PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mill. IE: 1 hetteglass inneh.: Kolistimetatnatrium 1 mill. IE (ca. 80 mg).


Indikasjoner

Til voksne og barn, inkl. nyfødte, i behandling av alvorlige infeksjoner som skyldes utvalgte aerobe gramnegative patogener hos pasienter med begrensede behandlingsalternativer. Offisielle retningslinjer for korrekt bruk av antibakterielle midler bør følges.

Dosering

Dosen som skal administreres og behandlingsvarighet bør avhenge av alvorlighetsgraden av infeksjonen samt klinisk respons. Terapeutiske retningslinjer bør også følges.
Voksne og ungdom
Vedlikeholdsdose 9 mill. IE​/​dag i 2-3 delte doser. Kritisk syke pasienter bør gis en ladningsdose på 9 mill. IE. Mest passende tidsintervall fram til første vedlikeholdsdose er ikke fastslått. Ladnings- og vedlikeholdsdoser opptil 12 mill. IE kan være påkrevet. Klinisk erfaring med slike doser er imidlertid svært begrenset, og sikkerhet er ikke fastslått. Ladningsdosen gjelder pasienter med normal og nedsatt nyrefunksjon, inkl. pasienter som får nyreerstatningsterapi.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ingen data. Forsiktighet bør utvises.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er nødvendig ved ClCR <50 ml​/​minutt, men tilgjengelige farmakokinetiske data er svært begrensede. Følgende dosejusteringer er veiledende. Dosering 2 ganger daglig er anbefalt.

    ClCR (ml/minutt)

    Daglig dose (mill. IE)

    <50‑30

    5,5-7,5

    <30‑10

    4,5-5,5

    <10

    3,5

    mill. IE = millioner IEHemodialyse og kontinuerlig hemodiafiltrasjon: Kolistin er dialyserbart gjennom konvensjonell hemodialyse og kontinuerlig venovenøs hemodiafiltrasjon (CVVHF, CVVHDF). Klare doseanbefalinger kan ikke gis pga. svært begrensede data. Følgende regimer kan vurderes: Hemodialyse: Dager uten hemodialyse: 2,25 mill. IE​/​dag (2,2-2,3 mill. IE​/​dag). Dager med hemodialyse: 3 mill. IE​/​dag på dager med hemodialyse, gis etter dialysen. Dosering 2 ganger daglig er anbefalt. CVVHF​/​CVVHDF: Som hos pasienter med normal nyrefunksjon. Dosering 3 ganger daglig er anbefalt.
  • Barn: Svært begrensede data. Nyrenes modenhet bør tas i betraktning ved valg av dose. Dosen bør baseres på mager kroppsvekt. Barn ≤40 kg: 75 000-150 000 IE/kg​/​dag delt inn i 3 doser. Barn >40 kg: Dosering som for voksne bør vurderes. Bruk av doser >150 000 IE/kg​/​dag er rapportert hos barn med cystisk fibrose. Det foreligger ingen data om bruk av eller størrelsen på en ladningsdose for kritisk syke barn. Doseanbefalinger for barn med nedsatt nyrefunksjon er ikke fastslått.
  • Eldre: Dosejusteringer hos eldre med normal nyrefunksjon er ikke nødvendig.
Tilberedning​/​Håndtering Kun til engangsbruk. Promixin må rekonstitueres under aseptiske forhold til en klar, fargeløs til blekgul oppløsning. Oppløsningen må undersøkes visuelt for partikkelutfellinger og misfarging før administrering. Oppløsningen må kun brukes hvis den er klar og fri for partikler. Bolusinjeksjon: Rekonstituer hvert hetteglass som trengs for den nødvendige dosen med ≤10 ml vann til injeksjonsvæsker eller 0,9% natriumkloridoppløsning. Intratekal og intraventrikulær bruk: Rekonstituer hetteglasset med 0,9% natriumkloridoppløsning. Volumet som brukes til administrering skal ikke overskride 1 ml, og oppløsningen skal brukes umiddelbart etter rekonstitusjon. For å oppnå den anbefalte oppløsningskonsentrasjonen på 125 000 IE/ml skal ett hetteglass rekonstitueres med 8 ml 0,9% natriumkloridoppløsning. Infusjon: Rekonstituer et tilstrekkelig antall hetteglass for den nødvendige dosen ved å blande en passende mengde vann til injeksjonsvæsker eller 0,9% natriumkloridoppløsning i hvert hetteglass, uten å overskride 10 ml pr. hetteglass. Trekk opp innholdet fra hvert hetteglass for å få den nødvendige dosen. Denne kan deretter om nødvendig, avhengig av infusjonsvolum og -metode, fortynnes ytterligere, vanligvis med 50 ml 0,9% natriumkloridoppløsning. Oppløsningen må brukes umiddelbart etter rekonstitusjon.
Administrering I.v. infusjon: Hver dose kan fortynnes til 50 ml og gis ved i.v. infusjon over 30-60 minutter. Pasienter med tilpasset fullstendig implanterbart utstyr for venøs tilgang (TIVAD) kan tåle injeksjon av inntil 2 mill. IE i 10 ml gitt over minst 5 minutter. Oppløsningen bør brukes umiddelbart etter rekonstituering. Intratekal og intraventrikulær administrering: Det administrerte volumet ved intratekal eller intraventrikulær bruk skal ikke overstige 1 ml. Følgende dose anbefales for voksne, basert på begrensede data: Intraventrikulær vei: 125 000 IE​/​dag. Intratekalt administrerte doser bør ikke overstige dosene som er anbefalt for intraventrikulær bruk. Spesifikke doseringsanbefalinger for intratekale og intraventrikulære administreringsveier hos barn kan ikke gis.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for kolistimetatnatrium eller andre polymyksiner.

