Sinemet

Antiparkinsonmiddel.

TABLETTER 12,5 mg/50 mg: Hver tablett inneh.: Karbidopa 12,5 mg, levodopa 50 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Kinolingult (E 104).

TABLETTER 25 mg/100 mg: Hver tablett inneh.: Karbidopa 25 mg, levodopa 100 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Kinolingult (E 104).

Indikasjoner

Parkinsons sykdom og syndrom.

Dosering

Dosen bør titreres individuelt, og dette kan kreve både korrigering av dose og administreringsfrekvens. Enkelte ganger er effekt allerede registrert etter 1 dag, og noen ganger etter 1 dose. Effektiv behandlingsdose oppnås vanligvis innen en uke sammenlignet med uker eller måneder ved levodopabehandling alene. Tilstrekkelig mengde karbidopa til fullstendig hemning av perifert dopadekarboksylase slik at optimal terapeutisk effekt oppnås, fremkommer først ved karbidopadoser på ca. 70 til 100 mg daglig. Mindre mengder karbidopa er assosiert med økt frekvens av kvalme og brekninger. Erfaringer med bruk av større karbidopamengder enn 200 mg daglig er begrenset. Enkelte pasienter kan kreve levodopa i tillegg. Annen antiparkinsonbehandling kan fortsettes selv om dosejustering kan være nødvendig. Kan gis til pasienter som får multivitaminpreparater med vitamin B₆ (pyridoksin). Doseringstabell:

Tablettstyrke	Initial døgndose	Doseøkning pr. dag eller annenhver dag	Maks. døgndose
Sinemet 25/100	3 tabletter	¹/₂-1 tablett	8 tabletter
Sinemet 12,5/50	3-4 tabletter	1 tablett	16 tabletter

Sinemet 25/100: Til pasienter som trenger små mengder levodopa daglig. Fullstendig hemning av perifert dekarboksylase hos pasienter som trenger levodopadoser på under 750 mg daglig vil bare oppnås med denne tablettstyrken (og Sinemet 12,5/50).
Sinemet 12,5/50: Tilbyr doseringsfleksibilitet hos pasienter som krever små dosejusteringer.
Pasienter som tidligere ikke er behandlet med levodopa: De forskjellige tablettstyrkene kan enten gis separat eller i kombinasjon. Døgndosen deles oftest i 3-4. Behandling bør fortrinnsvis startes med Sinemet 25/100 3 ganger daglig. Det henvises til doseringstabellen for videre økning til optimal døgndose.
Pasienter som allerede behandles med levodopa: Levodopa må seponeres minst 12 timer før Sinemet-behandling institueres (24 timer for «slow release»-levodopa). Sinemet innsettes i en dose som tilsvarer ca. 20% av den tidligere levodopadosen. Terapeutisk effekt og bivirkninger, spesielt ufrivillige bevegelser, kommer normalt raskere med kombinasjonen karbidopa-levodopa enn levodopa alene. Pasienter bør derfor kontrolleres nøye, og ev. dosejustering foretas. Blefarospasme kan være et tidlig tegn på overdosering. Når en pasient overføres fra en annen kombinasjon av dekarboksylasehemmer/levodopa, bør dette seponeres 12 timer før Sinemet-behandling påbegynnes og Sinemet institueres med en levodopamengde som tilsvarer den tidligere kombinasjonen. Pasienter som trenger mindre enn 1500 mg levodopa daglig, bør starte med 1 tablett med Sinemet 25/100 3 eller 4 ganger daglig. For doseøkning henvises til doseringstabell.
Vedlikeholdsbehandling: Individuell, med justering avhengig av klinisk respons.

Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes.

Administrering: Til oral bruk. Absorpsjonen kan hemmes av høyproteindiett. Tabletter 12,5 mg/50 mg: Kan deles (delestrek) for å lette svelging. Tabletter 25 mg/100 mg: Kan deles (delestrek) i to like doser.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet og amming. Samtidig bruk av ikke-selektive MAO-hemmere må seponeres minst 2 uker før Sinemet-behandling startes. Preparatet kan gis samtidig med anbefalt dose av selektiv MAO-B-hemmer, f.eks. selegilinhydroklorid. Trangvinklet glaukom. Suspekte udiagnostiserte hudlesjoner eller melanom i anamnesen. (Levodopa kan muligens aktivere maligne melanomer.)

