Stocrin

MSD

Antiviralt middel.

ATC-nr.: J05A G03

 
  Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg og 600 mg: Hver tablett inneh.: Efavirenz 200 mg, resp. 600 mg, laktosemonohydrat 83,2 mg, resp. 249,6 mg, makrogol 400, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Antiviral kombinasjonsbehandling av humant immunsviktvirus-1 (hiv-1)-infiserte voksne, ungdom og barn ≥3 år. Preparatet er ikke tilstrekkelig studert hos pasienter med fremskreden hiv-sykdom, dvs. hos pasienter med CD4-tall <50 celler/mm3 eller mislykket behandling med regimer som inneholder proteasehemmere. Selv om det ikke er dokumentert kryssresistens mellom efavirenz og proteasehemmere, foreligger det ikke tilstrekkelige data for effekten av kombinasjonsbehandling basert på proteasehemmere etter at regimer som inneholder efavirenz har mislykkes.

Dosering

Behandlingen bør institueres av lege som har erfaring med behandling av hiv-infeksjon. Må brukes i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler.
Voksne: Anbefalt dose: 600 mg 1 gang daglig i kombinasjon med en nukleosid analog revers transkriptasehemmer (NRTI) med eller uten en proteasehemmer. Dosejustering ved samtidig administrering med vorikonazol eller rifampicin: Se SPC for ytterligere informasjon.
Barn 3-17 år: Anbefalt dose som skal administreres 1 gang daglig i kombinasjon med en proteasehemmer og/eller en NRTI:

Kroppsvekt (kg)

Dose (mg)

13-15

200

15-20

250

20-25

300

25-32,5

350

32,5-40

400

≥40

600

Skal bare gis til barn som en vet kan svelge tablettene.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen doseendring nødvendig ved lett leversykdom, se for øvrig Forsiktighetsregler. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen doseendring nødvendig. Barn <3 år eller <13 kg: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått og preparatet bør derfor ikke gis.
Administrering: For å forbedre toleransen for nevrologiske bivirkninger, anbefales det at dosen tas ved sengetid. Det anbefales at preparatet tas på tom mage (1 time før eller 2 timer etter mat) fordi samtidig matinntak kan gi flere bivirkninger pga. økt konsentrasjon av efavirenz. Svelges hele med et glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Skal ikke gis samtidig med terfenadin, astemizol, cisaprid, midazolam, triazolam, pimozid, bepridil eller sekalealkaloider (f.eks. ergotamin, dihydroergotamin, ergonovin og metylergonovin), da metabolismen av disse kan hemmes og skape potensiale for alvorlige og/eller livstruende bivirkninger. Pasienter som behandles med efavirenz, skal ikke ta preparater som inneholder johannesurt (prikkperikum), da effekten av efavirenz kan reduseres.

