Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
TABLETTER, filmdrasjerte 600 mg/300 mg: Hver tablett inneh.: Abakavirsulfat tilsv. abakavir 600 mg, lamivudin 300 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Paraoransje FCF (E 110), titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Del av antiretroviral kombinasjonsbehandling for voksne, ungdom og barn ≥25 kg som er infisert med humant immunsvikt-virus (hiv). Alle pasienter, uavhengig av etnisitet, bør screenes for HLA-B*5701-allelet før initiering av behandling med abakavir (se Forsiktighetsregler). Pasienter med ukjent HLA-B*5701-status som tidligere har tolerert abakavir bør også screenes før gjenoppstart av abakavir. Kjente bærere av HLA-B*5701-allelet bør ikke bruke abakavir.
Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.
Dosering
Behandlingen bør forskrives av lege med erfaring i behandling av hiv-infeksjon.
Voksne, ungdom og barn ≥25 kg
Anbefalt dose 1 tablett daglig. Separate preparater av abakavir eller lamivudin bør benyttes ved seponering eller dosejustering.
Spesielle pasientgrupper
Nedsatt leverfunksjon: Ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh 5-6) er det behov for grundig monitorering, inkl. monitorering av plasmanivået av abakavir om mulig. Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, med mindre det vurderes som nødvendig.
Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig hos pasienter med lett nedsatt nyrefunksjon. Ved vedvarende moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-49 ml/minutt) bør det monitoreres for bivirkninger relatert til lamivudin, særlig hematologisk toksisitet. Dersom ny eller forverret nøytropeni eller anemi utvikles, bør dosejustering av lamivudin foretas, og abakavir og lamivudin gis hver for seg. Se Felleskatalogtekstene for abakavir og lamivudin. Anbefales ikke ved ClCR <30 ml/minutt. Lamivudineksponeringen er imidlertid betydelig høyere hos pasienter med ClCR <50 ml/minutt.
Barn <25 kg: Ikke anbefalt. Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
Eldre >65 år: Ingen data. Forsiktighet anbefales.
Administrering Tas med eller uten mat. Svelges hele med litt vann.
Filmdrasjerte, modifiserte kapselformede tabletter, inngravert med GS FC2 på den ene siden
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler
Overfølsomhetsreaksjoner: Bærere av HLA-B*5701-allelet har økt risiko for overfølsomhetsreaksjoner for abakavir, men det kan også oppstå hos ikke-bærere. HLA-B*5701-status skal derfor alltid avklares før behandlingsstart. Pasienter med positiv HLA-B*5701-status, eller negativ HLA-B*5701-status som har hatt en mistenkt overfølsomhetsreaksjon under behandling med abakavir, skal ikke bruke Kivexa. Seponeres umiddelbart ved mistanke om overfølsomhetsreaksjon, og behandling med abakavir må aldri gjenopptas. Forsinket avbrudd i behandling etter utbruddet av overfølsomhet, kan resultere i en livstruende reaksjon. Etter en mistenkt overfølsomhetsreaksjon overfor abakavir, kan gjenopptagelse av abakavirbehandling medføre at symptomene kommer raskt tilbake (i løpet av noen timer). Tilbakefallet er vanligvis alvorligere enn den innledende reaksjonen, og kan omfatte livstruende hypotensjon og død. Symptomer på overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme når som helst under behandlingen, men er vanligst de første 6 ukene. Nesten alle overfølsomhetsreaksjoner mot abakavir omfatter feber og/eller utslett. Andre symptomer er beskrevet nærmere under Bivirkninger, bl.a. luftveissymptomer og gastrointestinale symptomer, som kan føre til feildiagnostisering av en overfølsomhetsreaksjon som luftveissykdom (lungebetennelse, bronkitt, faryngitt) eller gastroenteritt. I meget sjeldne tilfeller er det sett overfølsomhetsreaksjoner hos pasienter som gjenopptok abakavirbehandling, og som ikke hadde forutgående symptomer på overfølsomhetsreaksjon. Hvis behandlingen skal gjenopptas hos slike pasienter, må medisinsk assistanse være lett tilgjengelig. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økning i lipid- og glukosenivåene i blodet kan forekomme under antiretroviral behandling. For monitorering av lipidnivåer og glukose i blodet, vises det til etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles slik det anses klinisk hensiktsmessig. Mitokondriell dysfunksjon etter eksponering in utero: Se Graviditet, amming og fertilitet. Pankreatitt: Er rapportert. Virologisk svikt: Høy forekomst av virologisk svikt og tidlig resistensutvikling er rapportert ved kombinasjon av abakavir og lamivudin med tenofovirdisoproksilfumarat som 1 gang daglig doseringsregime. Risiko for virologisk svikt kan være høyere ved bruk av Kivexa enn ved andre behandlingsalternativer. Leversykdom: Sikkerhet og effekt er ikke kjent hos pasienter med signifikant underliggende leversykdom. Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Pasienter med nedsatt leverfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, har økt forekomst av abnormal leverfunksjon ved antiretroviral kombinasjonsbehandling, og må monitoreres. Ved tegn på forverring av leversykdom hos slike pasienter, må opphold eller seponering vurderes. Pasienter med kronisk hepatitt B eller C og som behandles med antiretroviral kombinasjonsterapi, har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Ved seponering hos pasienter som er ko-infisert med hepatitt B-virus anbefales periodisk monitorering av både leverfunksjonstester og markører for HBV-replikasjon, ettersom seponering av lamivudin kan resultere i en akutt forverring av hepatitt. Immunt reaktiveringssyndrom: De første ukene eller månedene kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå hos pasienter med alvorlig immunsvikt. Dette kan medføre alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer, f.eks. cytomegalovirus retinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumonier (PCP). Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes ev. behandles. Autoimmune sykdommer (f.eks. Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er rapportert i den immune reaktiveringsfasen. Tidspunkt for utbrudd er imidlertid variabelt, og disse hendelsene kan forekomme mange måneder etter behandlingsstart. Osteonekrose: Rapportert i særlig grad hos pasienter med fremskreden hiv-sykdom og/eller langtidseksponering overfor antiretroviral kombinasjonsbehandling. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Opportunistiske infeksjoner: Pasienter som får antiretroviral behandling kan fremdeles utvikle opportunistiske infeksjoner og andre komplikasjoner som følge av hiv-infeksjon, og bør følges nøye av leger med erfaring i behandling av hiv-sykdom. Myokardinfarkt: Observasjonsstudier har vist en forbindelse mellom myokardinfarkt og bruk av abakavir. Data fra observasjonelle kohorts og randomiserte studier kan verken avkrefte eller bekrefte en årsakssammenheng mellom abakavirbehandling og risiko for myokardinfarkt. Nødvendige forholdsregler bør tas for å redusere alle risikofaktorer som kan påvirkes (f.eks. røyking, hypertensjon og hyperlipidemi). Skal ikke tas sammen med andre legemidler som inneholder lamivudin eller emtricitabin. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Hjelpestoffer: Inneholder fargestoffet paraoransje som kan gi allergiske reaksjoner. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.
