Astma

Hva er astma?

Astma er en kronisk lungesykdom, hvor det er en vedvarende irritasjonstilstand i luftveiene (bronkiene). Irritasjonstilstanden kalles inflammasjon og viser seg ved:

  • Anfall av åndenød på grunn av plutselig forsnevring av luftveiene

  • Økt følsomhet i luftveiene. Når du utsettes for stoffer (allergener) du er allergisk overfor, eller for kald luft, fysisk anstrengelse, røyk eller sterke lukter, fører dette til hoste, slimproduksjon og åndenød.

 

Hvordan forløper sykdommen?

Astma opptrer i alle grader, fra lette og spredte anfall til alvorlige, daglige anfall, som på sikt kan føre til en vedvarende nedsettelse av lungefunksjonen. Sykdommen kan som regel behandles effektivt med astmamedisin. Hvis man har astma i barndommen, avtar den ofte i puberteten, men vender i mange tilfeller tilbake i tidlig voksenalder. Med moderne astmamedisin kan de fleste med astma bli nesten symptomfrie, men de kan ikke bli helbredet for sykdommen. Det betyr at mange må fortsette med den forebyggende astmamedisinen fremover.

Hvem får sykdommen?

Astma er hyppig forekommende. De fleste tilfeller oppstår innen 20-årsalderen, men astma kan oppstå i alle aldre. I dag er astma den mest alminnelige kroniske sykdommen hos barn.

Hva er årsaken til astma?

Du har økt risiko for å få sykdommen hvis dine foreldre og søsken har astma. I ca. halvparten av tilfellene opptrer astma sammen med allergi overfor inhalerte stoffer, f.eks. pollen, husstøv og dyrehår. Hos den andre halvparten kjenner vi ikke årsaken til astma. Det finnes bestemte yrker, f.eks. bakere og sveisere, hvor astma oftere forekommer. Det ser også ut til at passiv røyking kan øke risikoen for astma hos barn. Aktiv røyking i voksenalderen fører ikke med sikkerhet til utvikling av astma, men kan føre til utvikling av kols, som kan gi samme symptomer som astma. Men aktiv røyking forverrer ofte symptomene ved astma, og gjør at sykdommen blir vanskeligere å behandle. Hvis en person med astma røyker, ser man ofte utvikling av en blandingssykdom, som kalles for astma-kols overlapps-syndrom.

Hvis du har astma, så vil luftveiene dine vanligvis være sarte og irritable overfor påvirkninger som ikke plager andre mennesker i samme grad. Det kan dreie seg om f.eks. sterk lukt, kulde, fuktighet, tobakksrøyk og luftveisinfeksjoner eller fysisk anstrengelse (anstrengelsesutløst astma). Allergikere kan få astmaanfall av f.eks. pollen, dyrehår, husstøvmidd og muggsopp.

Symptomer

Hovedsymptomet på astma er at du i perioder får åndenød med pipende eller hvesende åndedrett. Det kan føles som om du trekker pusten gjennom et sugerør. Ofte har du også hoste, og det er slim i luftveiene som du må hoste opp. Også tørrhoste, spesielt om natten og i morgentimene, kan i være et tegn på astma. Noen ganger kan astma være vanskelig å skille fra lungeinfeksjoner som akutt bronkitt eller lungebetennelse.

Undersøkelser

Ofte er symptomene karakteristiske, og legen kan lett få mistanke om astma bare ved å spørre deg om symptomene. En lungefunksjonsprøve kan avgjøre om lungekapasiteten er nedsatt. Ved astma er den ofte normal eller kun lett nedsatt (motsatt KOLS), og ofte blir lungefunksjonen helt normal etter inhalasjon av astmamedisin.

Ved en måling av lungefunksjonen puster du i et apparat (spirometer), som måler mengden luft som du blåser ut, og også hastigheten til luften. Det typiske ved astma er at lungefunksjonen varierer over tid: det vil si at den for det meste er normal, men at den i forbindelse med en forverring (anfall) er nedsatt, og at luften bruker lengre tid på å strømme ut av lungene.

Ved en ny type pusteprøve kan man i utåndingsluften måle gassen nitrogenoksid, som vanligvis er forhøyet ved astma.

I tvilstilfeller kan man også foreta såkalte provokasjoner, hvor man fremkaller et veldig mildt astmaanfall ved fysisk anstrengelse (anstrengelsestest), inhalasjon av luftveisirriterende stoffer (mannitol) eller inhalasjon av kald luft.

I mange tilfeller er det en sammenheng mellom astma og allergi. Det kan derfor være hensiktsmessig å ta en allergitest, hvis man mistenker at du har allergi overfor f.eks. pollen, pelsdyr, støv eller annet. Dermed kan du bli oppmerksom på å unngå bestemte ting, og få behandlet en eventuell allergi.

Du vil også få tatt røntgenbilder av lungene, først og fremst for å utelukke andre lungesykdommer. Ved både allergisk og ikke-allergisk astma kan man i luftveisslimhinnen påvise en karakteristisk irritasjonstilstand (inflammasjon), hvor slimhinnen er fortykket, og det er et økt antall av en type hvite blodlegemer som kalles eosinofile.

Behandling

Formålet med astmabehandling er å begrense symptomene, normalisere lungefunksjonen og forebygge anfall.


