LHRH-analog.

ATC-nr.: L02A E01

 

  Buserelin forbudt iht. WADAs dopingliste (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L02A E01
Buserelin
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 26.09.2018) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

NESESPRAY, oppløsning 0,15 mg/dose: 1 ml inneh.: Buserelinacetat 1,575 mg tilsv. buserelin 1,5 mg, sitronsyremonohydrat, natriumsitratdihydrat, natriumklorid, benzalkoniumklorid 0,1 mg, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Som forbehandling til in vitro-fertilisering for å hemme endogen hormonvirkning.

Dosering

Behandlingen bør starte dag 1 eller dag 2 i follikkelfasen, ev. midt i lutealfasen når graviditet kan utelukkes. Normal døgndose er 0,6 mg delt på 4 doseringer: 1 spraydose à 0,15 mg gis i ett nesebor 4 ganger pr. døgn, f.eks. kl. 7, kl. 12, kl. 17 og kl. 22. Noen pasienter trenger høyere doser: 1 spraydose gis i hvert nesebor 4 ganger pr. døgn (totalt 1,2 mg buserelin), f.eks. kl. 7, kl. 12, kl. 17 og kl. 22. Fortsett behandlingen under stimulering med eksogen gonadotropintilførsel til ovulasjon fremkalles med hCG. Buserelin seponeres første behandlingsdag med hCG. Ovarial stimulering med gonadotropin bør startes først når østradiol synker til menopausalt nivå og ev. forhøyede LH-verdier er sunket. En flaske à 10 g oppløsning rekker til 3 ukers behandling (0,6 mg/dag), ev. 11/2 uke (1,2 mg/dag).
Administrering: Se bruksanvisning i pakningsvedlegget for klargjøring av nesesprayen. Nesegangene befris for slim før administrering. Hodet bøyes lett fremover ved administreringen. Absorberes fra neseslimhinnen også ved øvre luftveisinfeksjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet og amming.

Forsiktighetsregler

Graviditet må utelukkes før behandlingsstart. Kombinasjon med gonadotropin gir større risiko for ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS) enn bruk av gonadotropin alene. Stimulasjonssyklus bør overvåkes nøye for å unngå utvikling av OHSS, om nødvendig gis ikke hCG. Symptomer på OHSS inkluderer abdominalsmerter, følelse av trykk i abdomen, økt livvidde, ovariecyster, kvalme, oppkast, alvorlig ovarieforstørrelse, dyspné, diaré, oliguri, hemokonsentrasjon og hyperkoagulering. Ovarievridning eller -ruptur kan føre til akutt abdomen. Alvorlige tromboemboliske komplikasjoner kan oppstå. Dødelig utfall er mulig. Ved polycystisk ovarialsyndrom er det økt tendens til OHSS ved samtidig stimulering med gonadotropin. Ingen økt risiko for ektopisk- og multippelgraviditet ved tilleggsbehandling med buserelin. Ovarialcyster, observert i startfasen av behandling, har ikke virket hemmende på stimulasjonssyklus. In-vitro fertilisering, stimulering av ovulasjon bør gjøres under nøye medisinsk overvåkning. Pga. risiko for dårligere blodtrykkskontroll bør pasienter med hypertensjon kontrolleres regelmessig. Bruk av LHRH-agonister kan føre til redusert bentetthet, osteoporose og økt risiko for benbrudd. Forsiktighet utvises ved andre risikofaktorer for osteoporose. Periodisk kontroll av bentetthet og generelle forholdsregler for å unngå osteopeni/osteoporose anbefales. Hos diabetikere bør blodsukker måles regelmessig pga. risiko for endret glukosetoleranse. GnRH-agonister gir økt risiko for episoder av depresjon, og pasienter bør informeres og ev. behandles. Pasienter med depresjon i anamnesen må overvåkes nøye, og om nødvendig behandles. Ved tidligere forlenget QT-intervall, risikofaktorer for forlenget QT-tid eller ved samtidig bruk av andre legemidler som kan forlenge QT-intervallet, bør nytte-/risikoforholdet, inkl. risiko for torsades de pointes, vurderes før oppstart. Ved forlenget QT-tid bør behandlingen avsluttes. Hjelpestoffer: Konserveringsmidlet benzalkoniumklorid kan føre til ødem i neseslimhinnen, spesielt ved langtidsbruk. Ved mistenkt, vedvarende slimhinneødem i nesen, bør et legemiddel uten konserveringsmiddel eller en annen legemiddelformulering velges om mulig. Bilkjøring og bruk av maskiner: Evnen til å kjøre bil og bruke maskiner påvirkes vanligvis ikke, men ved bivirkninger som svimmelhet kan konsentrasjons- og reaksjonsevnen nedsettes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L02A E01
Effekten av antidiabetika kan svekkes. Ved samtidig behandling med kjønnshormoner bør østrogendosen begrenses slik at den samlede terapeutiske effekten ikke blir redusert. Samtidig bruk av legemidler som forlenger QT-intervallet eller som kan indusere torsades de pointes vurderes nøye.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert.
Amming: Kontraindisert.
Buserelin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Uterin blødning, nedsatt libido, hetetokter, økt svetting, minsket benmasse og matriks etter gjentatte behandlinger, cystitt. Gastrointestinale: Magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, forstoppelse. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Hud: Tørr hud, akne, økt eller minket hodehårvekst. Kjønnsorganer/bryst: Ovariecyster i behandlingens initialfase, vaginal utflod, tørr vagina, dyspareuni, økt eller minsket bryststørrelse med brystømhet. Luftveier: Irritasjon av neseslimhinnen, neseblod og endret lukt- og smakssans. Muskel-skjelettsystemet: Muskel- og skjelettsmerter inkl. smerter og stivhet i skuldre. Nevrologiske: Hodepine (inkl. migrenelignende), søvnforstyrrelser, tretthet, svimmelhet. Psykiske: Nervøsitet, emosjonell ustabilitet, humørsvingninger og depresjon særlig ved langtidsbehandling. Undersøkelser: Økt eller redusert vekt. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Laktasjon. Hjerte/kar: Ødem i ansikt og ekstremiteter. Hud: Negloppsplitting, økt eller redusert kroppshår. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner som rødhet, kløe, utslett inkl. urticaria. Lever/galle: Økning av leverenzymnivåer i serum, økning av bilirubin. Nevrologiske: Hukommelses- og konsentrasjonsforstyrrelser, parestesi. Psykiske: Angst, humørsvingninger og depresjon, forverring av eksisterende depresjon særlig ved langtidsbehandling. Stoffskifte/ernæring: Økt tørste, appetittforandringer. Øye: Nedsatt syn (f.eks. tåkesyn), tørre øyne som kan føre til irritasjon ved kontaktlinser, trykkfølelse bak øynene. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni. Hjerte/kar: Økt blodtrykk ved hypertensjon. Immunsystemet: Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner med bronkospasmer og dyspné. Nyre/urinveier: Cystitt. Stoffskifte/ernæring: Redusert glukosetoleranse, forverring av metabolsk kontroll hos diabetikere. Undersøkelser: Forandring av lipidnivåer i blodet. Øre: Tinnitus, hørselsforstyrrelser. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: QT-forlengelse. Svulster/cyster: Utvikling av hypofyseadenom. Enkeltstående tilfeller: Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner med sjokk; nekrose av myomer i uterus som kan kreve kirurgisk inngrep. Forbigående forverring av kliniske tegn og symptomer kan forekomme som en konsekvens av buserelins initiale stimulering av hormonsekresjonen. Bruk av LHRH-agonister kan føre til redusert bentetthet, osteoporose og økt risiko for benbrudd som øker med behandlingslengden. Degenerering av ev. fibromer i livmoren.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For gonadotropinfrigjørende hormonanaloger L02A E

