Stocrin

MSD


Antiviralt middel, ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer.

J05A G03 (Efavirenz)



TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg og 600 mg: Hver tablett inneh.: Efavirenz 200 mg, resp. 600 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Antiviral kombinasjonsbehandling av humant immunsviktvirus-1 (hiv-1)-infiserte voksne, ungdom og barn ≥3 år. Preparatet er ikke tilstrekkelig studert hos pasienter med fremskreden hiv-sykdom, dvs. hos pasienter med CD4-tall <50 celler/mm3 eller mislykket behandling med regimer som inneholder proteasehemmere. Selv om det ikke er dokumentert kryssresistens mellom efavirenz og proteasehemmere, foreligger det ikke tilstrekkelige data for effekten av kombinasjonsbehandling basert på proteasehemmere etter at regimer som inneholder efavirenz har mislykkes.

Dosering

Behandlingen bør initieres av lege med erfaring i behandling av hiv-infeksjon. Må brukes i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler.
Voksne: Anbefalt dose: 600 mg 1 gang daglig i kombinasjon med en nukleosid analog revers transkriptasehemmer (NRTI) med eller uten en proteasehemmer. Dosejustering ved samtidig bruk med vorikonazol eller rifampicin: Se SPC for ytterligere informasjon.
Barn 3-17 år: Anbefalt dose som skal gis 1 gang daglig i kombinasjon med en proteasehemmer og/eller en NRTI:

Kroppsvekt (kg)

Dose (mg)

13-15

200

15-20

250

20-25

300

25-32,5

350

32,5-40

400

≥40

600

Skal bare gis til barn som en vet kan svelge tablettene.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett leversykdom. Se for øvrig Forsiktighetsregler og Kontraindikasjoner. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn <3 år eller <13 kg: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Preparatet bør ikke gis.
Administrering: For å forbedre toleransen for nevrologiske bivirkninger, anbefales det at dosen tas ved sengetid. Preparatet bør tas på tom mage (1 time før eller 2 timer etter mat) fordi samtidig matinntak kan gi flere bivirkninger pga. økt konsentrasjon av efavirenz. Svelges hele med et glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Skal ikke gis sammen med terfenadin, astemizol, cisaprid, midazolam, triazolam, pimozid, bepridil eller sekalealkaloider (f.eks. ergotamin, dihydroergotamin, ergonovin og metylergonovin), da metabolismen av disse kan hemmes og skape potensiale for alvorlige og/eller livstruende bivirkninger. Skal ikke gis sammen med elbasvir/grazoprevir pga. induksjon av legemiddelmetaboliserende enzymer og/eller transportproteiner og forventet signifikant reduksjon av plasmakonsentrasjonen og tap av virologisk respons av elbasvir og grazoprevir. Skal ikke kombineres med johannesurt (prikkperikum), da effekten av efavirenz kan reduseres. Tidligere historie med plutselig død eller medfødt QTC-forlengelse i familien, eller enhver annen klinisk tilstand kjent for å gi QTC-forlengelse. Tidligere symptomatiske hjertearytmier, klinisk relevant bradykardi eller hjertesvikt fulgt av redusert venstre ventrikkel-funksjon. Alvorlige forstyrrelser i elektrolyttbalansen, f.eks. hypokalemi eller hypomagnesemi. Skal ikke gis sammen med legemidler kjent for å gi QTC-forlengelse (proarytmika): Antiarytmika klasse IA og III, nevroleptika, antidepressiver, visse antibiotika (makrolider, fluorokinoloner, antifungale midler av imidazol- og triazoltypen), visse ikke-sederende antihistaminer (terfenadin, astemizol), cisaprid, flekainid, visse antimalariamidler, metadon.

