ADHD hos voksne

Hva er adhd hos voksne?

ADHD er en forkortelse for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, dvs. en lidelse med oppmerksomhetsforstyrrelse og hyperaktivitet.

Sykdommen kalles også hyperkinetisk forstyrrelse. Diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse beskriver den tredjedelen av pasientene med diagnosen ADHD som er hardest rammet. ADHD er en psykisk forstyrrelse som seg i barndommen og i tenårene, og hos mange fortsetter den opp i voksenalderen. Se også ADHD hos barn.

Hvordan forløper sykdommen?

Før ca. 1990 trodde man at forstyrrelsen forsvant når man ble voksen, at man så å si vokste den av seg. Nå er man blitt oppmerksom på at ADHD hos mange fortsetter i voksenalderen, men med mindre eller endrede symptomer. Bakgrunnen for at det er vanskelig å oppdage eller diagnostisere ADHD hos voksne, er at:

  • Hyperaktiviteten ofte forsvinner og blir til indre rastløshet.

  • Voksne kompenserer bedre for forstyrrelsen enn barn.

  • Voksne i høyere grad enn barn har andre psykiske sykdommer i tillegg.

Hvem får sykdommen?

Undersøkelser viser at 4-8% av alle barn har ADHD (1-2% har hyperkinetisk forstyrrelse). Gutter får diagnosen ca. 4 ganger oftere enn jenter. Cirka halvparten av barna som har diagnosen, vil fortsatt ha vanskeligheter som voksne.

Hva er årsaken til adhd hos voksne?

Årsaken til ADHD er ikke helt avklart, men nevropsykiatriske faktorer er fremtredende, og det er høy grad av arvelighet.

Symptomer

Symptomer hos voksne med ADHD er at de: 

  • Har lett for å bli distrahert

  • Er impulsive og rastløse

  • Kan ha hyperaktivitet i form av uro i armer eller ben

  • Ofte er dårlige til å planlegge og organisere

  • Kan få humørsvingninger og sinneutbrudd

  • Ofte søker spenning og risiko for å kunne konsentrere seg bedre

  • Har stor risiko for å utvikle andre psykiske lidelser, bl.a. angst, depresjon og misbruk

  • Har mange tanker kjørende, ofte flere tankesett av gangen (mental hyperaktivitet/mind wandering), og disse er vanskelige å stoppe

  • Har problemer med tid og problemer med å falle i søvn.

Andre psykiske sykdommer

Mange voksne med ADHD har ofte ytterligere en eller flere psykiske sykdommer, psykiatrisk samsykelighet: Søvnforstyrrelser, stemningslidelser, angstlidelser, avhengighetslidelser, personlighetsforstyrrelser, tics og Tourettes syndrom, autismespektrumlidelser, innlæringsvansker og spiseforstyrrelser. Alle disse problemene resulterer i vanskeligheter med å fungere i relasjon til skole, arbeid og i personlige forhold.

Undersøkelser

Når man skal stille diagnosen ADHD, legges stor vekt på å utspørre pasienten og pårørende omhyggelig om pasientens livsforløp og symptomer. Samtalene suppleres med det kliniske inntrykket av pasienten under samtalene og utfylling av spørreskjemaer, bl.a. for å få inntrykk av alvorlighetsgraden av sykdommen.

Behandling

Hvis diagnosen ADHD stilles, bør det gis undervisning (psykoedukasjon) i lidelsen og dens behandling. Ved middels alvorlige og alvorlige tilstander vil det bli tilbudt medisinsk behandling, samtidig med at man får rådgivning i hvordan man lærer å takle forstyrrelsen.

 

Mange voksne med ADHD har vanskeligheter med å få struktur på tilværelsen, og hvis det samtidig er andre psykiske lidelser, kan det gjøre behandlingen vanskeligere.

 

Medisinsk behandling

Medisinsk behandling av ADHD med sentralstimulerende stoffer, metylfenidat og deksamfetamin, virker ved å øke mengden av signalstoffer i hjernen. Det er snakk om dopamin og i mindre grad noradrenalin, og virkningen inntrer med det samme.

Atomoksetin er et ikke-sentralstimulerende stoff som virker ved å øke mengden noradrenalin og i mindre grad dopamin. Virkningen inntrer som regel først etter 1-2 måneders behandling.

Guanfacin er også et ikke-sentralstimulerende stoff, som senker blodtrykket og også har effekt på ADHD-symptomer. Virkningen er ikke helt klarlagt, og inntrer først etter ukers behandling.

Ofte må man prøve seg frem for å se hvilket legemiddel som er mest effektivt til den enkelte pasient. Man starter som regel med metylfenidat, som er det mest undersøkte stoffet.

 

Behandlingen fører til økt oppmerksomhet, mindre hyperaktivitet og mindre impulsivitet. Hvis medisinen tas som forkrevet, er medisinsk behandling generelt svært effektivt.

 

Utover disse preparatene fins forskjellige andre som kan forsøkes hvis man ikke får effekt, eller hvis man får bivirkninger som ikke kan aksepteres. Det er f.eks. modafinil, bupropion og klonidin.

Spesielle forhold hos barn

Se ADHD hos barn.

Sist revidert: 13.03.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.