Suxamethonium chloride dihydrate Ethypharm

Forsiktighetsregler

Preparatet paralyserer respirasjonsmusklene samt annen skjelettmuskulatur, men påvirker ikke bevissthetsnivået. Skal kun gis av, eller under tett oppfølging av, anestesilege med kjennskap til virkning, egenskaper og risiko, med erfaring i håndtering av kunstig respirasjon, og kun der nødvendig utstyr er tilgjengelig for umiddelbar endotrakeal intubering med oksygentilførsel ved ventilering med intermitterende positivt trykk. Høy grad av kryssoverfølsomhet (>50%) mellom nevromuskulære blokkere er rapportert. Hvis mulig, bør derfor overfølsomhet overfor andre nevromuskulære blokkere utelukkes før bruk av suksametonium. Suksametonium skal kun brukes hos overfølsomme pasienter hvis absolutt nødvendig. Ved overfølsomhetsreaksjon under generell anestesi skal pasienten testes etterpå for overfølsomhet overfor andre nevromuskulære blokkere. Pasienten må overvåkes fullstendig med en perifer nervestimulator ved langvarig administrering av suksametonium for å unngå overdosering. Nevromuskulær blokade: Suksametonium hydrolyseres raskt av plasmakolinesterase, som dermed begrenser nevromuskulærblokadens intensitet og varighet. Redusert plasmakolinesteraseaktivitet (ca. 0,05% av populasjonen har dette pga. arvelig årsak) gir forlenget effekt av suksametonium. Langvarig og forsterket nevromuskulær blokade etter administrering kan oppstå sekundært til redusert plasmakolinesteraseaktivitet ved følgende tilstander​/​patologiske forhold: Fysiologiske endringer som f.eks. ved graviditet og i barseltiden, arvelig unormal plasmakolinesteraseaktivitet, alvorlig generalisert tetanus, tuberkulose, andre alvorlige eller kroniske infeksjoner, etter alvorlige brannskader, kronisk invalidiserende sykdom, malignitet, kronisk anemi og underernæring, terminal leversvikt, akutt eller kronisk nyresvikt, autoimmun sykdom; myksødem, kollagensykdommer, iatrogene tilstander; etter plasmabytte, plasmaferese, kardiopulmonal bypass, og som følge av samtidig legemiddelbehandling. Hyperkalemi: En akutt forbigående økning i serumkalium (0,5 mmol​/​liter) oppstår ofte etter bruk av suksametonium hos normale individer. Ved visse patologiske tilstander​/​forhold, kan denne økningen være stor og gi alvorlige hjertearytmier og hjertestans hos følgende pasienter: -Pasienter under restituering etter store traumer. Størst risiko for hyperkalemi er fra ca. 5-70 dager etter skade, og kan forlenges ytterligere ved forsinket tilheling pga. vedvarende infeksjon. -Pasienter med nevrologisk svikt (omfatter ryggmargsskade, perifer nerveskade eller akutt muskelsvinn (skader i øvre og​/​eller nedre motornevroner)); potensialet for kaliumfrisetting foreligger de første 6 månedene etter akutt inntreden av nevrologisk svikt og korrelerer med grad og omfang av muskelparalyse. Pasienter som har vært immobilisert over lang tid kan ha tilsvarende risiko. -Pasienter med underliggende hyperkalemi. I fravær av hyperkalemi eller nevropati er nyresvikt ikke en kontraindikasjon for bruk av en normal enkeltdose av suksametonium, men gjentatte eller større doser kan gi klinisk signifikante økninger i serumkalium, og skal ikke brukes. -Pasienter med alvorlig sepsis; potensialet for hyperkalemi synes å være relatert til infeksjonens alvorlighetsgrad og varighet. Fase II-blokk: Hvis suksametonium gis over lengre tid kan den nevromuskulære (fase I)-blokaden endre profil fra en depolariserende til en ikke-depolariserende (fase II)-blokade. Selv om profilen til en fase II-blokade under utvikling ligner profilen til en ikke-depolariserende blokade, kan førstnevnte ikke alltid reverseres fullstendig eller permanent med antikolinesterasemidler. Når en fase II-blokade er fullstendig etablert, vil dens effekter vanligvis være fullstendig reversible med standarddoser av neostigmin sammen med et antikolinergikum. Muskelsmerter: Forekommer hyppig etter bruk av suksametonium, og er mest vanlig hos ambulatoriske pasienter som gjennomgår kortvarige kirurgiske prosedyrer under generell anestesi. Det synes ikke å være noen direkte sammenheng mellom graden av synlig muskelfascikulasjon etter bruk av suksametonium og insidensen eller alvorlighetsgraden av smerter. Bradykardi: Hos friske voksne gir suksametonium av og til en lett, forbigående pulsreduksjon ved 1. administrering. Bradykardier sees oftere hos barn, og ved gjentatt bruk både hos barn og voksne. Premedisinering med i.v. atropin (enkelte myndigheter anbefaler dette rutinemessig) eller glykopyrronium reduserer signifikant insidensen og alvorlighetsgraden av suksametoniumrelatert bradykardi. Ventrikulære arytmier: I fravær av underliggende eller utløst hyperkalemi, sees ventrikulære arytmier sjelden etter bruk av suksametonium. Pasienter som bruker digitalislignende legemidler er imidlertid mer utsatte. Suksametoniums virkning på hjertet kan gi endringer i hjerterytmen, inkl. hjertestans. Myasthenia gravis: Det er ikke tilrådelig å gi suksametonium ved avansert myasthenia gravis. Selv om disse pasientene er resistente overfor suksametonium, får de en tilstand av fase II-blokade som kan gi forsinket restituering. Pasienter med Eaton-Lambert myastenisk syndrom er mer følsomme enn normalt overfor suksametonium, noe som krever dosereduksjon. Åpne øyeskader​/​glaukom: Suksametonium gir en liten, forbigående økning i intraokulært trykk (IOP), og anbefales derfor ikke ved åpne øyeskader, eller når en økning i IOP ikke er ønskelig, med mindre mulige fordeler er større enn mulig risiko. Takyfylaksi: Oppstår etter gjentatt bruk av suksametonium. Hypertermi: Preparatet er kontraindisert ved personlig eller familiær malign hypertermi i anamnesen, og dersom tilstanden oppstår uventet må alle anestesimidler forbundet med utvikling av dette, inkl. suksametonium, seponeres umiddelbart. Full symptomatisk behandling skal iverksettes umiddelbart. I.v. dantrolennatrium er indisert ved behandling av malign hypertermi. Barn og ungdom: Bradykardier er mer vanlig hos barn og ved gjentatt bruk av suksametonium, se Bradykardi ovenfor. Behandlingsresistente tilfeller av hjertestans er beskrevet hos barn og ungdom med udiagnostisert nevromuskulær sykdom. Ekstra forsiktighet eller overvåkning hos spedbarn og barn må utvises pga. økt risiko for udiagnostiserte muskelsykdommer eller ukjent disposisjon for malign hypertermi.