Trisyklisk antidepressiv (TCA).

N06A A06 (Trimipramin)



TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg og 25 mg: Hver tablett inneh.: Trimipraminmaleat tilsv. trimipramin 10 mg, resp. 25 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Depresjon. Forsøksvis ved irritabel mage-tarm syndrom.

Dosering

Individuelt tilpasset klinisk tilstand.
Depresjon: Høyest dose fortrinnsvis ved uttalte søvnforstyrrelser. Ved å gi hele døgndosen om kvelden vil normal søvnrytme oppnås hurtig, og redusere behovet for regelmessig bruk av tradisjonelle sovemidler. Behandlingen må fortsette i ≥4 uker. Ambulant: 50-100 mg (2-4 tabletter à 25 mg) 1-2 timer før sengetid. Sykehus: Initialt 100 mg om kvelden. Dosen økes gradvis til terapeutisk effekt er oppnådd, i enkelte tilfeller til 400 mg/dag. Dosen beholdes til remisjon inntrer. Deretter reduseres dosen gradvis til vedlikeholdsnivå, vanligvis 100-200 mg/dag.
Irritabel mage-tarm syndrom: 20-50 mg om kvelden 1/2-1 time før sengetid, ev. 10 mg 3 ganger daglig.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Behandling må aldri avbrytes brått.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes i behandling av depresjon, se Forsiktighetsregler. Eldre >60 år: Døgndosen bør være mindre og behandling startes med 10 mg 3 ganger daglig, deretter gradvis økning til god klinisk virkning er oppnådd. Vedlikeholdsdose kan oftest være 30-50 mg.
Administrering: Tabletter 10 mg: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Ubehandlet trangvinklet glaukom. Samtidig behandling med MAO-hemmere. Preparatet bør ikke gis før tidligst 2 uker etter at MAO-hemmerbehandling er avsluttet.

