjertelhormon (til begge kjønn)

Når du sammen med legen skal velge behandling, er det viktig å ta hensyn til både forventet behandlingseffekt og til bivirkninger.

Når man er i medisinsk behandling for benskjørhet, anbefaler man at behandlingseffekten vurderes ved en ny benskanning hvert 2.-3. år.

Hos de fleste vil behandling med én tablett alendronat ukentlig være å foretrekke, særlig fordi behandling med alendronat har vist seg å beskytte både mot sammenfall i ryggen og ben- og armbrudd. Hvis man får mageproblemer eller andre bivirkninger av behandlingen, bør man prøve å skifte til et av de andre benstyrkende legemidlene. For mange vil behandling med denosumab eller zoledronsyre være et godt alternativ.

Hvis man i løpet av de siste 3 år har fått større sammenfall i ryggen, bør man overveie 2 års behandling med et benoppbyggende legemiddel, etterfulgt av behandling med et benstyrkende middel.

Uansett hvilket middel man er i behandling med, er det viktig også å ta et daglig tilskudd av kalk og D-vitamin.

Sist revidert: 16.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.