Scandonest Plain

Septodont


Lokalanestetikum til odontologisk bruk.

N01B B03 (Mepivakain)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 30 mg/ml: 1 ml inneh.: Mepivakainhydroklorid 30 mg, natriumklorid, natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker. pH 6-6,8. Uten konserveringsmiddel.


Indikasjoner

Lokalanestetikum indisert til lokal og lokoregional anestesi ved dental kirurgi hos voksne, ungdom og barn >4 år (ca. 20 kg kroppsvekt).

Dosering

Preparatet skal kun brukes av, eller under oppsyn av, tannleger, odontologer eller andre klinikere med tilstrekkelig opplæring og kjennskap til diagnostisering og behandling av systemisk toksisitet. Det anbefales at egnet gjenopplivningsutstyr, medisiner og opplært personell er tilgjengelig før induksjon av regionalanestesi med lokalbedøvende midler, slik at eventuelle nødsituasjoner i forbindelse med respirasjons- eller hjerteproblemer raskt kan behandles. Pasientens bevissthetstilstand skal overvåkes etter hver injeksjon. Lavest mulig dose som gir effektiv anestesi bør brukes pga. individuell følsomhet. For mer omfattende prosedyrer kan det brukes én eller flere sylindretter, men uten å overskride maks. anbefalt dose.
Voksne: Maks. anbefalt dose er 4,4 mg/kg kroppsvekt. Absolutt maks. dose pr. 70 kg pasient er 300 mg (dvs. 10 ml som tilsv. 5,9 sylindretter (1 sylindrett = 1,7 ml)). Merk at maks. dose må ta pasientens kroppsvekt i betraktning. Ettersom pasienter har forskjellig kroppsvekt, har hver enkelt pasient forskjellig grense for hva som er maks. tolerert mepivakaindose. I tillegg er det viktige individuelle variasjoner når det gjelder start og varighet av dosering. Følgende tabell viser maks. tillatt dosering hos voksne ved de vanligst brukte anestesiteknikker, og tilsvarende antall sylindretter:

Vekt (kg)

Dose (mg)

Volum (ml)

Tilsvarende1 antall sylindretter à 1,7 ml

50

220

7,3 ml

4 sylindretter

60

264

8,8 ml

5 sylindretter

≥70

300

10 ml

5,5 sylindretter

1Avrundet til nærmeste halve sylindrett.
Barn >4 år med kroppsvekt ≥20 kg: Anbefalt terapeutisk dose: Mengden som injiseres baseres på barnets vekt og inngrepets omfang. Gjennomsnittlig dosering er 0,75 mg/kg (= 0,025 ml/kg): ~ 1/4 sylindrett (15 mg) til et barn på 20 kg. Maks. dose på 3 mg/kg (tilsv. 0,1 ml/kg) skal ikke overskrides. Følgende tabell viser maks. tillatt dosering hos barn, og tilsvarende antall sylindretter:

Vekt (kg)

Dose (mg)

Volum (ml)

