Amøbedysenteri

Hva er amøbedysenteri?

Amøbedysenteri er en tykktarmsbetennelse som skyldes den encellede parasitten, amøben Entamoeba histolytica. Entamoeba histolytica finnes i hele verden, men gir særlig anledning til sykdom i områder med dårlige kloakkforhold, toalettforhold og hygiene.

Amøbene kan leve på tarmens slimhinne i lange perioder uten å gi symptomer. I noen tilfeller begynner de å utskille bestemte enzymer som danner sår i slimhinnen og baner veien for at de kan trenge dypere inn i tarmveggen. Når dette skjer, oppstår betennelse og blødninger. Sjeldnere trenger amøbene inn i tarmens blodårer og herfra til andre organer, bl.a. leveren. Her kan det oppstå hulrum fylt med puss, såkalte amøbeabscesser.

Hvordan forløper sykdommen?

Amøbedysenteri kan vare i mange uker, hvor symptomene kan variere fra milde til alvorlige. Uten behandling kan det oppstå en kronisk form, med perioder uten symptomer, som veksler med perioder med tykktarmsbetennelse. Den kroniske formen kan vare i måneder til år. Sykdommen kan blomstre opp og bli voldsom, og til og med livstruende, hvis immunsystemets effektivitet blir nedsatt - f.eks. på grunn av sykdom eller visse legemidler.

Hvem får sykdommen?

Alle kan få amøbedysenteri. Når nordmenn blir smittet, er det som regel på reiser til utlandet.

Hva er årsaken til amøbedysenteri?

Amøbedysenteri skyldes infeksjon i tykktarmen med Entamoeba histolytica.

Symptomer

Symptomene på amøbedysenteri varierer veldig. Noen mennesker har nesten ingen symptomer, noen har diaré og magesmerter, mens andre har alvorlig betennelse i tykktarmen med puss og blod i avføringen, sterke magesmerter (særlig ved toalettbesøk), høy feber og kraftig sykdomsfølelse. Avføringen kan ligne ripsgelé på grunn av blandingen av puss og blod. Hvis amøbene har spredt seg til leveren (amøbeabscesser), får pasienten langvarig feber, vekttap og smerter.

Undersøkelser

Avføringsprøver og puss fra amøbeabscesser undersøkes for amøbenes gener med en såkalt PCR-metode (oppkopiering av DNA-molekyler). Amøbene kan også sees med mikroskopi av avføringen.

Ved en kikkhullsundersøkelse av endetarmen (rektoskopi) eller hele tykktarmen (koloskopi) kan man se de betente områdene og ta ut vevsprøver, som kan undersøkes i mikroskop og med PCR i laboratoriet. Hvis man har symptomer på amøbedysenteri, er det viktig å fortelle legen om man har vært ute og reist. Amøbedysenteri kan nemlig ligne andre tarmsykdommer som er mye vanligere i Norge. Amøbeabscesser kan sees ved hjelp av scanning, f.eks. ultralydscanning av leveren. I en vanlig blodprøve kan man finne antistoffer mot amøber ved amøbeabscesser.

Behandling

Hva kan jeg selv gjøre?

Det finnes ingen vaksine mot amøbedysenteri. De følgende råd beskytter mot amøbedysenteri, og også mot andre mageinfeksjoner:

  • Drikk bare flaskevann, eller vann som er kokt eller filtrert

  • Unngå isterninger som ikke er laget av sikkert vann.

  • Unngå rå salater.

  • Spis kun rå frukt og grønt du selv har skrelt

  • Spis forøvrig bare mat som er gjennomstekt eller kokt.

  • Praktiser god håndhygiene regelmessig og alltid ved måltider.

Medisinsk behandling:

Amøbedysenteri behandles med metronidazol eller tinidazol. Amøbeabscesser (byller) behandles med de samme legemidlene, og i tillegg tømmes pusset ut med en sprøyte.

Hvis man har Entamoeba histolytica i avføringen, men egentlig ikke er syk, er det risiko for at amøbeinfeksjonen kan blusse opp senere. Derfor er det viktig også å behandle friske bærere. I denne situasjonen virker ikke alltid metronidazol, og man kan i stedet bruke paromomycin eller diloksanidfuroat.

Smitteveier

Når amøbene når ut i avføringen omdannes de til deres smittefarlige form, cystene, som er meget motstandsdyktige og kan leve i jord og støv i flere år. Cystene er mikroskopisk små og kan komme i vann og matvarer. Det skjer hvis en smittet person ikke vasker hendene nøye etter toalettbesøk og deretter tilbereder mat og drikkevarer. Det kan også være i områder uten kloakk, hvor fluer kan sette seg på avføring og føre cystene til matvarer som ligger fremme, eller via forurenset drikkevann.

Amøber kan også overføres seksuelt.

Når man får cystene i munnen kommer de ned i tarmen, hvor de igjen blir til aktive amøber. Det tar vanligvis flere uker fra man blir smittet til sykdommen bryter ut.

Sist revidert: 11.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.