Forsiktighetsregler

Skal ikke brukes alene i behandlingen av hiv eller legges til som eneste nye medikament i et behandlingsregime som svikter. Ved monoterapi oppstår det raskt resistens. Potensialet for viral kryssresistens må overveies ved valg av nytt antiretroviralt middel til kombinasjonsbehandlingen. Kryssresistens mellom efavirenz, nevirapin og delavirdin er sannsynlig. Informer pasientene om at behandling med efavirenz ikke reduserer risikoen for overføring av hiv til andre via seksuell kontakt eller infisert blod. Ved seponering av et antiretroviralt middel i et kombinasjonsregime pga. mistanke om intoleranse, bør samtidig seponering av all antiretroviral behandling overveies. Når intoleransesymptomene er forsvunnet, skal behandling med alle antiretrovirale midler gjenopptas samtidig. Periodevis monoterapi med gradvis reintroduksjon av antiretrovirale midler anbefales ikke, fordi muligheten for resistente virus økes. Utslett: Efavirenz seponeres ved kraftige utslett med blemmedannelse, avskalling, slimhinnepåvirkning eller feber. Profylaktisk behandling med antihistaminer kan overveies før behandling av barn. Tidligere seponering av andre NNRTI pga. utslett kan gi høyere risiko for utslett ved behandling med efavirenz. Psykiatriske symptomer: Pasienter med psykiatriske sykdommer i anamnesen synes å ha større risiko for psykiatriske bivirkninger, og hvis alvorlige reaksjoner oppstår, må det avgjøres om risikoen ved fortsatt behandling oppveier fordelene. Alvorlig depresjon, selvmord, vrangforestillinger, psykoselignende oppførsel og katatoni er sett. Pasientene bør opplyses om at hvis de opplever alvorlig depresjon, psykose eller selvmordstanker bør lege kontaktes umiddelbart for vurdering av årsakssammenhengen til efavirenz. Symptomer fra sentralnervesystemet: Pasienten må informeres om at symptomer som svimmelhet, søvnløshet, døsighet, konsentrasjonsproblemer og unormale drømmer er vanlig, men forbedres vanligvis ved fortsatt behandling, og er ikke et tegn på at det senere vil oppstå psykiatriske symptomer. Krampeanfall: Forsiktighet ved epilepsi i anamnesen. Periodisk overvåkning av plasmanivåene av antiepileptika som hovedsakelig metaboliseres via leveren, kan være påkrevet. Leverreaksjoner: Monitorering av leverenzymer bør overveies hos pasienter uten tidligere leverdysfunksjon eller andre risikofaktorer. QTC-forlengelse: Er sett. Alternativer til efavirenz bør vurderes ved samtidig bruk av legemiddel med kjent risiko for torsades de pointes eller til pasienter med høyere risiko for torsades de pointes. Immunt reaktiveringssyndrom: Hos hiv-infiserte med alvorlig immunsvikt ved oppstart av antiretroviral kombinasjonsbehandling kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå og medføre alvorlige kliniske tilstander, eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner sees særlig i løpet av de første ukene eller månedene etter oppstart av antiretroviral kombinasjonsbehandling. Relevante eksempler er cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumonier. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes, og om nødvendig bør behandling startes. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom) er sett i forbindelse med immunreaktivering. Vær oppmerksom på at dette kan oppstå flere måneder etter behandlingsstart. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og en økning i lipid- og glukosenivåene i blodet kan forekomme. For monitorering av lipidnivåer og glukose i blodet vises det til etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles klinisk hensiktsmessig. Osteonekrose: Kan forekomme, og pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Leversykdom: Forsiktighet må utvises når efavirenz gis ved lett til moderat leversykdom. Pasienten bør få nøye oppfølgning mht. doseavhengige bivirkninger, særlig symptomer fra nervesystemet. Laboratorieprøver bør utføres periodisk for å evaluere leversykdommen. Ved vedvarende økning i serumtransaminaser >5 ganger øvre normalverdi bør fordelen med fortsatt behandling vurderes mot risikoen for ev. signifikant levertoksisitet. Ved kjent leverdysfunksjon inkl. kronisk aktiv hepatitt er økt frekvens av unormal leverfunksjon ved kombinasjonsbehandling med antiretrovirale legemidler sett og bør følges opp iht. vanlig praksis. Ved tegn på forverring av leversykdommen hos slike pasienter bør et avbrudd i eller avslutning av behandlingen vurderes. Pasienter med kronisk hepatitt B og C på kombinasjonsbehandling har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Overvåkning av leverenzymer anbefales også ved behandling med andre legemidler forbundet med levertoksisitet. Ved samtidig behandling med antivirale midler for hepatitt B og C, se også relevant produktinformasjon for disse legemidlene. Nedsatt nyrefunksjon: Tett oppfølging anbefales ved alvorlig nyresvikt. Eldre: Det er ukjent om disse responderer annerledes. Barn: Profylaktisk behandling med egnede antihistaminer kan overveies før behandlingsstart. Bør ikke gis til barn <3 år pga. begrensede data. Laktose: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Efavirenz induserer CYP3A4, CYP2B6 og UGT1A1 in vivo. Forbindelser som er substrater av disse enzymene, kan få redusert plasmakonsentrasjonen ved samtidig bruk med efavirenz. Efavirenz hemmer også CYP3A4 in vitro. Det er derfor en teoretisk mulighet for at efavirenz kan øke eksponeringen av CYP3A4-substrater, og forsiktighet skal utvises for CYP3A4-substrater med