Ufrivillig barnløshet

Hva er ufrivillig barnløshet?

Man snakker om ufrivillig barnløshet (infertilitet), hvis et par som ønsker et barn, ikke oppnår graviditet ved ubeskyttet seksuelt samliv innen 1 år. Noen par har fått ett felles barn, men kan ikke oppnå ny graviditet.

Hvordan forløper sykdommen?

Noen par oppnår at kvinnen likevel blir gravid uten noen behandling, men etter flere års forsøk. Etter behandling oppnår 2 av 3 den ønskede graviditeten. Sjansen for graviditet faller markant med kvinnens alder.

Hvem får sykdommen?

Ufrivillig barnløshet skyldes sykdom i forplantningssystemet. Det kan være medfødt sykdom, eller det kan oppstå som følge av en annen sykdom.

Hva er årsaken til ufrivillig barnløshet?

Hos 85% av alle barnløse kan det påvises en årsak. De vesentligste årsakene er:

  • Kvinnen mangler passasje i egglederne på grunn av tidligere underlivsbetennelse, f.eks. klamydia, endometriose eller underlivsoperasjon

  • Kvinnen mangler eggløsning og har uregelmessig menstruasjonssyklus på grunn av en hormonforstyrrelse

  • Mannen har dårlig sædkvalitet

  • Kombinasjoner av forskjellige årsaker hos kvinnen og mannen

Symptomer

De fleste barnløse har ikke andre symptomer enn at graviditeten uteblir.

Undersøkelser

Først når paret forgjeves har forsøkt å oppnå graviditet i minst 1 år, bør legen undersøke dem for å finne årsaken til barnløsheten. Men man begynner tidligere hvis legen har mistanke om sykdom hos kvinnen (f.eks. hvis hun tidligere har hatt graviditet utenfor livmoren (ekstrauterin graviditet), underlivsbetennelse, gjennomgått en underlivsoperasjon eller har uregelmessige menstruasjoner), eller mistanke om sykdom hos mannen (f.eks. hvis han har hatt mangelfull nedsenkning av testiklene som nyfødt).

Barnløse får typisk foretatt 5 undersøkelser:

  1. Undersøkelse av kvinnens livmor og passasjen gjennom egglederne ved hjelp av hysterosalpingoultrasonografi (HSU). Undersøkelsen kan også utføres ved tradisjonell hysterosalpingografi (HSG) med røntgen.

  2. Undersøkelse av kvinnens eggløsning ved å måle hormonet progesteron i en blodprøve en uke før forventet menstruasjon. Alternativt kan kvinnen selv undersøke morgenurinen sin midt i syklusen med en eggløsningstest.

  3. Måling av serum-AMH (antimüllerhormon), som sier noe om kvinnens eggreserver.

  4. Sædundersøkelse. I en normal sædprøve er det minst 15 millioner sædceller pr. milliliter, og minst halvparten av sædcellene beveger seg godt.

  5. Både mannen og kvinnen skal testes for hiv og hepatitt B og C.

Behandling

Dersom kvinnen mangler eggløsning så kan hun hormonstimuleres, enten med tabletter eller daglige injeksjoner.

Ved uforklarlig infertilitet tilbys vanligvis 3-4 behandlinger med såkalt homolog intrauterin inseminasjon, hvor sædceller sprøytes opp i livmoren.

Mangler kvinnen passasje gjennom egglederne, består behandlingen i kunstig befruktning ved hjelp av prøverørsbefruktning. Denne behandlingen består i at kvinnen får daglige injeksjoner med hormoner som stimulerer eggdannelse i eggstokkene. Heretter tas de modnede eggene ut og befruktes utenfor kvinnens kropp. Når egget er begynt å dele seg, settes det tilbake i kvinnens livmor.

Hvis mannen har lett til moderat nedsatt sædkvalitet, tilbys behandling med homolog intrauterin inseminasjon med stimulering av eggløsningen og inseminasjon med sædceller i livmoren.

Hvis mannen har sterkt nedsatt sædkvalitet, kan paret behandles med såkalt mikroinseminasjon (kalt intracytoplasmatisk sædcelleinjeksjon; ICSI). Det er en prøverørsteknikk hvor én sædcelle sprøytes direkte inn i et uttatt egg. En annen mulig behandling er å bruke sæd fra en anonym sæddonor. I meget sjeldne tilfeller kan legen forbedre mannens sædkvalitet gjennom medisinsk behandling.

Ved uforklarlig barnløshet er inseminasjon av kvinnen den første behandling paret blir tilbudt. Hvis graviditet ikke oppnås, tilbys prøverørsteknikk.


Medisinsk behandling
Medisinsk behandling av barnløshet omfatter bruk av legemidler, som alle på forskjellig måte påvirker balansen mellom de kvinnelige hormonene. Hos kvinner med manglende eggløsning er formålet med medisinsk behandling å stimulere eggstokkens dannelse og løsning av ett enkelt egg. Ved kunstig befruktning med inseminasjon eller prøverørsteknikk er formålet å få dannet flere egg, for dermed å øke sjansen for graviditet.

Generelt er tablettbehandling enkel, billig og uten særlig risiko. Anvendelsen av daglige injeksjoner med midler som direkte stimulerer eggdannelsen er en spesialistoppgave, og skal foregå under kontroll av lege. Anvendelse av daglige injeksjoner gir økt risiko for tvillinger eller trillinger, og for overstimulering av eggstokkene. Overstimulering sees nesten utelukkende etter prøverørsbefruktning. Overstimulering kan være en svært alvorlig komplikasjon, som typisk opptrer i starten av graviditeten, hvor kvinnen får utspilt mage, kvalme, magesmerter, vektstigning og allmenn utilpasshet.

Det finnes også legemidler som kan undertrykke eggdannelse og eggløsning. Formålet er å kunne kontrollere at eggløsningen ikke skjer før eggene kan suges ut fra kvinnens eggstokker. Disse preparatene brukes kun til kunstig befruktning med prøverørsteknikk.

Sist revidert: 09.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.