Forsiktighetsregler

Må ikke brukes alene i behandlingen av hiv eller legges til som eneste nye medikament i et behandlingsregime som svikter. Ved monoterapi oppstår det raskt resistens. Potensialet for viral kryssresistens må overveies ved valg av nytt antiretroviralt middel til kombinasjonsbehandlingen. Kryssresistens mellom efavirenz, nevirapin og delavirdin er sannsynlig. Efavirenz gitt sammen med Atripla (efavirenz/emtricitabin/tenofovir) anbefales ikke med mindre dosejustering (f.eks. av rifampicin) er nødvendig. Informer pasientene om at behandling med efavirenz ikke reduserer risikoen for overføring av hiv til andre via seksuell kontakt eller infisert blod. Ved seponering av et antiretroviralt middel i et kombinasjonsregime pga. mistanke om intoleranse, bør samtidig seponering av all antiretroviral behandling overveies. Når intoleransesymptomene er forsvunnet, skal behandling med alle antiretrovirale midler startes igjen samtidig. Periodevis monoterapi med gradvis reintroduksjon av antiretrovirale midler anbefales ikke, fordi muligheten for resistente virus økes. Utslett: Efavirenz seponeres ved kraftige utslett med blemmedannelse, avskalling, slimhinnepåvirkning eller feber. Profylaktisk behandling med antihistaminer kan overveies før behandling av barn. Tidligere seponering av andre NNRTI pga. utslett kan gi høyere risiko for utslett ved behandling med efavirenz. Psykiatriske symptomer: Pasienter med psykiatriske sykdommer i anamnesen synes å ha større risiko for psykiatriske bivirkninger, og hvis alvorlige reaksjoner oppstår, må det avgjøres om risikoen ved fortsatt behandling oppveier fordelene. Pasientene bør opplyses om at hvis de opplever alvorlig depresjon, psykose eller selvmordstanker, bør lege kontaktes umiddelbart for vurdering av årsakssammenhengen til efavirenz. Symptomer fra sentralnervesystemet: Pasienten må informeres om at symptomer som svimmelhet, søvnløshet, døsighet, konsentrasjonsproblemer og unormale drømmer er vanlig, men forbedres vanligvis ved fortsatt behandling, og er ikke et tegn på at det senere vil oppstå psykiatriske symptomer. Krampeanfall: Forsiktighet ved epilepsi i anamnesen. Periodisk overvåkning av plasmanivåene av antiepileptika som hovedsakelig metaboliseres via leveren, kan være påkrevet. Leverreaksjoner: Monitorering av leverenzymer bør overveies hos pasienter uten tidligere leverdysfunksjon eller andre risikofaktorer. Immunt reaktiveringssyndrom: Hos hiv-infiserte med alvorlig immunsvikt ved oppstart av antiretroviral kombinasjonsbehandling kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå og medføre alvorlige kliniske tilstander, eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner sees særlig i løpet av de første ukene eller månedene etter oppstart av antiretroviral kombinasjonsbehandling. Relevante eksempler er cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumonier. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes, og om nødvendig bør behandling startes. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom) er rapportert i forbindelse med immunreaktivering. Vær oppmerksom på at dette kan oppstå flere måneder etter behandlingsstart. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og en økning i lipid- og glukosenivåene i blodet kan forekomme. For monitorering av lipidnivåer og glukose i blodet vises det til etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles klinisk hensiktsmessig. Osteonekrose: Kan forekomme, og pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Leversykdom: Forsiktighet må utvises når efavirenz administreres til pasienter med lett til moderat leversykdom. Pasienten bør få nøye oppfølgning mht. doseavhengige bivirkninger, særlig symptomer fra nervesystemet. Laboratorieprøver bør utføres periodisk for å evaluere leversykdommen. Ved vedvarende økning i serumtransaminaser >5 ganger øvre normalverdi bør fordelen med fortsatt behandling vurderes mot risikoen for ev. signifikant levertoksisitet. Ved kjent leverdysfunksjon inkl. kronisk aktiv hepatitt er økt frekvens av unormal leverfunksjon ved kombinasjonsbehandling med antiretrovirale legemidler sett og bør følges opp iht. vanlig praksis. Ved tegn på forverring av leversykdommen hos slike pasienter bør et avbrudd i eller avslutning av behandlingen vurderes. Pasienter med kronisk hepatitt B og C på kombinasjonsbehandling har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Overvåkning av leverenzymer anbefales også ved behandling med andre legemidler forbundet med levertoksisitet. Ved samtidig behandling med antivirale midler for hepatitt B og C, se også relevant produktinformasjon for disse legemidlene. Nedsatt nyrefunksjon: Tett oppfølging er anbefalt hos pasienter med alvorlig nyresvikt. Eldre: Det er ukjent om disse responderer annerledes. Barn: Profylaktisk behandling med egnede antihistaminer kan overveies før oppstart av behandling hos barn. Bør ikke gis til barn <3 år pga. begrensede data. Laktose: Preparatet passer ikke for pasienter med galaktosemi, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J05A G03
Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Efavirenz induserer CYP3A4, CYP2B6 og UGT1A1 in vivo. Forbindelser som er substrater av disse enzymene, kan få redusert plasmakonsentrasjonen ved samtidig administrering med efavirenz. Efavirenz hemmer også CYP3A4 in vitro. Det er derfor en teoretisk mulighet for at efavirenz kan øke eksponeringen av CYP3A4-substrater, og forsiktighet skal utvises for CYP3A4-substrater med smalt terapeutisk vindu. Effekten av samtidig administering av substrater til CYP2C19 og CYP2C9 er uklar. Eksponeringen for efavirenz kan økes når det gis sammen med legemidler eller mat (f.eks. grapefruktjuice) som hemmer CYP3A4 eller CYP2B6. Forbindelser eller urtepreparater (f.eks. Ginkgo biloba-ekstrakter og johannesurt (prikkperikum)) som induserer CYP3A4 eller CYP2B6 kan gi nedsatt plasmakonsentrasjon av efavirenz. Johannesurt seponeres, og virusnivåene kontrolleres. Etter seponering av johannesurt kan efavirenznivåene øke, og dosejustering kan være nødvendig. Den induserende effekten av johannesurt kan vedvare i minst 2 uker etter avsluttet behandling. Samtidig bruk av johannesurt er kontraindisert og samtidig bruk av Ginkgo biloba-ekstrakter anbefales ikke. Må ikke gis sammen med terfenadin, astemizol, cisaprid, midazolam, triazolam, pimozid, bepridil eller sekalealkaloider, da hemmingen av metabolismen av disse substansene kan føre til alvorlige, livstruende hendelser. Anbefales ikke gitt sammen med NNRT-hemmere, atazanavir/ritonavir, sakinavir, fosamprenavir/sakinavir, posakonazol, atovakvon/proguanil. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av efavirenz og artemeter/lumefantrin pga. mulighet for redusert effekt av antimalariamiddel. Mulig økning i forekomst av bivirkninger av efavirenz (f.eks. svimmelhet, kvalme, parestesier og forhøyede leverenzymer) tas i betraktning når det tas sammen med ritonavir. Kombinasjonen darunavir/ritonavir/efavirenz bør brukes med forsiktighet. Dosejusteringer av efavirenz og/eller annen behandling vurderes når efavirenz gis sammen med: Atazanavir/ritonavir (kombinasjon med efavirenz anbefales ikke, men hvis likevel påkrevet, kan økning av atazanavir til 400 mg og ritonavir til 200 mg vurderes sammen med tett klinisk overvåkning), lopinavir/ritonavir (økes til 500/125 mg × 2 hvis gitt sammen med efavirenz 600 mg × 1), rifabutin (dobling av rifabutindosen, tilpasset tolerabilitet og virologisk kontroll), rifampicin (økning av efavirenz fra 600 mg til 800 mg hos pasienter som veier 50 kg eller mer, tilpasset tolerabilitet og virologisk kontroll), vorikonazol (doseøkning til 400 mg × 2, efavirenzdosen halveres), sertralin (dosen økes til klinisk respons), bupropion (dosen økes til klinisk respons) diltiazem, verapamil, felodipin, nifedipin, nicardipin, atorvastatin, pravastatin, simvastatin, warfarin, immunsuppressiver som metaboliseres av CYP3A4, metadon. Dosen av kalsiumkanalblokkere justeres iht. klinisk respons. Kolesterolnivåene bør overvåkes regelmessig når efavirenz gis sammen med lipidsenkende legemidler. Nøye overvåkning av konsentrasjonene av immunsuppressivt middel i minst 2 uker (til stabile konsentrasjoner nås) anbefales ved oppstart med eller seponering av efavirenz. Når efavirenz gis samtidig med metadon, må pasientene følges opp med tanke på abstinens, og metadondosen økes tilstrekkelig til å lindre abstinenssymptomene. Ved samtidig bruk av efavirenz og telaprevir bør telaprevirdosen være 1,125 mg hver 8. time. Samtidig bruk av simeprevir og efavirenz resulterer i signifikant nedgang i simeprevirs plasmakonsentrasjon pga. CYP3A-induksjon av efavirenz, som kan resultere i tap av terapeutisk effekt av simeprevir. Samtidig bruk av disse preparatene anbefales derfor ikke. Alternativer til klaritromycin (f.eks. azitromycin), itrakonazol og karbamazepin bør overveies. Dosejustering er ikke nødvendig når efavirenz gis sammen med nelfinavir, fosamprenavir/nelfinavir, fosamprenavir/ritonavir, indinavir (ingen dosejustering for efavirenz, men redusert indinavirkonsentrasjon må tas i betraktning), indinavir/ritonavir, NRT-hemmere, raltegravir, azitromycin, flukonazol, syrereduserende midler, lorazepam, vigabatrin, gabapentin, paroksetin, fluoksetin, cetirizin, valproinsyre (men pasienten bør overvåkes med tanke på kontroll av kramper), rosuvastatin, buprenorfin. Pålitelig barriereprevensjon må benyttes i tillegg til orale prevensjonsmidler. Plasmanivåene for antikonvulsive legemidler som er substrat for CYP450, overvåkes regelmessig. Alternativer til karbamazepin bør overveies.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet med mindre det ikke finnes andre passende behandlingsalternativer. Graviditet bør unngås hos kvinner som får efavirenz, og barriereprevensjon bør benyttes sammen med annen prevensjon. Pga. lang halveringstid for efavirenz anbefales adekvat prevensjon i 12 uker etter seponering. Graviditetstest må utføres før behandlingsstart. Det er registrert >900 graviditeter, uten noe spesifikt misdannelsesmønster. Et lite antall retrospektive rapporter om nevralrørsdefekter uten fastslått årsakssammenheng. Misdannelser er sett hos fostre fra efavirenzbehandlede apekatter.
Amming: Skilles ut i morsmelk, men det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon på effekt av efavirenz hos nyfødte/spedbarn. Amming bør unngås. Det anbefales at hiv-infiserte kvinner ikke ammer sine barn under noen omstendigheter for å forhindre overføring av hiv.
Fertilitet: Studier hos rotter viser ikke påvirkning av efavirenz på paring, fertilitet eller reproduksjonsevne.
Efavirenz

