Somavert

Antiveksthormon.

PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml, 15 mg/ml, 20 mg/ml, 25 mg/ml og 30 mg/ml: Hvert sett inneh.: I) Pulver i hetteglass: Pegvisomant 10 mg, resp. 15 mg, 20 mg, 25 mg og 30 mg, glysin, mannitol, vannfritt dinatriumfosfat, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat. II) Oppløsningsvæske i ferdigfylt sprøyte: Vann til injeksjonsvæsker 1 ml.

Indikasjoner

Til behandling av voksne med akromegali, som har hatt utilstrekkelig respons på kirurgi og/eller strålebehandling, og der egnet medisinsk behandling med somatostatin-analoger ikke normaliserte IGF-1-konsentrasjonene eller ikke var tolerert.

Norsk legemiddelhåndbok: Akromegali

De regionale helseforetakenes anbefalinger

Nevroendokrine svulster

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling skal initieres under overvåkning av lege med erfaring i behandling av akromegali.

Voksne

Startdose 80 mg bør gis s.c. under medisinsk overvåkning. Deretter gis 10 mg 1 gang daglig ved s.c. injeksjon. Dosejusteringer baseres på serum IGF-1-nivået. Serum IGF-1-konsentrasjoner bør måles hver 4.-6. uke og passende dosejusteringer gjøres i trinn på 5 mg/dag for å holde serum IGF-1-konsentrasjonen innen det aldersjusterte normalområdet og for å beholde en optimal terapeutisk respons. Maks. dose bør ikke overstige 30 mg/dag.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
Barn og ungdom 0-17 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data.
Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.

Tilberedning/Håndtering Se pakningsvedlegget. Oppløsningsvæsken i sprøyten skal sprøytes sakte ned i hetteglasset for å unngå skumdannelse. Skumdannelse gjør legemidlet ubrukelig. Pulveret oppløses forsiktig med en langsom, svingende bevegelse. Skal ikke ristes kraftig, da virkestoffet kan denatureres. Inspiseres visuelt for uønskede (eller ev. fremmede) partikler eller forandringer i fysisk utseende før administrering. Skal kastes hvis noe av dette observeres. Kun til engangsbruk. Før sprøyten og kanylen kastes, skal kanylebeskyttelsen trekkes ned over kanylen til den klikker på plass. Skal ikke blandes med andre legemidler, pga. manglende uforlikelighetsstudier.

Administrering Gis ved s.c. injeksjon. Injeksjonssted bør varieres daglig for å forhindre lipohypertrofi. Sprøyten og sikkerhetskanylen som brukes til å gi injeksjonen følger med legemidlet.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Tumorer som utskiller veksthormon: Hypofysetumorer som utskiller veksthormon kan vokse og gi alvorlige komplikasjoner (f.eks. synsfeltforstyrrelse). Alle pasienter skal overvåkes nøye. Ved tegn på tumorvekst kan alternative prosedyrer være tilrådelig. Pegvisomantbehandling reduserer ikke tumorens størrelse. Monitorering av IGF-1 i serum: Pegvisomant er en potent veksthormonantagonist og kan gi veksthormonmangel, på tross av forhøyede serumnivåer av veksthormon. Serum IGF-1-konsentrasjoner bør monitoreres og opprettholdes innen det aldersjusterte normalområdet ved justering av pegvisomantdosen. Forhøyede ALAT- eller ASAT-nivåer: Før behandlingsstart bør baselinenivå i serum av leverenzymer (ALAT, ASAT, total bilirubin og ALP) vurderes. Tegn på gallegangsobstruksjon bør utelukkes ved forhøyede ALAT- og ASAT-nivåer, og ved tidligere behandling med somatostatinanaloger. Behandlingen skal avbrytes ved tegn på vedvarende leversykdom. Se tabell A for anbefalinger for behandlingsoppstart basert på disse leverenzymene og tabell B for anbefalinger ved unormale leverenzymer under behandling.
Tabell A: Anbefalinger for behandlingsoppstart basert på leverenzymnivåer ved baseline og periodisk monitorering av leverenzymer under behandling:

Leverenzymnivåer ved baseline	Anbefalinger
Normale	Behandling kan benyttes. ALAT/ASAT bør monitoreres med 4-6 ukers intervall de første 6 månedene, eller når som helst ved symptomer på hepatitt.
Forhøyede, men ≤3 × ULN	Behandling kan benyttes, men leverenzymer bør overvåkes månedlig i minst 1 år etter behandlingsstart og deretter 2 ganger (halvårlig) det etterfølgende året.
>3 × ULN	Behandling skal ikke benyttes før omfattende undersøkelser har fastslått årsaken til leverforstyrrelsen. Kontroller for gallestein i galleblære/-veier, spesielt ved tidligere behandling med somatostatinanaloger. Vurder behandlingsstart basert på undersøkelser. Ved beslutning om å starte behandling bør leverenzymer og kliniske symptomer monitoreres svært nøye.