smalt terapeutisk vindu. Effekten av samtidig bruk av substrater til CYP2C19 og CYP2C9 er uklar. Eksponeringen for efavirenz kan økes når det gis sammen med legemidler eller mat (f.eks. grapefruktjuice) som hemmer CYP3A4 eller CYP2B6. Forbindelser eller urtepreparater (f.eks. Ginkgo biloba-ekstrakter og johannesurt (prikkperikum)) som induserer CYP3A4 eller CYP2B6 kan gi nedsatt plasmakonsentrasjon av efavirenz. Johannesurt seponeres, og virusnivåene kontrolleres. Etter seponering av johannesurt kan efavirenznivåene øke, og dosejustering kan være nødvendig. Den induserende effekten av johannesurt kan vedvare i minst 2 uker etter avsluttet behandling. Samtidig bruk av johannesurt er kontraindisert og samtidig bruk av Ginkgo biloba-ekstrakter anbefales ikke. Efavirenz er kontraindisert ved samtidig bruk av legemidler som kan gi QTC-forlengelse og torsades de pointes, se Kontraindikasjoner. Skal ikke gis sammen med terfenadin, astemizol, cisaprid, midazolam, triazolam, pimozid, bepridil eller sekalealkaloider, da hemmingen av metabolismen av disse substansene kan føre til alvorlige, livstruende hendelser. Anbefales ikke gitt sammen med NNRT-hemmere, atazanavir/ritonavir, sakinavir, fosamprenavir/sakinavir, posakonazol, atovakvon/proguanil. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av efavirenz og artemeter/lumefantrin pga. mulighet for redusert effekt av antimalariamiddel. Mulig økning i forekomst av bivirkninger av efavirenz (f.eks. svimmelhet, kvalme, parestesier og forhøyede leverenzymer) tas i betraktning når efavirenz tas sammen med ritonavir. Kombinasjonen darunavir/ritonavir/efavirenz bør brukes med forsiktighet. Dosejustering av efavirenz og/eller annen behandling vurderes når efavirenz gis sammen med: Atazanavir/ritonavir (kombinasjon med efavirenz anbefales ikke, men hvis likevel påkrevd, kan økning av atazanavir til 400 mg og ritonavir til 200 mg vurderes sammen med tett klinisk overvåkning), lopinavir/ritonavir (økes til 500/125 mg × 2 hvis gitt sammen med efavirenz 600 mg × 1), rifabutin (dobling av rifabutindosen, tilpasset tolerabilitet og virologisk kontroll), rifampicin (økning av efavirenz fra 600 mg til 800 mg ved kroppsvekt ≥50 kg, tilpasset tolerabilitet og virologisk kontroll), vorikonazol (doseøkning til 400 mg × 2, efavirenzdosen halveres), sertralin (dosen økes til klinisk respons), bupropion (dosen økes til klinisk respons), diltiazem, verapamil, felodipin, nifedipin, nikardipin, atorvastatin, pravastatin, simvastatin, warfarin, immunsuppressiver som metaboliseres av CYP3A4, metadon. Dosen av kalsiumkanalblokkere justeres iht. klinisk respons. Kolesterolnivåene bør overvåkes regelmessig når efavirenz gis sammen med lipidsenkende legemidler. Nøye overvåkning av konsentrasjonene av immunsuppressivt middel i minst 2 uker (til stabile konsentrasjoner nås) anbefales ved oppstart med eller seponering av efavirenz. Ved samtidig bruk av efavirenz og telaprevir bør telaprevirdosen være 1,125 mg hver 8. time. Samtidig bruk av simeprevir og efavirenz resulterer i signifikant nedgang i simeprevirs plasmakonsentrasjon pga. CYP3A-induksjon av efavirenz, som kan gi tap av terapeutisk effekt av simeprevir. Samtidig bruk anbefales ikke. Efavirenz gitt sammen med fast kombinasjon av efavirenz/emtricitabin/tenofovirdisoproksil anbefales ikke med mindre dosejustering er nødvendig (f.eks. med rifampicin). Samtidig bruk av sofosbuvir/velpatasvir eller sofosbuvir/velpatasvir/voksilaprevir anbefales ikke. Samtidig bruk av glekaprevir/pibrentasvir og efavirenz anbefales ikke, da det kan gi betydelig reduksjon i plasmakonsentrasjonen av glekaprevir og pibrentasvir og redusert terapeutisk effekt. Alternativer til klaritromycin (f.eks. azitromycin), itrakonazol og karbamazepin bør overveies. Dosejustering er ikke nødvendig når efavirenz gis sammen med nelfinavir, fosamprenavir/nelfinavir, fosamprenavir/ritonavir, indinavir (ingen dosejustering for efavirenz, men redusert indinavirkonsentrasjon må tas i betraktning), indinavir/ritonavir, NRT-hemmere, raltegravir, azitromycin, flukonazol, syrereduserende midler, lorazepam, vigabatrin, gabapentin, paroksetin, fluoksetin, cetirizin, valproinsyre (men pasienten bør overvåkes mtp. kontroll av kramper), rosuvastatin, buprenorfin. Pålitelig barriereprevensjon må benyttes i tillegg til orale prevensjonsmidler. Plasmanivåene for antikonvulsive legemidler som er substrat for CYP450, overvåkes regelmessig. Alternativer til karbamazepin bør overveies.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet med mindre det ikke finnes andre passende behandlingsalternativer. Graviditet bør unngås hos kvinner som får efavirenz, og barriereprevensjon bør benyttes sammen med annen prevensjon. Pga. lang t1/2 anbefales adekvat prevensjon i 12 uker etter seponering. Graviditetstest må utføres før behandlingsstart. Det er registrert >900 graviditeter, uten noe spesifikt misdannelsesmønster. Et lite antall retrospektive rapporter om nevralrørsdefekter uten fastslått årsakssammenheng. Misdannelser er sett hos fostre fra efavirenzbehandlede apekatter.
Amming: Utskilles i morsmelk, men det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon på effekt av efavirenz hos nyfødte/spedbarn. Amming bør unngås. Det anbefales at hiv-infiserte kvinner ikke ammer sine barn under noen omstendigheter for å forhindre overføring av hiv.
Fertilitet: Studier hos rotter viser ikke påvirkning av efavirenz på paring, fertilitet eller reproduksjonsevne.