Interaksjoner
Bør unngås
J05A E - Proteasehemmere
J05A E01 - Sakinavir
J05A E02 - Indinavir
J05A E03 - Ritonavir
J05A E04 - Nelfinavir
J05A E05 - Amprenavir
J05A E07 - Fosamprenavir
J05A E08 - Atazanavir
J05A E09 - Tipranavir
J05A E10 - Darunavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A F - Nukleosid og nukleotid reverstranskriptase-hemmere
J05A F01 - Zidovudin
J05A F02 - Didanosin
J05A F03 - Zalcitabin
J05A F04 - Stavudin
J05A F05 - Lamivudin
J05A F06 - Abakavir
J05A F07 - Tenofovirdisoproksil
J05A F08 - Adefovirdipivoksil
J05A F09 - Emtricitabin
J05A F10 - Entekavir
J05A F11 - Telbivudin
J05A F12 - Klevudin
J05A F13 - Tenofoviralafenamid
J05A G - Ikke-nukleosid reverstranskriptasehemmere
J05A G01 - Nevirapin
J05A G02 - Delavirdin
J05A G03 - Efavirenz
J05A G04 - Etravirin
J05A G05 - Rilpivirin
J05A G06 - Doravirin
J05A R - Antivirale midler til behandling av HIV infeksjoner, kombinasjoner
J05A R01 - Zidovudin og lamivudin
J05A R02 - Lamivudin og abakavir
J05A R03 - Tenofovirdisoproksil og emtricitabin
J05A R04 - Zidovudin, lamivudin og abakavir
J05A R05 - Zidovudin, lamivudin og nevirapin
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
J05A R07 - Stavudin, lamivudin og nevirapin
J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R11 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
J05A R12 - Lamivudin og tenofovirdisoproksil
J05A R13 - Lamivudin, abakavir og dolutegravir
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R16 - Lamivudin og raltegravir
J05A R17 - Emtricitabin og tenofoviralafenamid
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin
J05A R20 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og biktegravir
J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
J05A R23 - Atazanavir og ritonavir
J05A R24 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og doravirin
J05A R25 - Lamivudin og dolutegravir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
J05A X - Andre antivirale midler
J05A X01 - Moroksydin
J05A X02 - Lysosym
J05A X05 - Inosin pranobeks
J05A X06 - Plekonaril
J05A X07 - Enfuvirtid
J05A X09 - Maravirok
J05A X10 - Maribavir
J05A X13 - Umifenovir
J05A X17 - Enisamiumjodid
J05A X18 - Letermovir
J05A X19 - Tiloron
J05A X21 - Pentandioinsyreimidazolyletanamid
J05A X23 - Ibalizumab
J05A X24 - Tekovirimat
J05A X25 - Baloksavirmarboksil
J05A X26 - Amenamevir
J05A X27 - Favipiravir
J05A X28 - Bulevirtid
J05A X29 - Fostemsavir
J05A X31 - Lenakapavir
Betibeglogenautotemcel B06A X02
Klinisk konsekvens
Anti-HIV-midler må unngås fra minst en måned før mobilisering av stamceller til minst 7 dager etter infusjon av Zynteglo.
Interaksjonsmekanisme
Se preparatomtale for Zynteglo og spesiallitteratur.
J05A R24 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og doravirin
J05A R25 - Lamivudin og dolutegravir
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
J01E A01 - Trimetoprim
J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater
J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim
J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim
J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim
J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim
J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim
J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim
J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved bruk av høye doser trimetoprim (10-20 mg/kg kroppsvekt/døgn) i behandlingen av Pneumocystis jirovecii og liknende infeksjoner. Ingen tiltak nødvendig ved bruk av trimetoprim i vanlige doser ved for eksempel urinveisinfeksjoner.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lamivudin. En økning på 40-50 % er beskrevet ved en trimetoprimdosering på 160 mg/d. Ved bruk av høyere trimetoprimdoser kan trolig økningen bli langt større.
Interaksjonsmekanisme
Trimetoprim hemmer utskillelse av lamivudin via transportpumper som organiske kationtransportører i nyrene. Sulfakomponenten i trimetoprim/sulfametoksazol er ikke involvert i interaksjonen.
Dosetilpasning
I følge preparatomtalen til lamivudin bør samtidig bruk med høydose trimetoprim ved Pneumocystis jirovecii og toksoplasmose unngås. Likevel kan det noen ganger være ønskelig å gi denne kombinasjonen. I ett slikt tilfelle ble lamivudindosen halvert under pågående behandling med trimetoprim.