Forsiktighetsregler

Anbefales ikke til behandling av legemiddelinduserte ekstrapyramidale reaksjoner. Dyskinesi kan forekomme hos pasienter som tidligere ble behandlet med levodopa alene, siden karbidopa medfører at en større andel av levodopa når hjernen og derfor gir økt mengde dopamin. Dosereduksjon kan være nødvendig ved slike dyskinesier. Bør gis med forsiktighet til pasienter med alvorlig kardiovaskulær eller pulmonal sykdom, asthma bronchiale, renal, hepatisk eller endokrin sykdom, eller med tidligere magesår (pga. mulighet for øvre gastrointestinale blødninger). Pasienter med myokardinfarkt, koronarinsuffisiens eller hjertearytmi i anamnesen må kontrolleres regelmessig (særlig ved initiale dosejusteringer og dosetitrering). Dosereduksjon av antihypertensiver kan være nødvendig. Alle pasienter bør følges nøye mht. utvikling av mentale forandringer, som suicidal depresjon eller asosial atferd. Pasienter med aktuelle psykoser må gis forsiktig behandling. Observer nøye pasienter med alvorlige ufrivillige bevegelser eller psykotiske episoder i anamnesen ved behandling med levodopa alene. Disse reaksjonene antas å skyldes økt mengde dopamin i hjernen. Bruk av preparatet kan forårsake tilbakefall. Samtidig administrering av psykoaktive legemidler bør skje med forsiktighet, og pasienten må følges nøye mht. tap av antiparkinsoneffekten. Pasienter med konvulsjoner i anamnesen bør behandles med forsiktighet. Hos pasienter med kronisk vidvinkelglaukom må det intraokulære trykket måles regelmessig. Det er ikke nødvendig å seponere preparatet i forbindelse med generell anestesi. Ved ev. temporær seponering gis vanlig dose så snart pasienten kan ta legemidler peroralt. Et symptomkompleks som ligner malignt nevroleptikasyndrom, er rapportert ved brå seponering av antiparkinsonmidler. Pasienter bør derfor observeres ved rask dosereduksjon eller seponering. Dette er spesielt viktig hos pasienter som samtidig får nevroleptika. Plutselig innsovning om dagen, i noen tilfeller uten tretthet eller annet forvarsel, er rapportert i svært sjeldne tilfeller. Pasienten bør informeres om dette og anbefales å utvise forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner når de behandles med levodopa. Pasienter som har opplevd søvnighet og/eller plutselig innsovning, må ikke kjøre bil eller betjene maskiner. Dosereduksjon eller seponering kan være aktuelt. Som med levodopa, anbefales periodiske evalueringer av hepatiske, hematopoetiske, kardiovaskulære og renale funksjoner ved langvarig behandling. Pasienter/omsorgspersoner bør informeres om at atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser, som patologisk spilleavhengighet, hyperseksualitet, tvangsmessig forbruk av penger og innkjøp, overspising og tvangsspising, kan oppstå ved bruk av dopaminagonister og/eller levodopa. Ved utvikling av slike symptomer bør behandlingen revurderes. Pasienter med Parkinsons sykdom har 2-6 ganger høyere risiko for utvikling av melanom. Det er uklart om dette skyldes legemiddelbehandlingen. Pasient og/eller pårørende bør derfor sjekke relativt ofte for melanom, og ideelt bør slike undersøkelser gjøres periodisk av kvalifiserte personer (f.eks. dermatologer). Før behandlingsstart bør pasient og omsorgspersoner advares om den potensielle risikoen for å utvikle dopaminergt dysreguleringssyndrom, som er en vanedannende lidelse som resulterer i overdreven bruk av legemidlet, noe som i noen tilfeller kan gi alvorlige dyskinesier.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Pyridoksin øker metabolismen av levodopa til dopamin. Karbidopa hemmer denne effekten. Symptomatisk hypotensjon kan sees ved samtidig antihypertensiv behandling. Dosejustering kan bli aktuelt. Ved samtidig bruk av trisykliske antidepressiver er hypertensjon og dyskinesier blitt rapportert (sjeldent). Absorpsjonen av levodopa kan bli hemmet hos pasienter på høyproteindiett. Redusert biotilgjengelighet av karbidopa og/eller levodopa ved samtidig bruk med jernsulfat eller jernglukonat. Dopamin D₂-reseptorantagonister (f.eks. fentiaziner, butyrofenoner og risperidon) og isoniazid kan redusere effekten av levodopa. Effekten av levodopa på Parkinsons sykdom kan bli reversert av fenytoin og papaverin, og ved samtidig bruk bør pasienter observeres grundig mht. tap av terapeutisk respons. Samtidig bruk med dopaminreduserende legemidler (f.eks. reserpin og tetrabenazin) eller andre legemidler som er kjent for å redusere lagrene av monoamin anbefales ikke. Samtidig behandling med selegilinhydroklorid og karbidopa-levodopa kan assosieres med alvorlig ortostatisk hypotensjon som ikke skyldes karbidopa-levodopa alene.

Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.

Graviditet: Det er ukjent om fostre påvirkes. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter av både levodopa og kombinasjoner av karbidopa og levodopa (misdannelser og redusert overlevelse). Skal ikke brukes under graviditet.

Amming: Går over i morsmelk. Det er ikke klarlagt om barn som dier, kan skades. Skal ikke brukes under amming.

Bivirkninger

Vanligste er unormale ufrivillige bevegelser (10% eller mer avhengig av sykdommens stadium). Skyldes oftest den sentrale nevrofarmakologiske aktiviteten av dopamin, og minskes vanligvis ved dosereduksjon. Muskelrykninger og blefarospasmer kan tas som tidlig tegn på at dosereduksjon bør vurderes. Levodopa er forbundet med somnolens og har i svært sjeldne tilfeller vært forbundet med uttalt somnolens om dagen og episoder med plutselig innsettende søvn.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Sjeldne	Agranulocytose, hemolytisk eller ikke-hemolytisk anemi, leukopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
Vanlige	Bitter smak, brekning, kvalme
Mindre vanlige	Diaré, dysfagi, flatulens, forstoppelse, munntørrhet, ubehagsfølelse og abdominalsmerte, økt spyttsekresjon
Sjeldne	Bruksisme, duodenalsår, dyspepsi, gastrointestinal blødning, hikke, mørkfarget spytt, svie på tungen
Generelle
Vanlige	Appetittløshet, svimmelhet
Mindre vanlige	Heshet, hetetokter, hodepine, presynkope, svakhet, tretthet, unormale respirasjonsmønstre, vektøkning eller vekttap, ødem
Sjeldne	Brystsmerte, impulskontrollforstyrrelser (patologisk spilleavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, kjøpegalskap, hyperfagi og tvangsmessig spising), somnolens (inkl. svært sjeldne tilfeller av plutselig innsettende søvn), svettetendens (mørk)
Hjerte
Vanlige	Palpitasjoner, uregelmessig hjertevirksomhet
Hud
Sjeldne	Aktivering av malignt melanom, alopesi, flushing, hudutslett, overfølsomhetsreaksjoner (inkl. angioødem, urticaria, pruritus, Henoch-Schönleins purpura)
Kar
Vanlige	Ortostatisk hypotensjon
Mindre vanlige	Hypertensjon
Sjeldne	Flebitt
Luftveier
Sjeldne	Dyspné
Nevrologiske
Vanlige	Sporadisk/tilfeldig bradykinesi («on-off»-effekt), unormale ufrivillige bevegelser
Mindre vanlige	Muskelkramper, muskelrykninger, synkope
Sjeldne	Epilepsianfall, hypoestesi, malignt nevroleptikasyndrom, parestesi, trismus
Nyre/urinveier
Mindre vanlige	Mørk urin
Sjeldne	Inkontinens, priapisme, urinretensjon
Psykiske
Vanlige	Depresjon, eufori, forvirring, hallusinasjon, insomni, paranoide forestillinger, psykotiske episoder, rastløshet, sansebedrag, svekket hukommelse
Mindre vanlige	Agitasjon, unormale drømmer
Sjeldne	Økt libido
Ukjent frekvens	Dopamin-dysreguleringssyndrom
Øye
Sjeldne	Aktivering av latent Horners syndrom, blefarospasme, diplopi, mydriasis, okulogyr krise, tåkesyn