Tilsvarende1 antall sylindretter à 1,7 ml

20

60

2 ml

1,2 sylindretter

35

105

3,5 ml

2 sylindretter

45

135

4,5 ml

2,5 sylindretter

1Avrundet til nærmeste halve sylindrett.
Samtidig bruk av beroligende midler for å redusere tannlegeskrekk hos pasienter: Ved administrering av beroligende midler, kan maks. sikker mepivakaindose reduseres pga. den additive effekten av en slik kombinasjon på depresjon av CNS.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Pga. manglende kliniske data bør det utvises spesiell forsiktighet slik at den laveste dosen som fører til effektiv anestesi administreres. Mepivakain metaboliseres i leveren og kan føre til økte plasmanivåer hos pasienter med nedsatt leverfunksjon, særlig etter gjentatt bruk. Dersom det kreves en ny injeksjon, skal pasienten overvåkes for å kunne identifisere tegn på relativ overdosering. Barn <4 år (<20 kg kroppsvekt): Kontraindisert. Eldre: Pga. manglende kliniske data bør det utvises spesiell forsiktighet slik at den laveste dosen som fører til effektiv anestesi administreres.
Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Membranen skal desinfiseres før bruk; tørk den forsiktig med enten 70% etylalkohol eller med 90% ren isopropylalkohol til farmasøytisk bruk. Sylindrettene skal ikke under noen omstendigheter dyppes i noen som helst slags oppløsning. Administrering skal gjøres umiddelbart etter at sylindretten er åpnet. Preparatet skal ikke brukes hvis oppløsningen er uklar eller misfarget. Skal ikke blandes med andre legemidler pga. manglende uforlikelighetsstudier.
Administrering: Infiltrasjon og perinevral bruk. Forsiktighetsregler før administrering: Injiseringen skal skje svært langsomt (1 ml/minutt). Injeksjonshastigheten skal ikke overskride 1 ml pr. minutt. Lokalanestetika skal injiseres med forsiktighet ved inflammasjon og/eller infeksjon på injeksjonsstedet. Risiko forbundet med utilsiktet intravaskulær injeksjon: Utilsiktet intravaskulær injeksjon (dvs. uforsettlig i.v. injeksjon i den systemiske sirkulasjonen, utilsiktet i.v. eller intraarteriell injeksjon i hode- og nakkeområdet) kan være forbundet med alvorlige bivirkninger, som f.eks. krampeanfall etterfulgt av CNS- eller kardiorespiratorisk depresjon og koma, som til slutt kan føre til respiratorisk stans pga. det plutselige høye nivået av mepivakain i systemisk sirkulasjon. For å sørge for at kanylen ikke penetrerer et blodkar under en injeksjon skal det derfor utføres aspirasjon før det lokalbedøvende midlet injiseres. Fravær av blod i sprøyten er imidlertid ingen garanti for at intravaskulær injeksjon ikke har funnet sted. Risiko forbundet med intranevral injeksjon: Utilsiktet intranevral injeksjon kan føre til at preparatet kan få en retrograd transport langs nerven. For å unngå intranevral injeksjon og forhindre nerveskade i forbindelse med nerveblokader, skal kanylen alltid trekkes litt tilbake dersom pasienten får en følelse av elektrisk sjokk under injeksjonen eller dersom injeksjonen er spesielt smertefull. Hvis det oppstår nerveskader fra kanylen, kan den nevrotoksiske effekten forverres av mepivakains potensielle nevrotoksisitet da den kan dempe perinevral blodtilførsel og forhindre lokal utskylling av mepivakain.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller for lokalanestetika av amidtypen. Barn <4 år (ca. 20 kg kroppsvekt). Alvorlige tilstander i forbindelse med atrioventrikulær ledning som ikke kontrolleres av pacemaker. Pasienter med dårlig kontrollert epilepsi.