Sellers E, Lam R, McDowell J et al. The pharmacokinetics of abacavir and methadone following coadministration: CNAA1012. Intersci Conf Antimicrob Agents Chemother 1999; 39: 663.
Ingen klinisk signifikant interaksjon mellom abakavir og lamivudin. Abakavir metaboliseres via UGT-enzymer og alkohol dehydrogenase. Samtidig administrering av induktorer eller inhibitorer av UGT-enzymer eller legemidler som elimineres via alkohol dehydrogenase kan endre eksponeringen av abakavir. Lamivudin utskilles renalt. Aktiv renal sekresjon av lamivudin i urin skjer via OCT. Samtidig administrering av OCT-inhibitorer kan øke lamivudineksponeringen. Abakavir og lamivudin metaboliseres ikke i betydelig grad via CYP450, og induserer heller ikke dette enzymsystemet. Lamivudin hemmer ikke CYP450-enzymer. Abakavir har begrenset potensiale til å hemme metabolisme mediert av CYP3A4, og har vist in vitro ikke å hemme CYP2C9 eller CYP2D6. In vitro har abakavir vist å hemme CYP1A1. Det er derfor liten risiko for interaksjoner med antiretrovirale proteasehemmere, ikke-nukleosider og andre legemidler som metaboliseres via de viktigste CYP450-enzymene. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Ved kombinasjon med kotrimoksazol øker lamivudin AUC med 40%. Det bør gå minst 2 timer mellom administrering av Kivexa og klaritromycin. Dosejustering av Kivexa ved kombinasjon med kotrimoksazol ved nedsatt nyrefunksjon. Når samtidig administrering av kotrimoksazol er nødvendig, må pasienten monitoreres klinisk. Høye doser av trimetoprim-sulfametoksazol til behandling av Pneumocystis jirovecii-pneumoni (PCP) og toksoplasmose er ikke undersøkt, og bør unngås. Lamivudin hemmer intracellulær fosforylering av kladribin in vitro, og kan medføre en mulig risiko for effekttap av kladribin. Samtidig bruk er derfor ikke anbefalt. I kombinasjon med metadon reduseres Cmax for abakavir med 35% og clearance (Cl/F) for metadon øker med 22%. Dosejustering av metadon er primært ikke nødvendig, men hos enkelte kan det være nødvendig å retitrere. AUC for abakavir øker med 41% ved kombinasjon med etanol, men dosejustering er ikke nødvendig. I kombinasjon med sorbitoloppløsning (3,2 g, 10,2 g, 13,4 g) og 300 mg enkeltdose av lamivudin mikstur, oppløsning synker AUC og Cmax for lamivudin med hhv. 14%, 32% og 36% og 28%, 52%, 55%. Unngå langvarig bruk sammen med legemidler som inneholder sorbitol eller andre osmotisk virkende sukkerholdige alkoholer (f.eks. xylitol, mannitol, laktitol, maltitol) når det er mulig. Vurder hyppigere overvåkning av virusmengden av hiv-1 når samtidig langvarig bruk ikke kan unngås. Abakavir hemmer CYP1A1 in vitro. Samtidig administrering av en enkelt dose av riociguat (0,5 mg) til hiv-pasienter som mottar en kombinasjon av abakavir/dolutegravir/lamivudin (600 mg/50 mg/300 mg en gang daglig) ga ca. 3 ganger høyere riociguat AUC(0-∞) enn hos friske forsøkspersoner. Det kan være nødvendig å redusere riociguatdosen. Se preparatomtalen for ytterligere informasjon om interaksjoner.