Undersøkelser: Unormale laboratorietestverdier, f.eks. leverfunksjonstester som alkalisk fosfatase, ASAT, ALAT, LDH, bilirubin, blodureanitrogen, kreatinin, urinsyre og positiv Coombs test kan forekomme. Redusert hemoglobin, hematokrit, økt blodglukose, samt hvite blodceller, bakterier og blod i urinen er sett.

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Bitter smak, brekning, kvalme
Generelle	Appetittløshet, svimmelhet
Hjerte	Palpitasjoner, uregelmessig hjertevirksomhet
Kar	Ortostatisk hypotensjon
Nevrologiske	Sporadisk/tilfeldig bradykinesi («on-off»-effekt), unormale ufrivillige bevegelser
Psykiske	Depresjon, eufori, forvirring, hallusinasjon, insomni, paranoide forestillinger, psykotiske episoder, rastløshet, sansebedrag, svekket hukommelse
Mindre vanlige
Gastrointestinale	Diaré, dysfagi, flatulens, forstoppelse, munntørrhet, ubehagsfølelse og abdominalsmerte, økt spyttsekresjon
Generelle	Heshet, hetetokter, hodepine, presynkope, svakhet, tretthet, unormale respirasjonsmønstre, vektøkning eller vekttap, ødem
Kar	Hypertensjon
Nevrologiske	Muskelkramper, muskelrykninger, synkope
Nyre/urinveier	Mørk urin
Psykiske	Agitasjon, unormale drømmer
Sjeldne
Blod/lymfe	Agranulocytose, hemolytisk eller ikke-hemolytisk anemi, leukopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale	Bruksisme, duodenalsår, dyspepsi, gastrointestinal blødning, hikke, mørkfarget spytt, svie på tungen
Generelle	Brystsmerte, impulskontrollforstyrrelser (patologisk spilleavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, kjøpegalskap, hyperfagi og tvangsmessig spising), somnolens (inkl. svært sjeldne tilfeller av plutselig innsettende søvn), svettetendens (mørk)
Hud	Aktivering av malignt melanom, alopesi, flushing, hudutslett, overfølsomhetsreaksjoner (inkl. angioødem, urticaria, pruritus, Henoch-Schönleins purpura)
Kar	Flebitt
Luftveier	Dyspné
Nevrologiske	Epilepsianfall, hypoestesi, malignt nevroleptikasyndrom, parestesi, trismus
Nyre/urinveier	Inkontinens, priapisme, urinretensjon
Psykiske	Økt libido
Øye	Aktivering av latent Horners syndrom, blefarospasme, diplopi, mydriasis, okulogyr krise, tåkesyn
Ukjent frekvens
Psykiske	Dopamin-dysreguleringssyndrom

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Behandling: Symptomatisk. Hovedsakelig samme behandling som for akutt overdose av levodopa. Elektrokardiografisk overvåkning, om nødvendig antiarytmisk behandling. Pyridoksin har ingen effekt som antidot.

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjon av karbidopa, aromatisk aminosyredekarboksylasehemmer, og levodopa, metabolsk forløper til dopamin.

Virkningsmekanisme: Levodopa dekarboksyleres til dopamin som fører til økning av dopaminmengden i basalgangliene. Karbidopa passerer ikke blod-hjerne-barrieren og hemmer ekstracerebral dekarboksylering av levodopa. Større mengde levodopa blir derfor tilgjengelig for hjernen med påfølgende metabolisering til dopamin. Kombinasjonen kan gis i lavere dose enn levodopa alene (ca. 20% av normal levodopadose), noe som reduserer eller eliminerer flere bivirkninger, hvorav enkelte kan tilskrives dannelse av dopamin ekstracerebralt. Terapeutisk effekt synes å bli noe større med kombinasjonen enn med levodopa alene.