Tabell B: Kliniske anbefalinger basert på unormale leverenzymnivåer under bruk:

Leverenzymnivåer og kliniske tegn/symptomer		Anbefalinger
Forhøyede, men ≤3 × ULN		Behandling kan fortsette. Leverenzymer bør monitoreres månedlig for å avdekke eventuelle ytterligere økninger.
>3 × ULN, men <5 × ULN (uten tegn/symptomer på hepatitt eller annen leverskade eller økning av serum total bilirubin)		Behandling kan fortsette. Leverenzymer bør monitoreres ukentlig for å avdekke eventuelle ytterligere økninger. Utfør omfattende leverundersøkelser for å avdekke ev. annen årsak til leverforstyrrelsen.
Minst 5 × ULN eller forhøyede transaminaseverdier på minst 3 × ULN knyttet til økning av serum total bilirubin (med eller uten tegn/symptomer på hepatitt eller annen leverskade)		Seponer umiddelbart. Utfør omfattende leverundersøkelser, inkl. flere levertester i serie, for å fastslå om og når serumnivåer normaliseres. Hvis leverenzymnivåer normaliseres (uavhengig av om annen årsak til leverforstyrrelsen oppdages), bør det vurderes ny forsiktig oppstart av behandling, med hyppige levertester.
Tegn/symptomer som kan tyde på hepatitt eller annen leverskade (f.eks. gulsott, bilirubinuri, fatigue, kvalme, oppkast, smerter i øvre høyre kvadrant, ascites, uforklart ødem, økt tendens til blåmerker)		Utfør omfattende leverundersøkelse umiddelbart. Hvis leverskade bekreftes, bør legemidlet seponeres.

Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, og er så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ingen interaksjonsstudier er utført. Det bør vurderes om behandling med somatostatinanaloger skal fortsettes. Bruk av pegvisomant sammen med andre legemidler til behandling av akromegali er ikke tilstrekkelig undersøkt. Pasienter som får insulin eller perorale hypoglykemiske legemidler kan trenge dosereduksjon av disse legemidlene pga. pegvisomants effekt på insulinsensitiviteten og risiko for hypoglykemi. Pegvisomant har signifikant strukturell likhet med veksthormon, og en får dermed kryssreaksjon i veksthormontester. Ved bruk av terapeutisk effektive doser av pegvisomant ligger serumkonsentrasjonen generelt 100-1000 ganger høyere enn den faktiske veksthormonkonsentrasjonen i serum sett ved akromegali. Behandling bør derfor ikke monitoreres eller justeres basert på veksthormonkonsentrasjoner i serum målt i slike tester.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetAkromegali-kontroll kan forbedres under graviditet. Preparatet anbefales ikke under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Ved bruk under graviditet bør IGF-I-nivåene overvåkes nøye (spesielt 1. trimester), og dosejustering vurderes.

AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Bør ikke brukes. Amming kan fortsette hvis preparatet seponeres. Nytten av behandling for moren bør da vurderes mot nytten av amming for barnet.