Graviditet, amming og fertilitet
Abakavir
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist fosterskadelige effekter. Se Antivirale midler (Link)
Lamivudin
Ingen holdepunkter for skadelige effekter. Se Antivirale midler (Link)
Relative doseverdier: Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2-5 %), moderat (5-10 %) eller høy (10-50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.) Over 3-4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
Relative doseverdier: Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2-5 %), moderat (5-10 %) eller høy (10-50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.) Over 3-4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
Overgang til morsmelk er moderat. Se Antivirale midler (Link)
GraviditetFor abakavir er det sett toksisitet for embryoet under utvikling og fosteret hos rotte, men ikke hos kanin. For lamivudin er det sett økning i tidlig embryodød hos kanin, men ikke hos rotter. Abakavir og lamivudin kan hemme cellulær DNA-replikasjon, og abakavir er vist karsinogent i dyremodeller. Klinisk relevans av disse funnene er ukjent. Det foreligger ingen data på bruk av Kivexa hos gravide. Abakavir og lamivudin krysser placenta. Risikoen for medfødte misdannelser eller føto-/neonatal toksisitet hos mennesker er ikke sannsynlig basert på data fra gravide behandlet med abakavir eller lamivudin. Hvis pasienter som er smittet med hepatitt og samtidig behandles med lamivudin blir gravide, skal det tas hensyn til muligheten for tilbakefall av hepatitt ved seponering av lamivudin. Nukleosid- og nukleotidanaloger kan påvirke mitokondriefunksjonen i varierende grad, noe som er mest tydelig med stavudin, didanosin og zidovudin. Mitokondriell dysfunksjon er sett hos hiv-negative spedbarn eksponert in utero og/eller postnatalt for hovedsakelig regimer som inneholder zidovudin. Disse funnene påvirker ikke gjeldende nasjonale retningslinjer for bruk av antiretroviral behandling til gravide for å forhindre vertikal overføring av hiv.
AmmingAbakavir og lamivudin utskilles i morsmelk. Ingen tilgjengelige data angående sikkerhet ved bruk av abakavir og lamivudin hos spedbarn <3 måneder. For å unngå at spedbarnet smittes anbefales det at hiv-smittede kvinner ikke ammer.
FertilitetDyrestudier indikerer ingen effekt på fertilitet.
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
For mange av bivirkningene er det uklart om de skyldes abakavir, lamivudin, andre legemidler som tas samtidig eller den underliggende sykdommen. Sikkerhetsprofilen hos barn er lik den hos voksne.
Anemi (i noen tilfeller alvorlig), nøytropeni (i noen tilfeller alvorlig), trombocytopeni
Lever/galle
Forbigående økning i leverenzymer (ASAT, ALAT)
Sjeldne
Gastrointestinale
Tilfeller av pankreatitt, økt amylase i serum
Hud
Angioødem
Lever/galle
Hepatitt
Muskel-skjelettsystemet
Rabdomyolyse
Svært sjeldne
Blod/lymfe
Erytroaplasi
Nevrologiske
Tilfeller med perifer nevropati (eller parestesi)
Stoffskifte/ernæring
Laktacidose
Vær spesielt oppmerksom på følgende bivirkninger/parametre og se under Forsiktighetsregler hvordan disse skal håndteres: Overfølsomhetsreaksjoner, metabolske parametre, osteonekrose og immunrekonstitusjonssyndrom.
Vær spesielt oppmerksom på følgende bivirkninger/parametre og se under Forsiktighetsregler hvordan disse skal håndteres: Overfølsomhetsreaksjoner, metabolske parametre, osteonekrose og immunrekonstitusjonssyndrom.
Toksisitet: Barn: <300 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 6 g ga ingen symptomer.
Klinikk og behandling: Se Nukleosid og nukleotid revers transkriptasehemmere, J05A F
J05A F06
Abakavir
J05A F06
Abakavir
Toksisitet: Barn: <300 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 1,8 g/døgn ga ingen symptomer.
