Suxamethonium chloride Aguettant

Forsiktighetsregler

Suksametonium paralyserer respirasjonsmusklene samt annen skjelettmuskulatur, men påvirker ikke bevissthetsnivået. Det anbefales å bruke en egnet teknikk for nevromuskulær overvåkning for å evaluere nevromuskulær blokade og restituering. Anafylaktisk reaksjon: Allergiske eller ikke-allergiske anafylaktiske reaksjoner er rapportert. Vanligste manifestasjoner er erytem eller utslett, generalisert eller begrenset til injeksjonsstedet, og som potensielt kan utvikle seg til anafylaktisk sjokk og​/​eller bronkospasme. I visse tilfeller er bronkospasme og​/​eller anafylaktisk sjokk ikke forbundet med hudreaksjoner. Angioødem er også rapportert. Ved første tegn skal preparatet seponeres dersom injeksjonen ikke ble fullført, og symptomatisk behandling skal gis (også ved allergisk reaksjon). Det skal også gjennomføres allergologiske tester (umiddelbar prøve, deretter prikktest). Kryssoverfølsomhet: Høy grad av kryssoverfølsomhet (>50%) mellom nevromuskulære blokkere er rapportert. Hvis mulig, bør derfor overfølsomhet for andre nevromuskulære blokkere utelukkes før bruk. Suksametonium skal kun brukes hos følsomme pasienter hvis absolutt nødvendig. Etter overfølsomhetsreaksjon under generell anestesi skal det testes for overfølsomhet for andre nevromuskulære blokkere. Redusert aktivitet av eller mangel på plasmakolinesterase: Suksametonium hydrolyseres raskt av plasmakolinesterase, som dermed begrenser nevromuskulærblokadens intensitet og varighet. Individer med redusert plasmakolinesteraseaktivitet har forlenget effekt av suksametonium. Ca. 0,05% har en arvelig årsak til redusert kolinesteraseaktivitet, slik at suksametoniumvirkningen forlenges med >1 time. Ved langvarig curarisering må kontrollert ventilering fortsette til spontan pusting forekommer og muskelfunksjon normaliseres. Langvarig og forsterket nevromuskulær blokade etter suksametoniuminjeksjon kan oppstå sekundært til redusert plasmakolinesteraseaktivitet ved følgende tilstander​/​patologiske forhold: Fysiologiske endringer som f.eks. ved graviditet og i barseltiden. Arvelig unormal plasmakolinesterase. Alvorlig generalisert tetanus, tuberkulose, andre alvorlige eller kroniske infeksjoner. Alvorlige brannskader. Kronisk invalidiserende sykdom, malignitet, kronisk anemi og underernæring. Terminal leversvikt, akutt eller kronisk nyresvikt. Autoimmune sykdommer; myksødem. Kollagensykdommer. Iatrogene tilstander; etter plasmabytte, plasmaferese, kardiopulmonal bypass, og som følge av samtidig legemiddelbehandling. Malign hypertermi (MH): Siden suksametonium kan brukes samtidig med andre anestesimidler (halogenerte), og siden MH under anestesi kan forekomme selv i fravær av kjent triggerfaktor, bør legen ha kjennskap til tidlige tegn på, diagnoser for, og behandling av MH. Isolert masseterspasme kan forekomme og forhindre intubering mens andre muskler er avslappet, men det kan også være et tidlig tegn på MH. Det bør derfor undersøkes om det finnes flere tegn på MH. Dersom MH oppstår, må alle anestesimidler forbundet med utvikling av dette (herunder suksametonium) seponeres umiddelbart, og det må umiddelbart iverksettes fullstendig støttende behandling. I.v. dantrolennatrium er det primære legemidlet til behandling og skal gis raskest mulig etter at diagnosen er stilt. Muskelsmerter: Forekommer hyppig og er mest vanlig hos ambulatoriske pasienter som gjennomgår kortvarige kirurgiske prosedyrer under generell anestesi. Det synes ikke å være noen direkte sammenheng mellom grad av synlig muskelfascikulasjon og insidens eller alvorlighetsgrad av smerter. Preparatet skal brukes med forsiktighet ved brudd eller muskelspasmer, da de innledende muskelfascikulasjonene kan gi ytterligere traumer. Hyperkalemi: Akutt forbigående økning i serumkalium (i størrelsesorden 0,5 mmol​/​liter) oppstår ofte etter bruk. Ved visse patologiske tilstander​/​forhold kan økningen være stor og gi alvorlig hjertearytmi og hjertestans. Ved alvorlig sepsis synes potensialet for hyperkalemi å være relatert til infeksjonens alvorlighetsgrad og varighet. Myasthenia gravis og andre myasteniske syndromer: Det er ikke tilrådelig å gi preparatet ved avansert myasthenia gravis. Selv om disse pasientene er resistente overfor suksametonium, får de en tilstand av fase II-blokade som kan gi forsinket restitusjon. Pasienter med Eaton-Lambert myastenisk syndrom er mer følsomme enn normalt overfor suksametonium, noe som krever dosereduksjon. Bradykardi og andre hjerterytmeforstyrrelser: Preparatet har ingen direkte virkning på myokardiet, men kan gi endring i hjerterytme, inkl. hjertestans, ved stimulering av både autonome nerveknuter og muskarinerge reseptorer. Hos friske voksne gir suksametonium av og til en lett, forbigående pulsreduksjon ved 1. administrering. Bradykardi sees oftere hos barn og ved gjentatt administrering både hos barn og voksne. Suksametonium kan også forsterke bradykardi pga. halotan eller andre legemidler. Dette skal tas med i betraktningen når begge legemidlene brukes ved inngrep under anestesi. Forbehandling med i.v. atropin eller glykopyrronium reduserer signifikant insidens og alvorlighetsgrad av suksametoniumrelatert bradykardi. I fravær av underliggende eller utløst hyperkalemi sees ventrikulære arytmier sjelden etter bruk av suksametonium. Pasienter som tar digitalislignende legemidler er imidlertid mer utsatte for slike arytmier. Muskarinerge virkninger (f.eks. økt bronkie- og spyttsekresjon): Kan forebygges med profylaktisk bruk av atropin. Økt intraokulært trykk: Bruk av suksametonium er ikke anbefalt hos pasienter som gjennomgår kirurgisk inngrep med åpent øye. Hjelpestoffer: Inneholder 27,9 mg natrium pr. 10 ml, tilsv. 1,4% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet har stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Brukes alltid i kombinasjon med et legemiddel til generell anestesi, og derfor gjelder de vanlige forsiktighetsreglene knyttet til utføring av oppgaver etter generell anestesi.