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Hud: Utslett. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, diaré, kvalme, oppkast. Hud: Kløe. Lever/galle: Økning i ASAT og ALAT, γ-GT, totalkolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider. Nevrologiske: Svekket konsentrasjonsevne, svimmelhet, hodepine, søvnighet. Psykiske: Unormale drømmer, angst, depresjon, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Hypertriglyseridemi. Øvrige: Tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Akutt pankreatitt. Hud: Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom. Lever/galle: Akutt hepatitt. Nevrologiske: Unormal koordinasjon, ataksi, hukommelsestap, opphisselse, kramper, unormale tanker. Psykiske: Affektlabilitet, aggresjon, forvirring, eufori, hallusinasjoner, selvmordstanker, selvmordsforsøk, paranoia, mani. Stoffskifte/ernæring: Hyperkolesterolemi. Øre: Vertigo. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Hypersensitivitet, gynekomasti, asymptomatisk økning i serumamylase. Symptomer fra nervesystemet opptrer vanligvis 1. eller 2. dag og gir seg som regel etter 2-4 uker. Symptomene oppstår vanligvis 1 time etter administrering og varer i ca. 3 timer og kan opptre oftere når efavirenz tas sammen med mat. Utslett er vanligvis milde til moderate makulopapulære huderupsjoner som oppstår innen 2 uker etter behandlingsstart, og forsvinner hos de fleste innen 1 måned ved fortsatt behandling. Etter ev. seponering anbefales antihistaminer og/eller kortikosteroider ved ny oppstart med efavirenz. Utslett er rapportert oftere hos barn og er ofte mer alvorlig. Hos hiv-infiserte pasienter med alvorlig immunsvikt ved oppstart av antiretroviral kombinasjonsbehandling, kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske infeksjoner oppstå (immunt reaktiveringssyndrom). Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom) er rapportert. Cerebellar koordinasjons- og balanseforstyrrelse, vrangforestilling, rødme, leversvikt, nevroser, lysømfintlig dermatitt, psykoser, selvmord, tinnitus, tremor og tilfeller av osteonekrose er sett. Vekt og nivåer av lipider og glukose i blodet kan øke.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Økning i symptomer fra nervesystemet er sett ved doser på 600 mg 2 ganger daglig. Ufrivillige muskelkontraksjoner er rapportert hos en pasient.
Behandling: Støttende behandling, inkl. overvåkning av vitale parametre og pasientens kliniske status. Aktivt kull. Usannsynlig at dialyse er effektivt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For ikke-nukleosid revers tranksriptasehemmere J05A G

