Antipsykotikum. Antiemetikum.

ATC-nr.: N05A B04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER 5 mg: Hver tablett inneh.: Proklorperazinmaleat 5 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Schizofreni. Kvalme og brekninger, svimmelhet (f.eks. Ménières syndrom, labyrinthitis). Som adjuvans ved psykiske lidelser preget av langvarig/vedvarende angstfølelse. Adjuvans ved abstinenssymptomer hos alkoholikere og narkomane.

Dosering

Individuelt, tilpasset den kliniske tilstand. Ved langtidsbehandling tilstrebes lavest mulig dosering, ev. forsøksvis legemiddelfrie perioder, og å være meget restriktiv med tillegg av antiparkinsonmidler.
Kvalme og brekninger: Voksne: Akutt: 4 tabletter straks, etterfulgt av 2 tabletter 2 timer senere. Deretter profylaktisk behandling. Profylakse: 1-2 tabletter 2-3 ganger daglig. Barn:

Kroppsvekt

Anbefalt dosering

Maks. dosering
(mg/dag)

under 9 kg (eller 2 år)

ikke anbefalt

 

9-13 kg

2,5 mg 1-2 ganger daglig

7,5

13-17,5 kg

2,5 mg 2-3 ganger daglig

10

17,5-38,5 kg

2-5 mg 3 ganger daglig,

 

 

eller 5 mg 2 ganger daglig

15


Vertigo (Ménières syndrom, labyrinthitis): 1 tablett 3 ganger daglig, om nødvendig økning til 6 tabletter daglig. Etter noen uker gradvis reduksjon til 1 tablett 2 ganger daglig.
Som adjuvans ved psykiske lidelser preget av langvarig/vedvarende angstfølelse: 1 tablett 3-4 ganger daglig, økende om nødvendig til maks. 2 tabletter 3-4 ganger daglig.
Psykoser: Initialt 25 mg daglig fordelt på 2 doser (f.eks. 10 mg morgen og 15 mg kveld) i ca. 1 uke, deretter økning med 10-15 mg hver 4.-7. dag til adekvat virkning oppnås. Etter noen uker, reduksjon til effektiv vedlikeholdsterapi (75-100 mg/døgn). Doser på 250 mg og mer pr. døgn har vært brukt i enkelte tilfeller.

