ADHD hos barn

Hva er adhd hos barn?

ADHD er en forkortelse for diagnosen Attention Deficit Hyperactivity Disorder, det vil si forstyrrelser av oppmerksomhet, aktivitet og impulsivitet.

 

Barn med oppmerksomhetsproblemer og overaktivitet ble beskrevet første gang for mer enn 100 år siden.

Hvordan forløper sykdommen?

Ca. halvparten av barna med diagnosen ADHD, vil fortsatt ha vanskeligheter som voksne. I pubertet og voksenlivet har de økt risiko for følelsesmessige problemer, angstdepresjon, involvering i trafikkulykker og utvikling av misbruk. I tillegg er det en økt tendens til at de ikke får en ordentlig utdannelse, har vansker med å tilpasse seg arbeidsmarkedet og havner i kriminalitet. Les også ADHD hos voksne.

Hvem får sykdommen?

Undersøkelser viser at 2-5% av alle barn har ADHD. Gutter rammes ca. 4 ganger oftere enn jenter.

Hva er årsaken til adhd hos barn?

ADHD oppstår som følge av en feilutvikling eller en umodenhet i hjernen. Det er flere årsaker til ADHD: Arv, påvirkning av nervesystemet under graviditeten (alkohol, tobakk, infeksjoner), for tidlig fødsel eller lav fødselsvekt, hjerneskade oppstått i tidlige leveår, samt sosiale og miljømessige påvirkninger i tidlig oppvekst.

 

Man har ennå ikke kartlagt hva som skjer i hjernen hos barn med  ADHD, men det oppstår forstyrrelser i funksjonen i spesielt to områder av hjernen:

  • Et område sentralt i bunnen av hjernen kalt Nucleus Caudatus. Her styres blant annet hjernens våkenhet og fokusering av sansene ved hjelp av signalstoffene dopamin og noradrenalin. Området Nucleus Caudatus er mindre hos barn med ADHD, og det er mindre aktivitet der hos pasienter med ADHD sammenlignet med friske.

  • Pannelappene (frontallappene), som styrer hjernen, regulerer impulser og står for planlegging og overblikk (eksekutive funksjoner). Her er det konstatert nedsatt blodgjennomstrømning. Nedsatt aktivitet i frontallappene medfører nedsatt evne til å hemme impulser og til å skape overblikk.

  • Det sees en en generell forsinket modning av hjernebarken på bakgrunn av 2-3 års forsinket isolering av nervefibrene (myelinisering) utbredt i hele hjernen.

Symptomer

Symptomene faller innenfor tre områder:

  • Uoppmerksomhet 

  • Overaktivitet og

  • Impulsivitet.

 

Problemene må være til stede før 7-årsalderen og ha vart i minst seks måneder for at man kan snakke om ADHD. Vanskelighetene skal dessuten observeres i flere situasjoner, f.eks. i skolen, hjemme og i fritidsaktiviteter.

Ofte følger det med andre problemer, det kan være motoriske koordinasjonsvanskeligheter, atferdsforstyrrelse, søvnforstyrrelse og læringsvansker.

Undersøkelser

Diagnosen stilles på bakgrunn av en grundig beskrivelse av utvikling og tilstedeværende symptomer. Opplysninger innhentes systematisk fra foreldre, pedagoger, lærere og ved direkte observasjon av barnet eller den unge. Intellektuelle (kognitive) ressurser undersøkes, og det kan suppleres med test av oppmerksomhet. Alvorlighetsgraden av ADHD-symptomene kan vurderes ved hjelp av spesielle spørreskjemaer (ADHD-RS (symptomskala)) til bruk i hjemmet og i skolen.

Dårlig søvn kan føre til symptomer som minner om ADHD. Derfor er en utdypet beskrivelse av søvnen en viktig del av utredningen. Også læringsvansker, angst og følelsesmessige vanskeligheter kan føre til uoppmerksomhet og uro.

Behandling

1) Felles forståelse

Behandlingen begynner med at familien og nettverket forstår at det dreier seg om en psykisk lidelse og en feil i hjernens funksjon. Behandlingen er både rettet mot barnet, familien og nære personer i miljøet, som f.eks. lærere og pedagoger.

 

2) Rådgivning, veiledning og støtte

Hjem, skole, institusjon og fritidstiltak skal rådgis og veiledes i hvordan barnet skal møtes. Det sentrale er at det skapes en forutsigbar og velstrukturert hverdag. ADHD-barnet trenger hyppige pauser og korte innlæringsperioder.

Foreldrene har ofte stort utbytte av å møte familier og pårørende i samme situasjon.

 

3) Medisin

Det er viktig at man sikrer seg forståelse og viten omkring barnet og dets samlede situasjon, innen man innleder en medisinsk behandling. Medisinsk behandling er en spesialistoppgave, og skal alltid støttes av familiemessig og pedagogisk innsats.

 

Man anvender fortrinnsvis såkalt sentralstimulerende medisin, som øker aktiviteten/våkenheten i hjernen. Økt aktivitet er dokumentert i både Nucleus Caudatus og i pannelappene. Det medfører hos de fleste barn med ADHD at de blir mindre hyperaktive, bedre til å konsentrere seg, bedre til å målrette tanker deres, bedre til oppgaveløsning og bedre til å styre impulser.

 

Det mest brukte aktive stoffet heter metylfenidat og virker ved å øke konsentrasjonen av signalstoffet dopamin i den synaptiske spalten mellom to nerver. 

 

Atomoksetin, som stimulerer signalstoffet noradrenalin, anbefales hvis symptomene på ADHD er kombinert med tics eller angst.

Man kan også anvende deksamfetamin, som har en virkningsmekanisme som ligner metylfenidat.

 

Når skal man gi medisin?

Det er stadig gjenstand for debatt når man skal gi medisin til barn med ADHD. I barnepsykiatrien anbefaler man at de mest belastede barna får medisin. Den litt mindre belastede gruppe barn og barn under 6 år kan forsøkes behandlet med veiledning (psykoedukasjon), familieintervensjon (foreldretrening) og pedagogiske tiltak. Hvis denne innsatsen ikke har tilstrekkelig effekt, kan det suppleres med medisin.

 

Hva kan man selv og familien gjøre? Det er flere viktige ting som man som foreldre til et ADHD-barn kan gjøre.

  • Skape regelmessighet i hverdagen.

  • Sikre at barnet får gode søvnvaner og godt og allsidig kosthold.

  • Være tydelig, klar og konsekvent i sine krav til barnet.

  • Skape overskuelighet og fjerne forstyrrende elementer fra hverdagen.

  • Når man skal gi en beskjed, skal man henvende seg direkte til barnet og ikke til alle søsknene på en gang.

  • Det er viktig å få etablert et samarbeid med institusjon, skole og fritidshjem, så alle arbeider i samme retning og ut fra samme forståelse.

Sist revidert: 19.01.2017



Utarbeidet av Dansk Lægemiddel Information A/S og Felleskatalogen AS.