Absorpsjon: Raskt. C_max for levodopa nås vanligvis i løpet av ¹/₂-2 timer.

Halveringstid: For levodopa ca. 1 time, men ved samtidig inntak av karbidopa forlenges t_¹/₂ for levodopa til ca. 3 timer.

Metabolisme: Nesten fullstendig. Hovedsakelig til dopamin og katekolaminer.

Utskillelse: Raskt i urinen.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

Andre opplysninger

Unormale verdier av laboratorietester, som alkalisk fosfatase, ASAT, ALAT, LDH, bilirubin, blodureanitrogen, kreatinin, urinsyre og positiv Coombs test, har forekommet med levodopa-karbidopa-kombinasjoner. Redusert hemoglobin, hematokrit, forhøyet serumglukose, samt hvite blodceller, bakterier og blod i urinen er rapportert. Legemidler med karbidopa-levodopa kan gi falsk positiv reaksjon for ketonuri ved bruk av testtape. Reaksjonen endres ikke ved å koke urinprøven. Falsk negativ reaksjon på glukosuri kan forekomme ved glukose-oksidase-metoder.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Sinemet, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
12,5 mg/50 mg	100 stk. (blister) 378870		Blå resept Byttegruppe	153,90	C

Sinemet, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
25 mg/100 mg	100 stk. (plastboks) 024018		Blå resept Byttegruppe	197,20	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 13.03.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.02.2019

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

Agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

Anestesi (Bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Antidot (Motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

Antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Blefarospasme (Øyelokkskrampe): Øyelokksrykninger som skyldes kramper i øyets ringmuskulatur.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Diplopi (Dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

Duodenalsår (Ulcus duodeni, Tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

Dysfagi (Svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

Dyskinesi (Bevegelsesvansker, Bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Eufori (Oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flatulens (Promping): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

Flebitt (Årebetennelse, Venebetennelse): Betennelse i en vene.

Flushing (Rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glaukom (Grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Glukosuri (Glykosuri): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

Hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

Hjertearytmi (Arytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Malignt melanom (Melanom, Føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

Malignt nevroleptikasyndrom (MNS, Nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

MAO (Monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

MAO-hemmere (MAOH): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

Mydriasis (Mydriase, Pupilldilatasjon, Utvidede pupiller, Store pupiller): Utvidet pupill.

Myokardinfarkt (Hjerteinfarkt, Hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

Nevroleptika (Antipsykotikum, Antipsykotika, Nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

Parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

Somnolens (Søvnighet, Døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

Trisyklisk antidepressiv (TCA): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

Økt spyttsekresjon (Hypersalivasjon, Sialoré, Økt salivasjon, Hypersekresjon av spytt): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.

Merking 1:	650
Form:	Oval
Deling:	Delestrek
Mål (lengde × bredde):	7.3x12.9 mm
Farge:	Gul

Merking 1:	520
Form:	Oval
Deling:	Delestrek
Mål (lengde × bredde):	5.1x9.6 mm
Farge:	Gul

Sinemet

Indikasjoner

Dosering

Sinemet «MSD» tabletter 25 mg/100 mg

Sinemet «MSD» tabletter 12,5 mg/50 mg

Kontraindikasjoner

Forsiktighetsregler

Interaksjoner

Graviditet, amming og fertilitet

Bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper

Oppbevaring og holdbarhet

Andre opplysninger

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Sinemet

Utleveringsgruppe C. Reseptbelagt legemiddel.

Kan forskrives på blå resept

Står ikke på WADAs dopingliste.

Indikasjoner

Dosering

Sinemet «MSD» tabletter 25 mg/100 mg

Sinemet «MSD» tabletter 12,5 mg/50 mg

Kontraindikasjoner

Forsiktighetsregler

Interaksjoner

Graviditet, amming og fertilitet

Bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper

Oppbevaring og holdbarhet

Andre opplysninger

Pakninger, priser, refusjon og SPC