Forsiktighetsregler

Selvmord/selvmordstanker eller klinisk forverring: Depresjon er assosiert med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Risikoen vedvarer til signifikant bedring oppnås. Bedring oppstår ikke alltid i løpet av de første behandlingsukene og pasienten bør følges opp nøye inntil bedring inntrer. Generell klinisk erfaring viser at selvmordsrisiko kan øke i de første fasene av bedring. Pasienter med selvmordsrelaterte hendelser i anamnesen eller betydelig grad av selvmordstanker før behandlingsoppstart, har større risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk. Disse pasientene bør derfor følges nøye under behandlingen, spesielt ved behandlingsstart og doseendringer. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på og kontakte medisinsk hjelp omgående ved klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel. Hyperglykemi/diabetes: Blodsukkeret bør overvåkes hos pasienter med kjent eller økt risiko for diabetes mellitus. Serotonergt syndrom: Nøye klinisk monitorering er påkrevd når serotonerge legemidler kombineres med trimipramin. Seponer trimipraminbehandlingen hvis serotonergt syndrom oppstår. Symptomer på serotonergt syndrom kan være: Nevromuskulær eksitasjon (klonus, hyperrefleksi, myoklonus, rigiditet), endringer i det autonome nervesystem (hypertermi, takykardi, blodtrykksendringer, diaforese, tremor, rødme, forstørrede pupiller, diaré) og endret mentaltilstand (angst, agitasjon, forvirring, koma). Forlengelse av QT-intervall: Forsiktighet bør utvises hos pasienter med kjente risikofaktorer for forlenget QT-intervall som: Medfødt lang QT-syndrom, bradykardi, ved samtidig bruk av legemidler som forlenger QT-intervallet, induserer bradykardi eller hypokalemi, eller ikke-korrigert elektrolyttubalanse. Barn og ungdom <18 år: Studier har ikke vist gunstig effekt. SSRIs og SNRIs har vist risiko for selvmord, selvskading og fiendtlighet og kan ikke utelukkes for trimipramin. I tillegg er trimipramin assosiert med risiko for kardiovaskulære bivirkninger i alle aldersgrupper. Det foreligger ikke langtidssikkerhetsdata mht. vekst, modning samt kognitiv- og atferdsutvikling. Øvrige: Kan forsterke virkningen av katekolaminer. Bør ikke kombineres med alkohol. Forsiktighet bør utvises ved epilepsi og nedsatt krampeterskel samt ved ortostatisme, prostatahypertrofi, obstipasjon og urinretensjon. Det er rapportert tilfeller av kardiale rytmeforstyrrelser og sinus-takykardi ved bruk av trisykliske antidepressiver, og stor forsiktighet bør utvises ved hjertelidelser. Anestetika kan øke risikoen for arytmier og hypotensjon. Ved hypertyreose eller ved behandling med thyreoideahormoner kan kardiale effekter øke pga. trimipramins antikolinerge effekt. Anfall av intermitterende tåkesyn, regnbuesyn og øyesmerter krever hurtig øyelegekontroll og utelukkelse av anfallsglaukom før behandling fortsettes. Hos diabetikere kan blodsukkerkonsentrasjonen endres. Schizofrene symptomer kan forverres. Hos manisk-depressive kan den maniske fasen forsterkes. Forsiktighet utvises ved leverlidelser, og ved langtidsbehandling bør leverfunksjonen overvåkes. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bør unngås ved behandlingsstart pga. tretthet.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Alvorlige hypertensive reaksjoner, hyperpyretiske kriser, kramper og dødsfall har vært rapportert etter samtidig bruk av trisykliske antidepressiver (TCA) og MAO-hemmere. Samtidig behandling med CNS-depressiver, inkl. alkohol og antimuskarine stoffer, kan øke bivirkningene. Serotonergt syndrom kan oppstå ved samtidig bruk av andre serotonerge legemidler (SSRI, SNRI, MAO-hemmere, litium, triptaner, tramadol, linezolid, L-tryptofan og johannesurt (prikkperikum)) og nøye klinisk overvåkning er nødvendig. Forlenget QT-intervall kan forekomme og forsiktighet bør utvises ved samtidig behandling med antiarytmika klasse IA og III, makrolider, fluorokinoloner, visse antifungale og antipsykotiske legemidler. Forsiktighet bør utvises ved legemidler som induserer hypokalemi (diuretika som øker utskillelsen av kalium, tarmstimulerende laksantia, glukokortikoider, tetrakosaktider) eller legemidler som induserer bradykardi (betablokkere, diltiazem, verapamil, klonidin, digitalispreparater). Barbiturater og andre enzyminduserende stoffer som rifampicin og noen antiepileptika kan øke metabolismen og redusere antidepressiv effekt. Thyreoideapreparater kan gi økt effekt av TCA. Den antihypertensive effekten av klonidin kan bli redusert av TCA. Risikoen for arytmier kan øke ved inntak av sotalol.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Trisykliske antidepressiver (TCA) har gitt abstinenssymptomer hos det nyfødte barnet i form av skjelvinger og kramper som har vart i dager eller uker. Gradvis dosereduksjon og stopp av behandlingen ca. 14 dager før fødsel anbefales. Enkelttilfeller av misdannelser ved bruk av TCA er sett. Tilgjengelige epidemiologiske studier vurderes imidlertid til ikke å kunne påvise noen økt risiko for misdannelser. Preparatet skal bare brukes hvis fordel oppveier mulig risiko. I siste del av svangerskapet må preparatet bare brukes på streng indikasjon.
Amming: Går over i morsmelk. Ukjent om barnet kan påvirkes. Bør ikke brukes under amming.

 

Bivirkninger

Hyppigst forekommende er tretthet (rapportert ved behandlingsstart hos 60%) samt antikolinerge effekter. Disse bivirkningene opptrer ofte initialt og toleranse oppnås som regel ved fortsatt behandling.