Egenskaper

Klassifisering: Hiv-1-spesifikk ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer.
Virkningsmekanisme: Efavirenz er en ikke-kompetitiv hemmer av hiv-1-revers transkriptase (RT) og gir ingen signifikant hemming av hiv-2-RT eller DNA-polymerase (alfa, beta, gamma eller delta). Efavirenz i kombinasjon med nukleosid revers transkriptasehemmere (NRTI) og/eller proteasehemmere gir reduksjon i virusmengden til under deteksjonsgrensen og økt antall CD4-lymfocytter.
Absorpsjon: Tmax 3-5 timer. Økning i AUC og Cmax etter et måltid i forhold til faste.
Proteinbinding: Ca. 99,5%.
Fordeling: Konsentrasjon i cerebrospinalvæsken er ca. 3 ganger høyere enn fri fraksjon i plasma.
Halveringstid: 40-55 timer etter gjentatt dosering. Steady state nås etter 6-7 dager.
Metabolisme: Hovedsakelig via CYP450 (antagelig CYP3A4 og CYP2B6). Metabolittene er stort sett inaktive. Induserer CYP3A4, CYP2B6 og UGT1A1. Effekt ved samtidig administrering av substrater for CYP2C9 og -2C19 er uklar. Gjentatte doser gir 22-42% lavere akkumulasjon. Kan akkumuleres ved alvorlig redusert leverfunksjon (Child‑Pugh C). Eksponering for efavirenz i plasma kan økes hos pasienter med den homozygote G516T-genetiske varianten av CYP2B6. Den kliniske betydningen av dette er ukjent, men muligheten for økt frekvens og alvorlighetsgrad av efavirenzrelaterte bivirkninger kan ikke utelukkes.
Utskillelse: Ca. 14-34% via urin, <1% uforandret.

Sist endret: 29.02.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

28.01.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Stocrin, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg90 stk. (boks)
084924
-
-
2651,50CSPC_ICON
600 mg30 stk. (boks)
012030
-
Byttegruppe
2651,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

abstinens: Ulike fysiske og psykiske plager/symptomer (svetting, angst, etc.), som kan oppstå ved brå avslutning i bruk av narkotika/legemidler.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

autoimmun: Bbetyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dermatitt (hudbetennelse): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

eufori: Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hdl: (HDL: high density lipoprotein) HDL er et stoff som transporterer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Siden HDL fjerner kolesterol fra blodkarvegger reduseres risikoen for hjerte-karsykdom.

hepatitt b: Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyperkolesterolemi (høyt kolesterol): Forhøyet blodkolesterol. Kolesterol er et fettstoff som er nødvendig for kroppen. Det er trengs for at kroppen skal kunne produsere hormoner og vitamin A, samt for å bygge opp cellevegger og danne gallesyrer. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

proteasehemmer: Legemiddel som brukes i behandling av hiv-infeksjon. Proteasehemmere virker ved å bremse ned virusets evne til å reprodusere seg selv og dermed reduseres spredning av virus i kroppen. Immunforsvaret innhenter seg og sykdomsutviklingen hemmes.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.