Egenskaper

Klassifisering: Gonadotropinfrigjørende hormonanalog.
Virkningsmekanisme: Initialt stimuleres hypofysen til økt frigjøring av LH og FSH. Fortsatt administrering desensitiviserer hypofysen og gir redusert frigjøring av gonadotropiner. Effekten på hypothalamus-hypofyse-gonadeaksen senker plasmaøstradiol og gir en reverserbar kastrasjonseffekt. Dette utnyttes ved prøverørsforsøk for å unngå prematur luteinisering og spontan ovulasjon. Menopausale symptomer er reversible ved seponering.
Absorpsjon: Ca. 3%.
Halveringstid: Ca. 1-2 timer.
Metabolisme: Nedbrytes i lever og nyrer.
Utskillelse: Renalt.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares <25°C, skal ikke fryses. Holdbarhet etter anbrudd: 5 uker.

Sist endret: 13.04.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

14.01.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Suprecur, NESESPRAY, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,15 mg/dose2 × 10 g (glassflaske m/dosepumpe, 2 × ca. 100 doser)
096768
-
-
1147,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspareuni (smerte under samleie): Smerte ved samleie.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fsh (follikkelstimulerende hormon): Hypofysehormon som stimulerer til dannelse av kjønns- og støtteceller i eggstokker og støtteceller i testikler.

gnrh: (GnRH: Gonadotropin Releasing Hormone) Et hormon som stimulerer til utskillelse av to hormoner, FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon). FSH og LH stimulerer gonadene, det vil si testikler og eggstokker.

gonadotropin: Gonadotropiner er hormoner som påvirker kjønnskjertlenes funksjon. Kjønnskjertlene er eggstokkene hos kvinner og testiklene hos menn. Disse hormonene stimulerer blant annet sædproduksjon hos menn, og eggdannelsen hos kvinner.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hcg (koriongonadotropin): (hCG: human ChorionGonadotropin). Et hormon som ved graviditet lages av cellene som utgjør forstadiene til morkaken. Hormonet kan måles relativt tidlig, og slik måling brukes derfor i graviditetstester.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

in vitro-fertilisering (ivf, prøverørsbefruktning): Befruktning utenfor kroppen. Modne egg hentes ut av eggstokkene, befruktes på laboratoriet, og tilbakeføres til livmoren etter noen få dager.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lh (luteiniserende hormon): Hormon som utskilles av hypofysen og regulerer dannelsen av kjønnshormoner i testiklene og eggstokkene. Hormonet setter blant annet i gang eggløsningen.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.