Kontraindikasjoner

Koma, redusert bevissthet forårsaket av akutt legemiddel- eller rusmiddelintoksikasjoner, benmargsdepresjon. Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Regelmessig kontroll av blodbildet anbefales da det er rapportert tilfeller av agranulocytose. Tilfeller av uforklarlige infeksjoner eller feber kan skyldes bloddyskrasier og krever øyeblikkelig hematologisk utredning. Nevroleptiske fentiaziner kan potensere forlengelse av QT-intervall, noe som øker risiko for potensielt fatale ventrikulære arytmier av typen torsades de pointes, QT-forlengelsen blir forverret ved samtidig bradykardi, hypokalemi, medfødt eller annen legemiddelindusert QT-forlengelse. Om mulig bør kliniske undersøkelser og laboratorieprøver utelukke mulige risikofaktorer før oppstart og under behandling med nevroleptika. En økt risiko for cerebrovaskulære hendelser kan ikke utelukkes. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med risiko for slag. Liten økt risiko for økt dødelighet hos eldre pasienter med demens. Ikke godkjent for behandling av demensrelaterte atferdsforstyrrelser. Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert ved bruk av antipsykotiske legemidler. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE identifiseres før og under behandling, forebyggende tiltak iverksettes. Initialt og hos eldre må man være oppmerksom på faren for blodtrykksfall og kollaps (til behandling av hypertensive kriser brukes noradrenalin). Ved langvarig behandling må vedlikeholdsdosen ikke være høyere enn strengt nødvendig og pasienten bør kontrolleres regelmessig hver 3. måned mht. utvikling av bivirkninger i form av tardive dyskinesier, munntørrhet, tann- og slimhinneskader og tendens til overvekt. Akutte ekstrapyramidale bivirkninger kan kontrolleres ved dosereduksjon og/eller innsettende behandling med antiparkinsonmiddel. Antiparkinsonmidler bør også brukes kortvarig profylaktisk ved doser som medfører stor risiko for slike bivirkninger. Man bør være observant overfor tidligere symptomer på tardive dyskinesier. Hvis malignt nevroleptikasyndrom inntreffer bør preparatet straks seponeres og nøye overvåkning institueres. Bør brukes med forsiktighet og dosen justeres ved behandling av pasienter med hjerte-karsykdom, familieanamnese med forlenget QT-intervall, tromboflebitt, leversykdom, nedsatt respirasjonsfunksjon, myasthenia gravis, Parkinsons sykdom, epilepsi, diabetes mellitus, høy alder og demens. Hyperglykemi og glukoseintoleranse er rapportert. Pasienter med diagnosen diabetes mellitus eller som har risikofaktorer for å utvikle diabetes, bør få egnet glykemisk oppfølging under behandling. Forsiktighet tilrådes hos pasienter med takykardi og ikke-kompensert hjertesykdom, samt hos pasienter som behandles med antihypertensive midler. Forsiktighet må utvises hos pasienter med ubehandlet trangvinkelglaukom og tendens til urinretensjon. Kombinasjon med alkohol bør unngås. Samtidig bruk av andre nevroleptika bør unngås. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon, bør ikke ta dette legemidlet. Forsiktighet bør utvises ved dosering/behandling av barn: Før behandling må det utelukkes akutt somatisk sykdom som kan føre til hurtig vekttap, f.eks. dehydrering, da dette øker muligheten for at barn kan få kramper eller ekstrapyramidale reaksjoner. Preparatet anbefales derfor ikke til barn <2 år, unntatt i livstruende situasjoner. Stemetil bør ikke brukes i situasjoner hvor undertrykkelse av brekninger kan vanskeliggjøre diagnostisering av en ev. primærlidelse, f.eks. brekninger hos barn med Reyes syndrom.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A B04
Effekten av CNS-depressiver (alkohol, hypnotika, sedativa, sterke smertestillende) kan forsterkes. Samtidig bruk av narkotiske analgetika kan forårsake hypotensjon, hemming av CNS og respirasjon. Ved samtidig bruk av ACE-hemmer/tiaziddiuretika kan hypotensjon forekomme. Antihypertensiv virkning av klonidin og muligens andre antiadrenergika kan blokkeres. Klonidin kan redusere antipsykotisk effekt av fentiaziner. Fentiaziner kan motvirke effekten av adrenalin og andre sympatikomimetika og forårsake alvorlig hypotensjon. Fentiaziner kan hemme antiparkinsoneffekten av levodopa. Kolinerg blokkering kan forsterkes ved samtidig bruk av antikolinerge midler, spesielt hos eldre. Nøye kontroll og nøyaktig dosejustering er nødvendig når fentiaziner brukes sammen med antikolinergika eller spasmolytika. Fentiaziner kan endre effekten av antikoagulantia. Cimetidin kan øke plasmakonsentrasjonen av fentiaziner. Samtidig tilførsel av antacida/antidiarroika kan påvirke absorpsjonen av fentiaziner. Antacider må administreres minst 1 time før eller 2-3 timer etter fentiaziner. Fentiaziner er i sjeldne tilfeller assosiert med dårlig blodsukkerkontroll hos diabetespasienter. Samtidig bruk med amfetamin/appetittstimulerende midler kan gi antagonistisk farmakologisk effekt. Samtidig bruk av deferoksamin kan føre til midlertidig bevisstløshet. Samtidig bruk av legemidler som kan forlenge QT-intervallet og av legemidler som påvirker elektrolyttbalansen anbefales ikke. Fentiaziner er potente CYP2D6-hemmere, og interaksjon med CYP2D6-substrater (f.eks. mange typer antidepressiver og betablokkere) kan forekomme, og gi økt serumkonsenstrasjon og potensiale for bivirkninger. Sederende og antimuskarinerge effekter kan forsterkes eller forlenges, og risiko for arytmi økes. Pasienten bør monitoreres for doseavhengige bivirkninger. Ved samtidig bruk av betablokkere kan plasmanivå av begge økes, dosereduksjon anbefales.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelige data. Data fra epidemiologiske studier tyder ikke på risiko for medfødte misdannelser. Som forholdsregel bør proklorperazin unngås under graviditet, med mindre potensielle fordeler oppveier potensiell risiko. Nyfødte som eksponeres for antipsykotika under 3. trimester kan få ekstrapyramidale symptomer og/eller seponeringssymptomer, med varierende alvorlighetsgrad og varighet. Det er rapportert agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, pustevansker, eller vanskeligheter med matinntak. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye.
Amming: Går over i morsmelk. Det er mulig at barn som ammes kan påvirkes. Skal ikke brukes under amming.
Proklorperazin