 

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
VanligeDiaré, kvalme, magesmerte, oppkast
Mindre vanligePankreatitt
Generelle
VanligeTretthet
Hud
Svært vanligeUtslett
VanligeKløe
Mindre vanligeErythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom
SjeldneFotoallergisk dermatitt
Immunsystemet
Mindre vanligeOverfølsomhet
Ukjent frekvensAutoimmune sykdommer (som Graves sykdom)
Kar
Mindre vanligeFlushing
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanligeGynekomasti
Lever/galle
VanligeØkt ALAT, økt ASAT, økt γ-GT
Mindre vanligeAkutt hepatitt
SjeldneLeversvikt
Muskel-skjelettsystemet
Ukjent frekvensOsteonekrose
Nevrologiske
VanligeCerebellar koordinasjons- og balanseforstyrrelse, hodepine, oppmerksomhetsforstyrrelse, somnolens, svimmelhet
Mindre vanligeAgitasjon, amnesi, ataksi, krampeanfall, tremor, unormal koordinasjon, unormalt tankemønster
Psykiske
VanligeAngst, depresjon, insomni, unormale drømmer
Mindre vanligeAggresjon, eufori, forvirring, hallusinasjon, humørsvingninger, katatoni, mani, paranoia, psykose, selvmordsforsøk, selvmordstanker
SjeldneNevrose, selvmord, vrangforestilling
Stoffskifte/ernæring
VanligeHypertriglyseridemi
Mindre vanligeHyperkolesterolemi
Undersøkelser
Ukjent frekvensVekt og nivåer av lipider og glukose i blodet kan øke
Øre
Mindre vanligeTinnitus, vertigo
Øye
Mindre vanligeTåkesyn
Symptomer fra nervesystemet opptrer vanligvis 1. eller 2. dag og gir seg som regel etter 2-4 uker. Symptomene oppstår vanligvis 1 time etter administrering og varer i ca. 3 timer og kan opptre oftere når efavirenz tas sammen med mat.
Utslett er vanligvis milde til moderate makulopapulære huderupsjoner som oppstår innen 2 uker etter behandlingsstart, og forsvinner hos de fleste innen 1 måned ved fortsatt behandling. Etter ev. seponering anbefales antihistaminer og/eller kortikosteroider ved ny oppstart med efavirenz. Utslett er rapportert oftere hos barn og er ofte mer alvorlig.
Hos hiv-infiserte pasienter med alvorlig immunsvikt ved oppstart av antiretroviral kombinasjonsbehandling, kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske infeksjoner oppstå (immunt reaktiveringssyndrom).
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
HudUtslett
Vanlige
GastrointestinaleDiaré, kvalme, magesmerte, oppkast
GenerelleTretthet
HudKløe
Lever/galleØkt ALAT, økt ASAT, økt γ-GT
NevrologiskeCerebellar koordinasjons- og balanseforstyrrelse, hodepine, oppmerksomhetsforstyrrelse, somnolens, svimmelhet
PsykiskeAngst, depresjon, insomni, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæringHypertriglyseridemi
Mindre vanlige
GastrointestinalePankreatitt
HudErythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom
ImmunsystemetOverfølsomhet
KarFlushing
Kjønnsorganer/brystGynekomasti
Lever/galleAkutt hepatitt
NevrologiskeAgitasjon, amnesi, ataksi, krampeanfall, tremor, unormal koordinasjon, unormalt tankemønster
PsykiskeAggresjon, eufori, forvirring, hallusinasjon, humørsvingninger, katatoni, mani, paranoia, psykose, selvmordsforsøk, selvmordstanker
Stoffskifte/ernæringHyperkolesterolemi
ØreTinnitus, vertigo
ØyeTåkesyn
Sjeldne
HudFotoallergisk dermatitt
Lever/galleLeversvikt
PsykiskeNevrose, selvmord, vrangforestilling
Ukjent frekvens
ImmunsystemetAutoimmune sykdommer (som Graves sykdom)
Muskel-skjelettsystemetOsteonekrose
UndersøkelserVekt og nivåer av lipider og glukose i blodet kan øke
Symptomer fra nervesystemet opptrer vanligvis 1. eller 2. dag og gir seg som regel etter 2-4 uker. Symptomene oppstår vanligvis 1 time etter administrering og varer i ca. 3 timer og kan opptre oftere når efavirenz tas sammen med mat.
Utslett er vanligvis milde til moderate makulopapulære huderupsjoner som oppstår innen 2 uker etter behandlingsstart, og forsvinner hos de fleste innen 1 måned ved fortsatt behandling. Etter ev. seponering anbefales antihistaminer og/eller kortikosteroider ved ny oppstart med efavirenz. Utslett er rapportert oftere hos barn og er ofte mer alvorlig.
Hos hiv-infiserte pasienter med alvorlig immunsvikt ved oppstart av antiretroviral kombinasjonsbehandling, kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske infeksjoner oppstå (immunt reaktiveringssyndrom).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Økning i symptomer fra nervesystemet er sett ved doser på 600 mg 2 ganger daglig. Ufrivillige muskelkontraksjoner er sett hos en pasient.
Behandling: Støttebehandling, inkl. overvåkning av vitale parametre og pasientens kliniske status. Aktivt kull. Usannsynlig at dialyse er effektivt.