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
SjeldneAgranulocytose, eosinofili
Gastrointestinale
VanligeForstoppelse, munntørrhet
Mindre vanligeGastrointestinalt ubehag
SjeldneDysgeusi
Hjerte
Mindre vanligeEKG-forandringer, palpitasjoner, takykardi
Ukjent frekvensForlenget QT-tid, torsades de pointes
Hud
VanligeSvetting
SjeldneUtslett
Kar
Mindre vanligeRedusert blodtrykk
Kjønnsorganer/bryst
VanligeForbigående forstyrrelse av libido og potens
SjeldneGalaktoré, gynekomasti
Lever/galle
SjeldneGulsott, økte leverenzymer
Nevrologiske
Mindre vanligeAtaksi, hodepine, parestesi, parkinsonisme, svimmelhet, taleforstyrrelse, tremor
SjeldneEpileptisk anfall
Nyre/urinveier
Mindre vanligeUrinretensjon
Psykiske
VanligeSomnolens, tretthet
SjeldneDelirium, hallusinasjon, hypomani
Ukjent frekvensTilfeller av selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd i forbindelse med trimipraminbehandling eller like etter behandlingsstopp
Stoffskifte/ernæring
VanligeØkt appetitt, økt vekt
Ukjent frekvensHyperglykemi. Epidemiologiske studier har vist økt risiko for diabetes mellitus
Øye
VanligeAkkommodasjonsforstyrrelse
Klasseeffekt: Epidemiologiske studier, primært med pasienter ≥50 år, viser økt risiko for benfrakturer hos pasienter som bruker SSRI- og TCA-preparater. Mekanismen bak risikoen er ukjent.

Hyppigst forekommende er tretthet (rapportert ved behandlingsstart hos 60%) samt antikolinerge effekter. Disse bivirkningene opptrer ofte initialt og toleranse oppnås som regel ved fortsatt behandling.

FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleForstoppelse, munntørrhet
HudSvetting
Kjønnsorganer/brystForbigående forstyrrelse av libido og potens
PsykiskeSomnolens, tretthet
Stoffskifte/ernæringØkt appetitt, økt vekt
ØyeAkkommodasjonsforstyrrelse
Mindre vanlige
GastrointestinaleGastrointestinalt ubehag
HjerteEKG-forandringer, palpitasjoner, takykardi
KarRedusert blodtrykk
NevrologiskeAtaksi, hodepine, parestesi, parkinsonisme, svimmelhet, taleforstyrrelse, tremor
Nyre/urinveierUrinretensjon
Sjeldne
Blod/lymfeAgranulocytose, eosinofili
GastrointestinaleDysgeusi
HudUtslett
Kjønnsorganer/brystGalaktoré, gynekomasti
Lever/galleGulsott, økte leverenzymer
NevrologiskeEpileptisk anfall
PsykiskeDelirium, hallusinasjon, hypomani
Ukjent frekvens
HjerteForlenget QT-tid, torsades de pointes
PsykiskeTilfeller av selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd i forbindelse med trimipraminbehandling eller like etter behandlingsstopp
Stoffskifte/ernæringHyperglykemi. Epidemiologiske studier har vist økt risiko for diabetes mellitus
Klasseeffekt: Epidemiologiske studier, primært med pasienter ≥50 år, viser økt risiko for benfrakturer hos pasienter som bruker SSRI- og TCA-preparater. Mekanismen bak risikoen er ukjent.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning


Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer noradrenalin- og serotonin-reopptak i nerveterminalen. Antidepressiv, sedativ og anxiolytisk virkning. Kraftig histaminantagonistisk, sedativ og antiemetisk virkning. Hemmer hvilesekresjonen i ventrikkelen med ca. 50%, mens den stimulerte sekresjon blir mindre nedsatt.
Absorpsjon: Absorberes godt. Tmax etter 2 timer.
Proteinbinding: Høy proteinbindingsgrad.
Halveringstid: 9-11 timer.
Metabolisme: I lever til hovedmetabolitten desmetyltrimipramin.
Utskillelse: I urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Surmontil, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
10 mg100 stk. (blister)
433490
Blå resept
-
147,00C
25 mg100 stk. (boks)
494013
Blå resept
-
147,00C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 12.06.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.06.2019