Klinikk og behandling: Se Nukleosid og nukleotid revers transkriptasehemmere, J05A F
Lamivudin er dialyserbar og kontinuerlig hemodialyse kan forsøkes, men behandlingen er ikke undersøkt. Pasienten bør overvåkes og gis støttende behandling.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeAbakavir og lamivudin er potente og selektive hemmere av hiv-1- og hiv-2. Metaboliseres intracellulært til lamivudin-TP og karbovir-TP som hemmer hiv-revers transkriptase og gir kjedeterminering av viralt DNA. Høy grad av synergisme med kombinasjon av lamivudin og zidovudin, der replikasjon av hiv i cellekultur hemmes. Abakavir utviser synergi in vitro i kombinasjon med nevirapin og zidovudin, og additiv effekt i kombinasjon med didanosin, stavudin og lamivudin. Hiv-1-resistens mot lamivudin in vitro involverer utvikling av en M184I eller M184V (mer vanlig) aminosyreforandring. In vitro-data antyder at fortsatt lamivudinbehandling kan gi gjenværende antiretroviral aktivitet. Initiering av behandling med følsomme nukleosid revers transkriptasehemmere bør imidlertid alltid foretrekkes fremfor å opprettholde lamivudinbehandlingen. Fortsatt lamivudinbehandling bør kun vurderes i tilfeller der ingen andre aktive nukleosid revers transkriptasehemmere er tilgjengelige. Viral resistens overfor abakavir er forbundet med spesifikke genotypiske forandringer i revers transkriptases kodon M184V, K65R, L74V og Y115F. Dette utvikles relativt langsomt, og krever flere mutasjoner for en klinisk relevant stigning i EC50 i forhold til villtype-virus. Fenotypisk resistens mot abakavir krever M184V med minst en annen abakavir-selektert mutasjon, eller M184V med flere tymidinanaloge mutasjoner. Fenotypisk kryssresistens mot andre nukleosid revers transkriptasehemmere med M184V eller M184I-mutasjon alene er begrenset. Zidovudin, didanosin, stavudin, og tenofovir opprettholder antiretroviral aktivitet mot slike hiv-1-varianter.
AbsorpsjonHurtig og god. Biotilgjengelighet av peroralt abakavir og lamivudin hos voksne er hhv. 83% og 80-85%. Biotilgjengelighet av lamivudin (ca. 58-66%) er lavere og mer variabel hos barn <12 år. Tmax for av abakavir og lamivudin er hhv. 1,5 time og 1 time.
ProteinbindingBegrenset til moderat omfang (49% abakavir, 36% lamivudin).
FordelingGjennomsnittlig Vd for abakavir og lamivudin gitt intravenøst er hhv. 0,8 liter/kg og 1,3 liter/kg. Lamivudin har lineær kinetikk innenfor terapeutisk doseområde. Data viser at abakavir og lamivudin penetrerer sentralnervesystemet og går over i cerebrospinalvæsken. Abakavirs fordelingsforhold mellom CSF og plasma AUC er 30-44%. Gjennomsnittlig forhold av CSF/serum lamivudinkonsentrasjon 2-4 timer etter peroral administrering er omtrent 12%.
HalveringstidCa. 1,5 time for abakavir, ca. 18-19 timer for lamivudin.
MetabolismeAbakavir: Ca. 66% omdannes i lever.
UtskillelseLamivudin: Primært uforandret via nyrene; systemisk clearance ca. 0,32 liter/time/kg. Abakavir: Metabolitter og uomdannet abakavir utgjør 83% av inntatt dose. Resten elimineres i feces.
J05A F06
Abakavir
PNEC: 560 μg/liter
Salgsvekt: 212,3172 kg
Miljørisiko: Bruk av abakavir gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Abakavir har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Abakavir er potensielt persistent.
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Miljøinformasjonen (datert 17.02.2021) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Miljørisiko: Bruk av lamivudin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Lamivudin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Lamivudin brytes ned i miljøet.
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Miljøinformasjonen (datert 28.07.2022) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet
2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
19.08.2022
Sist endret: 01.11.2022 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)