Forsiktighetsregler

Spesielle advarsler: Hvis det er noen som helst risiko for en allergisk reaksjon skal det brukes et annet legemiddel til anestesi, se Kontraindikasjoner. Mepivakain må brukes på en sikker og effektiv måte under passende forhold: Lokalbedøvende effekt kan reduseres når preparatet injiseres på et betent eller infisert sted. Det er risiko for bittskader (lepper, kinn, slimhinner og tunge), særlig hos barn; pasienten må få beskjed om å unngå å tygge tyggegummi eller spise før følelsen er kommet tilbake. Mepivakain må brukes med forsiktighet hos: Pasienter med kardiovaskulære sykdommer: Perifer vaskulær sykdom, arytmier - spesielt ventrikulære, atrioventrikulære overledningsforstyrrelser, hjertesvikt, hypotensjon. Mepivakain skal gis med forsiktighet hos pasienter med nedsatt hjertefunksjon da de kan ha vanskeligere for å kompensere for eller kan forverre endringer pga. forlengelse i atrioventrikulær ledning. Epileptiske pasienter: Pga. krampeanfall må alle lokalanestetika brukes med stor forsiktighet, se Kontraindikasjoner. Pasienter med lever-/nyresykdom: Se Dosering. Pasienter med porfyri: Preparatet skal kun brukes hos pasienter med akutt porfyri i tilfeller hvor det ikke finnes et tryggere alternativ. Det må utvises forsiktighet hos alle pasienter med porfyri, ettersom dette legemidlet kan utløse porfyri. Pasienter med acidose: Det bør utvises forsiktighet i tilfeller av acidose, som f.eks. forverret nedsatt nyrefunksjon eller dårlig kontroll av type 1 diabetes mellitus. Eldre pasienter: Se Dosering. Pasienter som bruker blodplatehemmere/antikoagulantia eller som lider av en koaguleringssykdom: Pga. høyere blødningsrisiko skal preparatet gis med forsiktighet hos disse. Høyere blødningsrisiko er i større grad forbundet med selve prosedyren enn med preparatet. Forsiktighetsregler ved bruk: Lokalanestetika skal kun brukes av helsepersonell som er godt kjent med diagnose og behandling av doserelatert toksisitet og andre akutte nødstilfeller som kan oppstå fra blokaden som settes i verk. Oksygen skal være umiddelbart tilgjengelig, og andre gjenopplivningsmedisiner, kardiopulmonalt gjenopplivningsutstyr og personell som kreves til riktig håndtering av toksiske reaksjoner og relaterte nødsituasjoner, må overveies (se Dosering). Utsettelse av korrekt håndtering av doserelatert toksisitet, ventilasjonssvikt uansett årsak, og/eller endret sensitivitet kan føre til utvikling av acidose, hjertestans, og muligens død. Hypoksemi og metabolsk acidose kan potensere kardiovaskulær toksisitet. Tidlig kontroll av krampeanfall og god opprettholdelse av åpne luftveier for å behandle hypoksemi og acidose kan forebygge hjertestans. Samtidig bruk av de andre legemidlene kan kreve grundig overvåking, se Interaksjoner. Hjelpestoffer: Inneholder 24,67 mg natrium pr. 10 ml (maks. anbefalt dose), tilsv. 1,23% av WHOs anbefalte maks. daglige natriuminntak for en voksen. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan ha en mindre påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Svimmelhet (bl. a. vertigo, synsforstyrrelser og utmattelse) kan oppstå etter administrering. Pasienten bør derfor ikke forlate tannlegekontoret før pasienten har kommet seg igjen (generelt innen 30 minutter) etter behandlingen.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Additive interaksjoner med andre lokalanestetika: Toksisitet ved lokalanestetika er additiv. Den totale dosen av administrert mepivakain skal aldri overskride maks. anbefalt dose. Histamin H2-antagonister (cimetidin): Økte serumnivåer av anestetika av amidtypen er sett etter samtidig administrering (cimetidin reduserer clearance av mepivakain). Sedativer (midler som virker CNS-dempende): Ved bruk av beroligende midler for å redusere pasientens uro/engstelse, skal det brukes reduserte doser av bedøvelse, da anestetika, på samme måte som sedativet, virker CNS-dempende, noe som i kombinasjon kan ha en additiv effekt. Antiarytmika: Pasienter som bruker antiarytmika kan oppleve en akkumulering av bivirkninger etter bruk av mepivakain pga. lignende strukturer (f.eks. klasse I legemidler, dvs. lidokain). CYP1A2-hemmere: Mepivakain metaboliseres hovedsakelig av enzymet CYP1A2. CYP1A2-hemmere kan redusere mepivakains metabolisme, øke risikoen for bivirkninger og bidra til forlengede eller toksiske blodnivåer. Økte serumnivåer av anestetika av amidtypen er også sett etter samtidig administrering av cimetidin, noe som sannsynligvis forårsakes av den hemmende effekten av cimetidin på CYP1A2. Det anbefales å utvise forsiktighet når preparatet brukes sammen med disse legemidlene, da svimmelhet kan vare lenger. Propranolol: Clearance av mepivakain kan reduseres når det brukes sammen med propranolol, og kan føre til høyere serumkonsentrasjoner av bedøvelsesmidlet. Forsiktighet skal utvises ved samtidig bruk.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mht. reproduktiv toksisitet. Som et forebyggende tiltak er det derfor bedre å unngå bruk under graviditet, med mindre det er nødvendig.
Amming: Pga. manglende data kan risiko for nyfødte/spedbarn ikke utelukkes. Ammende rådes derfor til ikke å amme innen 10 timer etter bruk.
Fertilitet: Ingen data.

 

Bivirkninger

Bivirkningene er generelt doserelatert, og muligens et resultat av høye plasmanivåer forårsaket av overdosering, hurtig absorpsjon eller utilsiktet intravaskulær injeksjon. De kan også oppstå som et resultat av overfølsomhet, idiosynkrasi eller nedsatt toleranse hos pasienten. Alvorlige bivirkninger er som regel systemiske.

OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
SjeldneEksfoliasjon/ulcerasjon av tannkjøtt/munnslimhinner, hevelse (i tunge, lepper og tannkjøtt)8, kvalme, oppkast
Ukjent frekvensGingivitt, glossitt, stomatitt, økt spyttsekresjon
Generelle
SjeldneHevelse på injeksjonsstedet, lokalisert hevelse
Ukjent frekvensAsteni (svakhet), brystsmerte, fatigue, smerte på injeksjonsstedet, varmefølelse
Hjerte
SjeldneAngina pectoris6, bradyarytmi, bradykardi, hjerteledningsforstyrrelser (AV-blokk), hjertestans, palpitasjoner, takyarytmi (inkl. ventrikulære ekstrasystoler og ventrikkelflimmer)5, takykardi
Ukjent frekvensMyokarddepresjon
Hud
SjeldneAnsiktshevelse, erytem, hyperhidrose, kløe, utslett
Immunsystemet
SjeldneAnafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner, angioødem (inkl. ansikts-, tunge-, leppe-, faryngeale, laryngeale og periorbitale ødemer)1, bronkospasme/astma2, overfølsomhet, urticaria
Kar
SjeldneHypotensjon (med mulig sirkulatorisk kollaps)
Svært sjeldneHypertensjon
Ukjent frekvensLokal/regional hyperemi, vasodilatasjon
Luftveier
SjeldneApné, bradypné, dyspné2, gjesping, respirasjonsdepresjon, takypné
Ukjent frekvensDysfoni (heshet)1, hyperkapni7, hypoksi (inkl. cerebral)7
Muskel-skjelettsystemet
SjeldneKuldeskjelvinger, muskelrykninger
Nevrologiske
VanligeHodepine
SjeldneBalanseforstyrrelser, desorientering, forvirringstilstand, presynkope, rastløshet/agitasjon3, somnolens, sterk hemming på CNS (bevissthetstap, koma, krampeanfall inkl. tonisk-kloniske anfall), synkope, taleforstyrrelser (f.eks. dysartri, logoré)3
Nevropatier (ageusi, nevralgi, oral og perioral dysestesi (inkl. dysgeusi dvs. metallsmak, smaksforstyrrelser), oral og perioral hypoestesi, oral og perioral parestesi (dvs. svie, stikking, kløe, kribling, lokal følelse av varme eller kulde, uten noen ytre påvirkning), svimmelhet, tremor)3,4
Ukjent frekvensNystagmus
Psykiske
Ukjent frekvensAngst/nervøsitet3, eufori
Skader/komplikasjoner
Ukjent frekvensNerveskade
Øre
SjeldneVertigo
Ukjent frekvensHyperakusi, tinnitus, øreubehag
Øye
SjeldneAkkommodasjonsforstyrrelser, synssvekkelse, tåkesyn
Ukjent frekvensAmaurose (blindhet), diplopi (oftalmoplegi), enoftalmus, Horners syndrom, miose, mydriasis, øyelokksptose

Bivirkningene er generelt doserelatert, og muligens et resultat av høye plasmanivåer forårsaket av overdosering, hurtig absorpsjon eller utilsiktet intravaskulær injeksjon. De kan også oppstå som et resultat av overfølsomhet, idiosynkrasi eller nedsatt toleranse hos pasienten. Alvorlige bivirkninger er som regel systemiske.