FertilitetReduksjon i IGF-1 med forbedret klinisk tilstand, kan potensielt forbedre fertiliteten hos kvinnelige pasienter. Dyrestudier har vist økt postimplantasjonstap etter injeksjon. Det bør anbefales at pasienten bruker egnet prevensjon ved behov.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanlige	Hemoragisk diatese, leukocytose, leukopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
Svært vanlige	Diaré
Vanlige	Abdominal distensjon, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, kvalme, oppkast
Mindre vanlige	Hemoroider, munntørrhet, tannlidelse, økt spyttsekresjon
Generelle
Vanlige	Asteni, blåmerke/blødning på injeksjonsstedet, fatigue, feber, hypertrofi på injeksjonsstedet (f.eks. lipohypertrofi), influensalignende symptomer, reaksjoner på injeksjonsstedet (inkl. overfølsomhet, lokalt erytem og ømhet)
Mindre vanlige	Føle seg unormal, sult, svekket tilheling
Hjerte
Vanlige	Perifert ødem
Hud
Vanlige	Hyperhidrose, kløe¹, kontusjon, utslett¹
Mindre vanlige	Ansiktsødem, erytem¹, nattesvette, tørr hud, urtikaria¹, økt tendens til blåmerker
Ukjent frekvens	Angioødem¹
Immunsystemet
Mindre vanlige	Overfølsomhetsreaksjon¹
Ukjent frekvens	Anafylaktisk reaksjon¹, anafylaktoid reaksjon¹
Kar
Vanlige	Hypertensjon
Lever/galle
Vanlige	Unormal leverfunksjonstest (f.eks. økte transaminaser)
Luftveier
Vanlige	Dyspné
Ukjent frekvens	Laryngospasme¹
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige	Artralgi
Vanlige	Artritt, myalgi
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine
Vanlige	Hypoestesi, somnolens, svimmelhet, tremor
Mindre vanlige	Dysgeusi, migrene, narkolepsi
Nyre/urinveier
Vanlige	Hematuri
Mindre vanlige	Nedsatt nyrefunksjon, polyuri, proteinuri
Psykiske
Vanlige	Unormale drømmer
Mindre vanlige	Apati, forvirring, panikkanfall, redusert korttidshukommelse, søvnforstyrrelse, økt libido
Ukjent frekvens	Sinne
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Hyperglykemi, hyperkolesterolemi, hypoglykemi, økt vekt
Mindre vanlige	Hypertriglyseridemi
Øre
Mindre vanlige	Ménières sykdom
Øye
Vanlige	Øyesmerter
Mindre vanlige	Astenopi

¹Bivirkninger relatert til overfølsomhetsreaksjon. Sykehusinnleggelse kan være påkrevd. Symptomene vender ikke tilbake hos alle etter re-administrering.

Enkelte pasienter kan utvikle isolerte lav-titer anti-veksthormonantistoffer, klinisk relevans er ukjent.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Diaré
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi
Nevrologiske	Hodepine
Vanlige
Gastrointestinale	Abdominal distensjon, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, kvalme, oppkast
Generelle	Asteni, blåmerke/blødning på injeksjonsstedet, fatigue, feber, hypertrofi på injeksjonsstedet (f.eks. lipohypertrofi), influensalignende symptomer, reaksjoner på injeksjonsstedet (inkl. overfølsomhet, lokalt erytem og ømhet)
Hjerte	Perifert ødem
Hud	Hyperhidrose, kløe¹, kontusjon, utslett¹
Kar	Hypertensjon
Lever/galle	Unormal leverfunksjonstest (f.eks. økte transaminaser)
Luftveier	Dyspné
Muskel-skjelettsystemet	Artritt, myalgi
Nevrologiske	Hypoestesi, somnolens, svimmelhet, tremor
Nyre/urinveier	Hematuri
Psykiske	Unormale drømmer
Stoffskifte/ernæring	Hyperglykemi, hyperkolesterolemi, hypoglykemi, økt vekt
Øye	Øyesmerter
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Hemoragisk diatese, leukocytose, leukopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale	Hemoroider, munntørrhet, tannlidelse, økt spyttsekresjon
Generelle	Føle seg unormal, sult, svekket tilheling
Hud	Ansiktsødem, erytem¹, nattesvette, tørr hud, urtikaria¹, økt tendens til blåmerker
Immunsystemet	Overfølsomhetsreaksjon¹
Nevrologiske	Dysgeusi, migrene, narkolepsi
Nyre/urinveier	Nedsatt nyrefunksjon, polyuri, proteinuri
Psykiske	Apati, forvirring, panikkanfall, redusert korttidshukommelse, søvnforstyrrelse, økt libido
Stoffskifte/ernæring	Hypertriglyseridemi
Øre	Ménières sykdom
Øye	Astenopi
Ukjent frekvens
Hud	Angioødem¹
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon¹, anafylaktoid reaksjon¹
Luftveier	Laryngospasme¹
Psykiske	Sinne

¹Bivirkninger relatert til overfølsomhetsreaksjon. Sykehusinnleggelse kan være påkrevd. Symptomene vender ikke tilbake hos alle etter re-administrering.