Egenskaper

Klassifisering: Hiv-1-spesifikk ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer (NNRTI).
Virkningsmekanisme: Efavirenz er en ikke-kompetitiv hemmer av hiv-1-revers transkriptase (RT) og gir ingen signifikant hemming av hiv-2-RT eller DNA-polymerase (alfa, beta, gamma eller delta). Påvirker QTC-forlengelse. Efavirenz i kombinasjon med nukleosid revers transkriptasehemmere (NRTI) og/eller proteasehemmere gir reduksjon i virusmengden til under deteksjonsgrensen og økt antall CD4-lymfocytter.
Absorpsjon: Tmax 3-5 timer. Økning i AUC og Cmax etter et måltid i forhold til faste.
Proteinbinding: Ca. 99,5%.
Fordeling: Konsentrasjon i cerebrospinalvæsken er ca. 3 ganger høyere enn fri fraksjon i plasma.
Halveringstid: 40-55 timer etter gjentatt dosering. Steady state nås etter 6-7 dager.
Metabolisme: Hovedsakelig via CYP450 (antagelig CYP3A4 og CYP2B6). Metabolittene er stort sett inaktive. Induserer CYP3A4, CYP2B6 og UGT1A1. Effekt ved samtidig bruk av substrater for CYP2C9 og CYP2C19 er uklar. Gjentatte doser gir 22-42% lavere akkumulasjon. Kan akkumuleres ved alvorlig redusert leverfunksjon (Child‑Pugh C). Eksponering for efavirenz i plasma kan økes hos pasienter med den homozygote G516T-genetiske varianten av CYP2B6. Den kliniske betydningen av dette er ukjent, men muligheten for økt frekvens og alvorlighetsgrad av efavirenzrelaterte bivirkninger kan ikke utelukkes.
Utskillelse: Ca. 14-34% via urin, <1% uforandret.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Stocrin, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
200 mg90 stk. (boks)
084924
H-resept
-
2638,20C
600 mg30 stk. (boks)
012030
H-resept
Byttegruppe
2638,20C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 27.01.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.12.2019