FrekvensBivirkning
Vanlige
NevrologiskeHodepine
Sjeldne
GastrointestinaleEksfoliasjon/ulcerasjon av tannkjøtt/munnslimhinner, hevelse (i tunge, lepper og tannkjøtt)8, kvalme, oppkast
GenerelleHevelse på injeksjonsstedet, lokalisert hevelse
HjerteAngina pectoris6, bradyarytmi, bradykardi, hjerteledningsforstyrrelser (AV-blokk), hjertestans, palpitasjoner, takyarytmi (inkl. ventrikulære ekstrasystoler og ventrikkelflimmer)5, takykardi
HudAnsiktshevelse, erytem, hyperhidrose, kløe, utslett
ImmunsystemetAnafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner, angioødem (inkl. ansikts-, tunge-, leppe-, faryngeale, laryngeale og periorbitale ødemer)1, bronkospasme/astma2, overfølsomhet, urticaria
KarHypotensjon (med mulig sirkulatorisk kollaps)
LuftveierApné, bradypné, dyspné2, gjesping, respirasjonsdepresjon, takypné
Muskel-skjelettsystemetKuldeskjelvinger, muskelrykninger
NevrologiskeBalanseforstyrrelser, desorientering, forvirringstilstand, presynkope, rastløshet/agitasjon3, somnolens, sterk hemming på CNS (bevissthetstap, koma, krampeanfall inkl. tonisk-kloniske anfall), synkope, taleforstyrrelser (f.eks. dysartri, logoré)3
Nevropatier (ageusi, nevralgi, oral og perioral dysestesi (inkl. dysgeusi dvs. metallsmak, smaksforstyrrelser), oral og perioral hypoestesi, oral og perioral parestesi (dvs. svie, stikking, kløe, kribling, lokal følelse av varme eller kulde, uten noen ytre påvirkning), svimmelhet, tremor)3,4
ØreVertigo
ØyeAkkommodasjonsforstyrrelser, synssvekkelse, tåkesyn
Svært sjeldne
KarHypertensjon
Ukjent frekvens
GastrointestinaleGingivitt, glossitt, stomatitt, økt spyttsekresjon
GenerelleAsteni (svakhet), brystsmerte, fatigue, smerte på injeksjonsstedet, varmefølelse
HjerteMyokarddepresjon
KarLokal/regional hyperemi, vasodilatasjon
LuftveierDysfoni (heshet)1, hyperkapni7, hypoksi (inkl. cerebral)7
NevrologiskeNystagmus
PsykiskeAngst/nervøsitet3, eufori
Skader/komplikasjonerNerveskade
ØreHyperakusi, tinnitus, øreubehag
ØyeAmaurose (blindhet), diplopi (oftalmoplegi), enoftalmus, Horners syndrom, miose, mydriasis, øyelokksptose

1Laryngofaryngealt ødem kan typisk forekomme med heshet og/eller dysfagi.

2Bronkospasme (bronkokonstriksjon) kan typisk forekomme med dyspné.

3Flere bivirkninger, som agitasjon, angst/nervøs tremor, taleforstyrrelser, kan være varseltegn på demping av CNS. Ved slike tegn bør pasienten bes om å hyperventilere, og bør deretter overvåkes (se Overdosering/Forgiftning).

4Nervesykdommer som kan oppstå med de forskjellige symptomene på unormale fornemmelser (f.eks. parestesi, hypoestesi, dysestesi, hyperestesi, osv.) i lepper, tunge og oralt vev. Disse er rapportert etter markedsføring, hovedsakelig etter nerveblokade i kjeven, som involverte forskjellige grener av trillingnerven.

5Hovedsakelig hos pasienter med underliggende hjertesykdom eller pasienter som får visse legemidler.

6Hos predisponerte pasienter eller pasienter med risikofaktorer for iskemisk hjertesykdom.

7Hypoksi og hyperkapni er sekundære til respirasjonsdepresjon og/eller til krampeanfall og vedvarende muskelanstrengelse.