Enkelte pasienter kan utvikle isolerte lav-titer anti-veksthormonantistoffer, klinisk relevans er ukjent.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Begrenset erfaring. Ved akutt overdose på 80 mg/dag i 7 dager er en svak økning i slapphet og munntørrhet sett. Søvnløshet, økt tretthetsfølelse, perifert ødem, skjelvinger og vektøkning ble sett uken etter avsluttet behandling. To uker etter avsluttet behandling ble det sett leukocytose, moderat blødning fra injeksjonsstedet og venepunktering som trolig kunne være relatert til preparatet. Behandlingen bør stoppes og ikke startes igjen før IGF-1-nivåene er innenfor eller over normalområdet.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringAnalog av humant veksthormon (GH), genetisk modifisert til veksthormonreseptorantagonist.

VirkningsmekanismeBindes til veksthormonreseptorer på celleoverflaten, hvor det blokkerer bindinger av veksthormon, og dermed interfererer med den intracellulære signaloverføringen av veksthormon. Pegvisomant er meget selektiv for veksthormon-reseptoren, og kryssreagerer ikke med andre cytokinreseptorer, inkl. prolaktin. Hemming av veksthormonets virkning fører til lavere serumkonsentrasjoner av IGF-1, fritt IGF-1, den syrelabile subenheten av IGF-1 (ALS), og insulinlignende vekstfaktorbindende protein-3 (IGFBP-3). Det er vist at 92% av pasientene oppnådde en normal (aldersjustert) IGF-1-konsentrasjon.

AbsorpsjonLangsom og langvarig. C_max etter 33-77 timer. Gjennomsnittlig grad av absorpsjon fra en s.c. dose er 57% i forhold til en i.v. dose.

FordelingVd: 7-12 liter.

HalveringstidVanligvis fra 74-172 timer. Plasmaclearance er ca. 28 ml/time for s.c. doser i området fra 10-20 mg/dag.

MetabolismeIkke undersøkt.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke fryses. Hetteglass: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i esken for å beskytte mot lys. Kan oppbevares ved høyst 25°C i en enkeltperiode på 30 dager. Holdbarhetsdatoen skal skrives på esken (30 dager fra uttak fra kjøleskap). Skal beskyttes mot lys og skal ikke settes tilbake i kjøleskap. Kastes dersom det ikke brukes i løpet av de 30 dagene i romtemperatur, eller ved utløpsdatoen på esken, avhengig av hva som inntrer først. Ferdigfylt sprøyte: Oppbevares ved høyst 30°C eller i kjøleskap (2-8°C). Etter rekonstituering: Skal fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart.

Pakninger, priser og refusjon

Somavert, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
10 mg/ml	30 stk. (hettegl. + ferdigfylt sprøyte) 532072	H-resept	24 012,50	C
15 mg/ml	30 stk. (hettegl. + ferdigfylt sprøyte) 142410	H-resept	35 882,50	C
20 mg/ml	30 stk. (hettegl. + ferdigfylt sprøyte) 588227	H-resept	47 789,20	C
25 mg/ml	30 stk. (hettegl. + ferdigfylt sprøyte) 540527	H-resept	60 773,80	C
30 mg/ml	30 stk. (hettegl. + ferdigfylt sprøyte) 126868	H-resept	72 919,00	C

¹Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

²Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

SPC (preparatomtale)

Somavert PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml

Somavert PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 15 mg/ml

Somavert PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml

Somavert PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg/ml

Somavert PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 30 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.01.2021

Sist endret: 11.03.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Abdominal distensjon (Bukdistensjon, Utspilt abdomen): Tilstand som oppstår når luft, gass eller væsker, samler seg i buken og utvider den. Er som regel et symptom på andre lidelser, og oppleves som oppblåsthet.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Akromegali: Tilstand som manifesterer seg ved at hender, føtter og ulike deler av ansiktet forstørres. Tilstanden skyldes vanligvis en godartet svulst i hypofysen i hjernen, hvor produksjonen av veksthormon skjer. Svulsten fører til økt produksjon av veksthormon.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

ALP (Alkaliske fosfataser, Basiske fosfataser): Membranbundne enzymer som katalyserer spalting av fosforsyreestere, og som hovedsakelig finnes i lever- og benvev. Økte nivåer av ALP kan sees bl.a. ved leversykdommer og skjelettilstander.

ALS (Amyotrofisk lateralsklerose, Lou Gehrigs sykdom): Nevrodegenerativ motornevronsykdom som rammer den viljestyrte muskulaturen. De tidlige symptomene er økende muskelsvakhet. Når sykdommen etter hvert påvirker hjernestammen kommer tale- og svelgevansker til å oppstå, og til slutt rammes pustemuskulaturen. Årsaken er ukjent.

Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebesvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men også varme, sollys og trykk kan være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Artritt (Leddbetennelse, Betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Ascites (Væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

Bilirubinuri: Forekomst av bilirubin i urin.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse): Smakssansforstyrrelse der opplevelsen av smaker er forandret.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Erytem (Hudrødme, Hudrødhet): Diffus rødhet i huden.

Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flatulens (Promping, Fising, Fjerting): Rikelig tarmgassavgang via rektum (endetarmsåpningen).

Forgiftning (Intoksikasjon): Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Gallestein (Kolelitiasis, Cholelitiasis): Små steiner som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallestein uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.

Gulsott (Ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hematuri (Blod i urin): Forekomst av blod i urinen.

Hemoragisk diatese (Blødningsdiatese, Økt blødningstendens): Økt tendens til blødning som en følge av koagulasjonsforstyrrelser, mangel på trombocytter eller dysfunksjonelle blodkar.

Hemoroider: Utposninger på blodkarene (venene) i endetarmen.

Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker): Tilstand der blodglukosen er unormalt høy. Årsaken kan ofte være diabetes, siden det da dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til at cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hyperhidrose (Diaforese, Overdreven svette): Unormalt økt svetting utover det som er nødvendig for kroppstemperaturregulering.

Hyperkolesterolemi (Kolesteroloverskudd): Tilstand med en unormal høy mengde kolesterol i blodet. For mye kolesterol i blodet kan forårsakes av for høyt alkoholkonsum, samt dårlige kost- og mosjonsvaner. I tillegg finnes noen arvelige tilstander.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypertriglyseridemi (Triglyseridoverskudd): Økte nivåer av triglyserider i blodet.

Hypertrofi: Forstørrelse av kroppsvev, celler eller organer uten det dannes nye celler.

Hypoestesi (Nummenhet, Dovenhetsfølelse, Hypestesi): Redusert berøringssans i et organ eller område.

Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker): Unormalt lav konsentrasjon av glukose i blod (blodglukose på ≤3,9 mmol/liter). Kan f.eks. skje når en diabetiker har injisert for mye insulin. Vanlige symptomer er: Svetting, skjelving, blekhet, nummenhet/prikking i lepper/tunge, hjertebank, hodepine, synsforstyrrelser, kvalme, endret oppførsel, økt matlyst eller sult. Symptomer på alvorlig hypoglykemi kan være: Talevansker, dobbeltsyn, forvirring, sterkt unormal oppførsel, nedsatt bevissthet, bevisstløshet.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Kontraindikasjoner (Kontraindisert): Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Leukocytose: Unormalt økt forekomst av leukocytter i blodet.

Libido (Seksualdrift, Kjønnsdrift, Sexlyst): Begrep som brukes om seksuell lyst og begjær.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Migrene: Anfall av hodesmerter, ofte halvsidige, der du samtidig kan ha kvalme, oppkast, lyd- og lysoverfølsomhet. Deles opp i to typer; migrene med aura og uten aura. Migreneanfall kan utløses av f.eks. stress, søvnmangel, psyksisk belastning, hormonelle forandringer, sterkt lys/sterke lukter, alkohol eller enkelte matvarer.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Ménières sykdom (Morbus Ménière, Hydrops labyrinthi, Svimmelhetssyke): Sykdom som skyldes økt væskeinnhold i labyrinten i det indre øret. Symptomer er anfall av kraftig svimmelhet, øresus og hørselstap.

Narkolepsi: Lidelse som kjennetegnes av anfall med ekstrem søvntrang og redusert evne til å regulere syklusen med søvn og våkenhet.

Polyuri (Økt diurese, Økt urinutskillelse): Økt urinproduksjon der kroppen produserer unormalt mye urin.

S.c. (Subkutan, Subkutant): Under huden. Begrepet brukes primært for å angi hvordan et bestemt legemiddel skal injiseres. Insulin er et eksempel på legemiddel som skal injiseres subkutant.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av redusert bevissthet.

Søvnløshet (Insomni): Søvnforstyrrelse som gir problemer med å sove. Problemene kan bestå i at man har vanskeligheter med å sovne eller med å opprettholde lang nok søvn.

Trombocytopeni (Trombopeni): Unormalt lav forekomst av trombocytter i blodet.

ULN (Upper Limit of Normal range): Øvre normalgrense.

Urtikaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Karakteriseres som røde uregelmessige vabler.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

Økt spyttsekresjon (Hypersalivasjon, Sialoré, Økt salivasjon, Hypersekresjon av spytt): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.