Forsiktighetsregler

Samtidig bruk av et annet antibakterielt middel: Samtidig bruk av et annet antibakterielt middel bør vurderes når dette er mulig, ved å ta i betraktning patogenets(enes) resterende mottakelighet under behandling. Da utvikling av resistens mot i.v. kolistin er rapportert, særlig når det brukes som monoterapi, bør samtidig administrering med andre antibakterielle midler også vurderes for å unngå utvikling av resistens. Kliniske data: Effekt- og sikkerhetsdata er begrensede. Anbefalte doser for alle subpopulasjoner, bruk av høye doser (>6 mill. IE​/​dag) og bruk av støtdose er likeledes basert på begrensede data. Kolistimetatnatrium bør kun tas i bruk når andre, mer vanlig foreskrevne typer antibiotika ikke er effektive eller ikke passende. Nyrefunksjon: Overvåkning av nedsatt nyrefunksjon bør gjennomføres ved behandlingsstart og regelmessig i løpet av behandlingen hos alle pasienter. Dosen bør justeres iht. ClCR (se Dosering). Pasienter som er hypovolemiske eller pasienter som får andre, potensielt nefrotoksiske legemidler har økt risiko for nefrotoksisitet fra kolistin. Nefrotoksisitet er knyttet til kumulativ dose og behandlingsvarighet i noen studier. Fordelene ved langvarig behandling bør veies opp mot økt risiko for nyretoksisitet. Nedsatt nyrefunksjon øker muligheten for apné og nevromuskulær blokade etter administrering. Spedbarn <1 år: Forsiktighet anbefales hos spedbarn <1 år, da nyrefunksjonen ikke er fullt utviklet hos denne aldersgruppen. Videre er ikke effekten av omdannelsen av kolistimetatnatrium til kolistin ved uutviklet nyre- og metabolsk funksjon kjent. Allergisk reaksjon: Ved allergisk reaksjon må behandlingen avvikles og hensiktsmessige tiltak iverksettes. Overdosering: Høye serumkonsentrasjoner som kan knyttes til overdosering, eller svikt i å redusere doseringen hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, kan føre til nevrotoksiske effekter som ansiktsparestesi, muskelsvakhet, vertigo, sløret tale, vasomotorisk instabilitet, synsforstyrrelser, forvirring, psykose og apné. Det bør overvåkes for perioral parestesi og parestesi i ekstremitetene, som er tegn på overdose. Myasthenia gravis: Kolistimetatnatrium kan redusere presynaptisk frigivelse av acetylkolin ved den nevromuskulære endeplaten, og bør brukes med den største forsiktighet ved myasthenia gravis, og bare der det er tydelig nødvendig. I.m. administrering: I.m. administrering av kolistimetatnatrium kan føre til respirasjonsstans. Porfyri: Kolistimetatnatrium bør brukes med ekstrem forsiktighet ved porfyri. Kolitt: Antibiotikaassosiert kolitt og pseudomembranøs kolitt kan oppstå. Kan variere fra mild til livstruende i alvorlighetsgrad. Det er viktig å vurdere denne diagnosen hos pasienter som utvikler diaré under eller etter bruk av kolistimetatnatrium. Avvikling av behandlingen og administrering av spesifikk behandling for Clostridioides difficile bør vurderes. Legemidler som hemmer peristaltikken skal ikke gis. Hjernehinnebetennelse: Krysser ikke blod-hjerne-barrieren i klinisk relevant grad. Bruk av intratekal eller intraventrikulær administrering av kolistimetatnatrium i behandlingen av hjernehinnebetennelse er ikke undersøkt systematisk i kliniske studier, og er kun støttet av tilfellestudier. Data som støtter doseringen er svært begrensede. Den hyppigst observerte uønskede bivirkningen er aseptisk meningitt. Pseudo-Bartters syndrom: Det er rapportert få tilfeller av pseudo-Bartters syndrom hos barn og voksne ved bruk av i.v. bruk av kolistimetatnatrium. Monitorering av elektrolytter i serum bør startes ved mistenkte tilfeller og egnet behandling bør gjennomføres. For å normalisere elektrolyttforstyrrelsen kan det være nødvendig å seponere kolistimetatnatrium. Bilkjøring og bruk av maskiner: Nevrotoksisitet, kjennetegnet ved svimmelhet, forvirring eller synsforstyrrelser, er rapportert etter parenteral administrering. Hvis dette oppstår bør pasienten advares mot å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