Hva kan jeg selv gjøre?

Ved behandling av astma kan du først og fremst prøve å unngå ting som du vet kan utløse et astmaanfall, f.eks.:

Det er viktig å være i god fysisk form. Du kan fortsette å mosjonere selv om du har fått konstatert astma. Men du må være oppmerksom på at fysisk aktivitet i seg selv kan utløse et astmaanfall, og at det derfor kan være nødvendig å ta inhalasjon av et luftveisutvidende legemiddel umiddelbart før aktiviteten.

Astmadagbok:
Du kan også med fordel føre astmadagbok, hvor du registrerer symptomer, daglig medisinforbruk og lungefunksjon målt med peakflowmeter, som måler maksimal hastighet som du kan puste luft ut av lungene med. Dagboken vil være en stor hjelp for legen din når han eller hun skal vurdere din behandling.


Behandling med medisin:

Formålet med astmabehandling med legemidler er å begrense symptomene, normalisere lungefunksjonen og forebygge anfall. Det finnes en lang rekke effektive legemidler til behandling av astma. Legemidlene kan inndeles i to grupper:

  • Anfallsmedisin utvider luftveiene og anvendes derfor under selve astmaanfallet. Medisinen åpner luftveiene ved å få de små musklene som omkranser luftveiene til å slappe av. Anfallsmedisin omfatter først og fremst beta2-stimulerende midler, som man inhalerer ned i lungene.

  • Forebyggende medisin forhindrer nye anfall og skal tas hver dag. Medisinen gjør at luftveiene blir mindre følsomme og irritable overfor påvirkninger som ellers ville utløse et astmaanfall. De forebyggende legemidlene omfatter først og fremst binyrebarkhormon til inhalasjon, men det fins også tabletter som har lignende virkning (montelukast).

Astmabehandlingen kan bestå av ett eller flere legemidler, og presis behandling fastsettes ut fra alvorlighetsgraden av astmaen din. Da alvorlighetsgraden stadig kan endre seg, er det en god idé med regelmessig kontroll av sykdommen hos legen.


Mild astma

Ved milde grader av astma har du symptomer mindre enn to ganger i uken. Symptomene er lette med spredte anfall, og kun kortvarige perioder med pustevansker. Du har normal lungefunksjon og ingen forstyrrelser i nattesøvnen. Du vil kun ha bruk for medisin til inhalasjon under selve anfallet. Medisinen virker hurtig og kortvarig, og vil vanligvis være et beta2-stimulerende middel med salbutamol eller terbutalin som virksomt innholdsstoff. Hvis du ikke kan klare deg med anfallsmedisin alene, vil du i tillegg måtte ha forebyggende medisin. Det vil vanligvis være i form av binyrebarkhormon til inhalasjon i små doser og på faste tidspunkter hver dag, f.eks. om morgenen eller morgen og kveld. Hvis du får uakseptable bivirkninger av binyrebarkhormon, kan du som forebyggende medisin i stedet bruke tabletter med virkestoffet montelukast, men det er mindre effektivt enn binyrebarkhormon.


Alvorlig astma

Ved alvorligere former for astma med daglige symptomer, nedsatt lungefunksjon og akutte forverringer, som både påvirker nattesøvnen og daglige aktiviteter, vil du i tillegg til behandlingen med inhalert binyrebarkhormon ha bruk for et langtidsvirkende beta2-stimulerende inhalasjonspreparat med formoterol eller salmeterol. I mange tilfeller vil legen velge et kombinasjonspreparat som inneholder både binyrebarkhormon og langtidsvirkende beta2-stimulerende medisin i samme inhalator.

Muligens må dosen av binyrebarkhormon til inhalasjon samtidig settes opp. Hvis du ikke har fått astmaen din under kontroll med ovenstående behandling, bør du henvises til en spesialist. I slike tilfeller vil man kunne supplere behandlingen med en annen type inhalert medisin, tiotropium, eller med tabletter som inneholder stoffet teofyllin.


Svært alvorlig astma

Ved svært alvorlig astma med vesentlig nedsatt lungefunksjon, som i høy grad begrenser daglige fysiske aktiviteter og påvirker nattesøvnen, vil behandlingen vanligvis bestå av en kombinasjon av flere typer astmamedisin, både til bruk i fast daglig dosering og til bruk under anfall. Utover inhalasjonspreparatene i høy dosering kan tabletter eller injeksjoner være aktuelt. Hvis du har astma og høysnue, og hvis allergi spiller en fremtredende rolle, kan legen gi deg en allergivaksinasjon, som ofte vil medføre mindre behov for medisin.

Spesielle forhold hos barn

Astma er svært vanlig hos barn. Den viser seg ofte som langvarig hoste i forbindelse med en forkjølelse. Barna hoster ofte om natten. Hoste kan også utløses ved gråt, rop, latter eller fysisk anstrengelse. Barna stopper derfor opp tidligere enn jevnaldrende under lek, sport eller annen fysisk aktivitet. Småbarn med infeksjon i luftveiene kan ha hvesende og pipende åndedrett, uten at det er snakk om astma. Denne tilstanden kaller man ofte for astmatisk bronkitt. De astmatiske symptomene forsvinner ofte i 3-årsalderen hos ca. 2/3 av barna, men ca. 1/3 av barna utvikler astma.

Sist revidert: 13.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.