8Ved utilsiktet biting eller tygging av lepper eller tunge før bedøvelsen går ut.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering av lokalanestetika kan være absolutt, som skyldes injeksjon av en usedvanlig høy dose, eller relativ, som skyldes injeksjon av en normal, ikke-toksisk dose under spesielle omstendigheter. Disse kan bl.a. være intravaskulær injeksjon eller unormal hurtig absorpsjon til systemisk sirkulasjon, eller utsatt metabolisme og utskillelse av preparatet.
Symptomer: I tilfeller av relativ overdosering vil pasienten generelt presentere symptomer innen 1-3 minutter. Ved absolutt overdosering vil tegn på toksisitet, avhengig av injeksjonsstedet, vise seg ca. 20-30 minutter etter injeksjonen. Toksiske effekter er doseavhengige, og får tiltagende mer alvorlige nevrologiske manifestasjoner, etterfulgt av vaskulære, respiratoriske og til slutt kardiovaskulære tegn, som f.eks. hypotensjon, bradykardi, arytmi og hjertestans. CNS-toksisitet er en gradvis respons hvor symptomer og reaksjoner skjer med tiltagende alvorlighetsgrad. Første symptomer er bl.a. agitasjon, en følelse av forgiftning/intoksikasjon, en følelse av nummenhet i lepper og tunge, parestesi rundt munnen, svimmelhet, syns- og hørselsforstyrrelser, og ringing i ørene. Tegn på slike effekter mens injeksjon av preparatet pågår er et varselsignal, og injeksjonen skal stanses umiddelbart. Kardiovaskulære symptomer oppstår ved plasmanivåer over nivåer som forårsaker CNS-toksisitet, og innledes derfor generelt med tegn på CNS-toksisitet, med mindre pasienten er under full narkose eller kraftig sedasjon (f.eks. med benzodiazepin eller barbiturater). Tap av bevissthet og debut av generaliserte krampeanfall forutgås som regel av varselsymptomer som ledd- og muskelstivhet, eller muskelrykninger. Anfall kan vare fra noen få sekunder til flere minutter, og raskt føre til hypoksi og hyperkapni som et resultat av økt muskelaktivitet og utilstrekkelig respirasjon. I alvorlige tilfeller kan det oppstå respirasjonsstans. Uønskede toksiske effekter kan oppstå ved plasmakonsentrasjoner >5 mg/liter, og krampetrekninger kan oppstå ved ≥10 mg/liter. Begrensede data for overdosering er tilgjengelige. Acidose forverrer den toksiske effekten av lokalanestetika. Ved en rask intravaskulær administrering, kan høy blodkonsentrasjon av mepivakain i kransarteriene føre til myokarddepresjon etterfulgt av hjertesvikt før CNS påvirkes. Data om denne effekten fortsetter å være kontroversiell (se SPC).
Behandling: Dersom tegn på akutt systemisk toksisitet oppstår skal injeksjon av lokalanestetikumet stanses umiddelbart. CNS-symptomer (krampeanfall, CNS-depresjon) må umiddelbart behandles med relevant luftveis-/respirasjonsstøtte og administrering av antikonvulsiva. Optimal oksygenering og ventilasjons- og sirkulasjonsstøtte samt behandling av acidose er livsviktig. Hvis en kardiovaskulær depresjon oppstår (hypotensjon, bradykardi), skal relevant behandling med i.v. væske, vasopressor, og/eller inotrope midler overveies. Barn skal få doser i samsvar med deres alder og vekt. Hvis hjertestans oppstår kan det være nødvendig med langvarig gjenopplivning for et vellykket utfall. Dialyse er ingen effektiv behandling ved overdosering med mepivakain. Eliminasjon kan akselereres ved å gjøre urinen surere.

Egenskaper

Klassifisering: Lokalanestetikum av amidtypen. Inneholder ikke vasokonstriktor.
Virkningsmekanisme: Hurtig og reversibel blokkering av nerveimpulsenes transmisjon.
Absorpsjon: Cmax oppnås etter ca. 30-60 minutter. Effekt inntrer raskt (som regel innen 3-5 minutter) ved dental perifer nerveblokade. Pulpaanestesi varer som regel ca. 25 minutter etter maksillær infiltrasjon, og rundt 40 minutter etter blokade av n. alveolaris inf. mens anestesi i mykt vev varer i ca. 90 minutter etter maksillær infiltrasjon og rundt 165 minutter etter blokade av n. alveolaris inf.
Fordeling: Dekker alle kroppsvev. Høyere konsentrasjoner ble funnet i vev med høy blodgjennomstrømning, som i lever, lunger, hjerte og hjerne. Har en plasmabinding på opptil ca. 75%, og kan passere placentabarrieren ved enkel diffusjon.
Halveringstid: 2 timer i plasma for voksne. Varigheten er ikke relatert til t1/2 ettersom effekten opphører når legemidlet fjernes fra reseptoren.
Metabolisme: I lever, av CYP1A2.
Utskillelse: I urin, hvorav <10% uendret mepivakain.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke fryses.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Scandonest Plain, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
30 mg/ml50 × 1,7 ml (sylindretter av glass)
002846
-
-
329,50C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 16.12.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.04.2020