Samtidig bruk av andre potensielle nefrotoksiske eller nevrotoksiske legemidler bør skje med største forsiktighet. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk med andre formuleringer av kolistimetatnatrium, da det fins lite erfaring og det foreligger en mulighet for summativ toksisitet. Det er ikke utført in vivo interaksjonsstudier. Mekanismen for omdannelse av kolistimetatnatrium til den aktive substansen, kolistin, er ikke beskrevet. Mekanismen for kolistinclearance, inkl. renal håndtering, er likeledes ukjent. Kolistimetatnatrium eller kolistin induserte ikke aktiviteten til noen CYP450-enzymer testet (CYP1A2, 2B6, 2C8, 2C9, 2C19 og 3A4​/​5) i in vitro-studier i humane hepatocytter. Mulighet for legemiddelinteraksjoner bør vurderes ved samtidig bruk av legemidler som kan hemme eller indusere enzymer som deltar i metabolisme av legemidler, eller med legemidler som kan være substrater for transportmekanismer i nyren. Pga. effekten av kolistin på frigivelsen av acetylkolin, bør ikke-depolariserende muskelavslappende midler brukes med forsiktighet, da effekten av disse kan bli forlenget. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av makrolider som azitromycin og klaritromycin eller fluorokinoloner som norfloksacin og ciprofloksacin hos pasienter med myasthenia gravis.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetSikkerhet ved graviditet er ikke fastslått. Dyrestudier indikerer ingen teratogenisitet. Det er imidlertid holdepunkter for at kolistimetatnatrium passerer placenta, og følgelig er det fare for fostertoksisitet. Bør kun gis under graviditet hvis nytte oppveier mulig risiko.
AmmingUtskilles i morsmelk. Amming anbefales ikke ved behandling.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerNyreinsuffisiens, nyresvikt, apné, muskelsvakhet, vertigo, sløret tale, vasomotorisk ustabilitet, synsforstyrrelser, forvirring og psykose.
BehandlingStøttebehandling og tiltak for å øke kolistimetatnatriumclearance, slik som osmotisk diurese med mannitol, peritonealdialyse eller langvarig hemodialyse.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeØdelegger cellemembranen, og påfølgende fysiologiske effekter er dødelige for bakterien. Selektiv for gramnegative bakterier med hydrofob yttermembran.
ProteinbindingModerat. Reduseres ved høyere konsentrasjoner.
FordelingVd korresponderer omtrentlig med ekstracellulærvæske, men er betydelig forstørret hos kritisk syke. Penetrering inn til cerebrospinalvæsken minimal, men den øker ved meningeal betennelse. Både kolistimetatnatrium og kolistin viser lineær plasmakonsentrasjon innen klinisk relevant doseområde.
Halveringstid Kolistin: T1/2 hos friske og hos individer med cystisk fibrose er hhv. ca. 3 og 4 timer, med total clearance på ca. 3 liter​/​time. Hos kritisk syke er t1/2 ca. 9-18 timer.
MetabolismeDet inaktive prodruget kolistimetatnatrium blir omdannet til aktivt kolistin etter infusjon. Cmax av kolistin inntreffer innen 7 timer hos kritisk syke.
UtskillelseUfullstendig beskrevet. Kolistin gjennomgår omfattende renal tubulær reabsorpsjon, og kan enten utskilles ikke-renalt eller gjennomgå renal metabolisme med potensiale for renal akkumulering. Kolistinclearance reduseres ved nedsatt nyrefunksjon, muligens grunnet økt omdannelse av kolistimetatnatrium.

Oppbevaring og holdbarhet

Brukes omgående etter rekonstituering. Hydrolyse av kolistimetatnatrium til virkestoffet kolistin øker signifikant når rekonstitusjon og fortynning skjer under dets kritiske micellekonsentrasjon på ca. 80 000 IE​/​ml. Den kjemiske og fysiske bruksstabiliteten av rekonstituert oppløsning i originalt hetteglass, med en konsentrasjon på ≥80 000 IE/ml er påvist til 24 timer ved 2-8°C, og til opptil 8 timer ved romtemperatur. Oppløsning som er fortynnet til et volum som er større enn volumet i det originale hetteglasset og​/​eller med en konsentrasjon på <80 000 IE/ml skal brukes umiddelbart. Fra et mikrobiologisk synspunkt (med mindre metoden for åpning​/​rekonstitusjon​/​fortynning utelukker risikoen for mikrobiell kontaminasjon) bør oppløsningen brukes umiddelbart. Dersom den ikke brukes umiddelbart, er brukstiden og forholdene før bruk, brukerens ansvar.

Utleveringsbestemmelser

Skal kun utleveres til bruk på menneske.

 

Pakninger, priser og refusjon

Promixin, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
1 mill. IE 10 stk. (hettegl.)
135199

Blå resept

1 430,40 C

SPC (preparatomtale)

Promixin PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mill. IE

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

07.06.2023


Sist endret: 19.07.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)