Bivirkninger

Som regel doseavhengige, og opptrer sjelden ved lave doser <15-20 mg. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Hemolytisk anemi, aplastisk anemi, trombocytopeni, agranulocytose, leukopeni. Endokrine: Vektøkning. Hypo-/hypertermi. Menstruasjonsforstyrrelser, hyperprolaktinemi som kan resultere i galaktoré. Hyperglykemi og glukoseintoleranse. Gastrointestinale: Obstipasjon, inkl. paralytisk ikterus. Kvalme, munntørrhet. Hjerte/kar: Ortostatisk hypotensjon, takykardi. Forlenget QT-intervall. Enkelttilfeller av plutselig død med mulig kardiovaskulært opphav. Ventrikulære arytmier, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi, torsades de pointes og hjertestans er klasseeffekter av nevroleptika. Enkelttilfeller av uforklarlig, plutselig død hos pasienter som bruker fentiazinnevroleptika. Venøs tromboembolisme, inkl. tilfeller av lungeembolisme og tilfeller av dyp venetrombose ved bruk av antipsykotika. Hud: Urticaria, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, kontaktdermatitt, angionevrotisk ødem. Kjønnsorganer/bryst: Potensforstyrrelser, ejakulasjonshemming, priapisme. Lever/galle: Ikterus. Luftveier: Nesetetthet. Nevrologiske: Akinesi, parkinsonisme, akatisi, akutte dystonier. Tardive dyskinesier, av mer eller mindre irreversibel art. Malignt nevroleptikasyndrom. Kramper. Nyre/urinveier: Vannlatingsbesvær. Psykiske: Somnolens, som regel av kort varighet. Depressive reaksjoner, akutte forvirringstilstander, agitasjon, insomnia. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, uhensiktsmessig utskillelse av antidiuretisk hormon (SIADH). Svangerskap: Seponeringssyndrom hos nyfødte. Øye: Lysømfintlighet, særlig i den lyse årstiden. Melanose, som pigmentavleiring i kornea og linsen. Akkommodasjonsparese, sløret syn, utvidelse eller sammentrekning av pupillene. For klasseeffekter av nevroleptika, se SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Tretthet eller bevisstløshet. Takykardi, EKG-endringer, ventrikulær arytmi og hypotermi. Ekstrapyramidale forstyrrelser ledsaget av rastløshet eller agitasjon, CNS-depresjon. Kretsløpsvikt.
Behandling: Ventrikkeltømming hvis alvorlig forgiftning og det er relativt kort tid siden inntak, aktivt kull og symptomatisk behandling. Frie luftveier, da disse kan trues av ekstrapyramidale muskeldystonier. Hypotensjon kan behandles med noradrenalin (adrenalin skal ikke brukes).
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A B04

Egenskaper

Klassifisering: Fentiazin. Lavdosenevroleptikum med sterk antipsykotisk, sterk spesifikk dempende, og svak sedativ-hypnotisk virkning. Sterk antiemetisk effekt.
Virkningsmekanisme: Antatt hovedeffekt ved reseptorblokade av katekolaminer, særlig dopamin i CNS. Antiemetisk effekt skyldes proklorperazinets blokkering av kjemoreseptor-triggersonen.
Proteinbinding: Vanligvis >90%.
Metabolisme: Mesteparten metaboliseres.
Utskillelse: I urin og feces.

Sist endret: 15.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

15.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Stemetil, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg100 stk. (blister)
160523
Blå resept
-
104,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

akutt dystoni: Smertefulle kramper i f.eks. øye,- svelg- og halsmuskler, som bivirkning ved bruk av nevroleptika.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antidiuretisk hormon (adh, vasopressin): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

antiemetikum (antiemetika): Legemiddel som demper kvalme.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

bloddyskrasi (blodsykdom, blodlidelser): En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malignt nevroleptikasyndrom (mns): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.